back

Spm. 25 & Spm.36

next

 

Spm. 25

Har Imamens representative (fuqaha) direkte kontakt med han når det gjelder veiledning og instruksjoner? Har Al-Mahdi (as) noen gang blitt sett av noen etter den Lille Okkultasjonen?

 

Ingen har makt til å se Al-Mahdi (as) under den store Okkultasjonen. Okkultasjon betyr at en ikke har tilgang til alle. På den andre siden er det ett av privilegiene til Imamen å kunne møte sine representanter der han anser det nødvendig, for å avklare og forklare enhvert ideologisk eller rettsvitenskaplig tema som er utenfor de vanlig dødeliges fatteevne. Derfor er det ikke akseptert hvis noen hevder å ha sett Imamen, men muligheten kan ikke utelukkes. Det er mest sannsynlig mennesker som har en spesiell audiens med Imamen. Disse audiensene er vanligvis nevnt i autentiske Shi’ah doktriner.(63)

 

 

Spm. 26

Hvordan ser Shi’ah på (areeza) det å skrive brev til Al-Mahdi (as)?

 

Å skrive til Imamen i form av areeza er en annen måte å bruke en (waseela) kanal. Selv om dette har vært populært bland legfolk, har det ikke vært vanlig praksis blant Shi’ah lærde. Det å skrive til Imamen gjennom areeza er et valg en tar uten legal støtte. (64) Det er en praksis som reflekterer håpet noen mennesker har til å få noe håndfast. Håp er nøkkelen til alle miraklene vi opplever. Oscar Wilde, den Anglo- Irske skuespillerforfatter og poet skrev i sin bok " Balladen om å lese Mål", der han påpekte det vitale springende punkt: " Noe var dødt i oss alle, og det som var dødt var håpet".(65) Hvis noen mister håper vil han miste alt. Derfor forbyr ikke Shi’ah lærde å praktisere dette.

 

 Spm 27

Hvordan kan Al-Mahdi (as) være i live de siste ti århundrer? Hvordan kan han være udødelig?

 

Den Hellige Koran sier:

 

Enhver sjel må smake døden, så skal du komme tilbake til Oss. (66)

 

I et Maltesisk ordtak (Qwiel Maltin) leser vi følgende ord: "Quddiem il- mawt kulhadd xorta", som betyr: Vi er alle like innfor døden. Altså, det er ingen unntak - Al-Mahdi (as) er ikke udødelig; han vil også dø. Forskjellen mellom han og andre dødelige er lengden av hans liv. Derfor kan vi stille spørsmålet på en annen måte: Er det mulig for et menneske å fortsatt være i live i mer enn 1175 år? Det er et oppsiktsvekkende livsløp, da det faktisk er fjorten ganger lenger enn det vanlige livsløpet til et menneske fra fødsel til død.

Når en stiller et slikt spørsmål hevder man faktisk at det er umulig å ha et så langt liv. Vi skal se litt nærmere på motstanden, og vi ser da at ordet "umulig" er relativt.

Dets mening er bare i forhold til noen personer, steder og tider. Det som er umulig for noen personer trenger ikke å være umulig for en annen. Det som er umulig ett sted trenger ikke å være umulig andre steder, og det som er umulig på et tidspunkt kan helt klart være mulig på et annet tidspunkt. Det finnes ikke mangel på bevis for å illustrere den relative virkeligheten for termen "umulig".

Muligheten av en ting kan være innen en av tre kategorier: Praktisk mulighet, vitenskapelig mulighet og logisk mulighet.

Det å reise over havet, det å nå bunnen av en sjø, og å reise til månen er alle praktiske muligheter. Slike ting trenger ikke være mulig for de fleste mennesker, men det er mennesker som har klart disse tingene på en eller annen måte. Disse tingene var helt utenkelige tidligere og hvis noen hadde prøvd å diskuterer muligheten for slike ting før, ville alle trodd han var dum.

Med vitenskapelig mulighet mener vi at det må være visse ting som ikke nødvendigvis er gjennomførbare i nåværende omstendighet, men at det ikke eksisterer noe vitenskapelig grunn til rettferdig å avvise gjennomføring av denne handling, gitt de rette omstendighetene. Selv om det ikke finnes noen mulighet for å gjøre denne spesielle tingen nå, indikerer vitenskapen at det er en mulighet på et senere tidspunkt. For eksempel eksisterer det ingen vitenskapelig grunn til å nekte muligheten for mennesker til å reise til Venus, selv om det opp til nå ikke har vært mulig for noen å dra til en planet så langt unna, enda vi vet at forskjellen mellom en landing på Venus ikke skiller seg mye fra en landing på månen. Det er bare et spørsmål om å overvinne vanskelighetene som kommer med at avstanden er såpass mye større. Derfor kan vi si at det er vitenskapelig mulig å dra til Venus, selv om det rent praktisk fortsatt ikke er mulig. Og motsatt er det vitenskapelig umulig å dra til solen fordi vitenskapen ikke har noe håp om at det noen gang vil bli mulig å lage et skjold som kan stå mot varmen i sola.

Men logisk mulighet mener vi at, basert på selvinnlysende regler, sier vår sunne fornuft at en ting ikke er umulig. Det er logisk umulig å dele tre appelsiner opp i to like store parter uten å skjære i noen av de. Det er selvinnlysende at siden tre er et oddetall, kan det ikke deles inn i to hele tall. Men en mann som går inn i flammen uten å bli brent, eller som drar til sola uten å kjenne varmen, er ikke logisk umulig, for det er ikke selvmotsigende å anta at varme ikke kan gå fra et legeme med høyere temperatur til et legeme med lavere temperatur. Bare erfaring har bevist at hvis to legemer blir blandet eller plassert sammen, vil varme gå fra det ene legemet med høyest temperatur til det legeme med lavest temperatur helt til begge legemene har lik temperatur.

Spillrommet i den logiske muligheten er større enn det i den vitenskapelige muligheten, og spillrommet i den vitenskapelige muligheten er videre enn det i den praktiske muligheten. Det er ingen tvil om at det, at en person kan forbli levende gjennom tusener av år, ikke er logisk umulig, for det er ikke noe irrasjonelt eller selvmotsigende med det. Konseptet med "liv" sier ikke noe om død etter åtti år. Det må innrømmes at et så langt liv ikke er så praktisk som å senkes til bunnen av havet eller stige opp til månen. Til tross for nåtidens vitenskapelige fasiliteter er det enda ikke mulig å forlenge menneskelivet med flere hundre år. Selv de med alle vitenskapelige fasiliteter til sin disposisjon, og som er de som ønsker mest av alle å forlenge livet klarer det ikke. Så til den vitenskapelige muligheten; Det eksisterer ikke noe som rettferdig kan benekte det fra et teoretisk synspunkt. Det som virkelig er temaet her er den fysiologiske forklaringen på cellenes aldring. En må avgjøre om det eksisterer en naturlov som sier noe om hvilke menneskelige celler og vev som, etter å ha nådd full utvikling, automatisk begynner å stivne og degenerere til de slutter å virke. Hvis det ikke eksisterer en slik lov, må en si at muligheten for at det er en ytre omstendighet som fører til degenerering av cellene, slik som mikrober og gift som infiltrerer kroppen gjennom forurenset mat, usunt arbeidsmiljø eller en annen grunn er til stede. Det er et spørsmål som vitenskapsmenn kjemper med nå, og som de intenst forsøker å finne et svar på.

Akkurat nå finnes det mer enn en vitenskapelig forklaring for aldring av celler. Men hvis vi aksepterer synspunktet at degenerering forårsakes av ytre påvirkning, betyr det at hvis vevet til en menneskekropp kunne bli skilt fra disse spesielle innflytelsene, ville det teoretisk være mulig å forlenge livet, og å forsinke senilitet.

Det andre synet ser ut til å mene at levende celler og vev er styrt av naturlover, og at de bærer med seg frøene som fører til deres egen fullstendige utmattelse. De følger sine naturlover, og går gjennom de forskjellige stadiene av elde og senilitet, og slutter til sist å virke.

Selv om vi aksepterer dette synet, betyr ikke det at naturlovene ikke er fleksible. Vi ser i våre ordinære liv at dette har blitt bekreftet av vitenskapelige laboratorier der de har observert at senilitet er et fysiologisk fenomen som noen ganger kommer tidlig, og andre ganger kommer sent.(67) Hvis vi vil forstå det vitenskapelige definisjonen av senilitet, finner vi at det ikke er noe mer enn :"Utmattelse og degenerering forårsaket av elde."(68) Denne definisjonen gir ikke noe grunnlag for et bevis på at det er umulig for et menneske å leve lenge. Det er faktisk allment kjent at fysiologer, gjennom observasjoner, har bekreftet at mange menn godt opp i årene fortsatt innehar en myk og smidig kropp, og at de ikke innehar noen av lidelsene som er vanlig med alderdom. Det er på bakgrunn av fleksibiliteten av denne naturloven at vitenskapsmenn har lykkes med å forlenge liv hos noen spesielle dyr, med flere hundre ganger det normale alderen gjennom kunstig å kreere omstendigheter for å forhindre og forsinke senilitet.

I tusenvis av år har menneskene strebet etter å forsinke døden som er et forutbestemt fenomen. Gjennom det siste århundrene har forsøkene til alkymistene vært å finne en eliksir til liv, men alt har endt i fiasko. På slutten av det nittende århundre har vitenskapelig fremgangen sett på håpet med et langt liv med nye øyne, og det er mulig at denne drømmen i den nærmeste fremtid kan bli en realitet. I denne forbindelse har vitenskapsmenn måtte ty til eksperimentering på dyr. Dr. McKee, en fremragende ekspert ved Cornell Universitetet, og Alex Komfort ved Universitetet i London har foretatt eksperimenter i forbindelse med mat og senilitet. Alex Comfort klarte gjennom sine eksperimenter å øke alderen på en gruppe mus med femti prosent. Et annet studie gjennomført at en annen Amerikansk ekspert, Richard Rothscild, varte i over fire år, og handlet om å øke livslengden til mus ved å bruke metyl amino- etanol under perioden av eksperimentet. Dette forlenget livet til musene med mellom 6 til 49 prosent. Når samme eksperimentet ble utført på mygg, gav resultatet en økning på livslengden med 300 prosent.(69)

På bakgrunn av disse studiene kan vi si at vitenskapsmenn har klart å motbevise den antatte ubøyeligheten i naturlig senilitet. De har gjort det klart at det å utsette senilitet er vitenskapelig mulig, og at nåtidens vitenskap ikke klarer å utføre dette programmen på mennesker kun fordi det er store vansker med å kreere et kontrollert miljø for dem.

Et annet eksempel det er verdt å nevne er en rekke eksperimenter som ble utført av en gruppe vitenskapsmenn ved Rockefeller Institute i New York i 1912, der de tok for seg visse deler av planter, dyr og mennesker. Disse vitenskapsmennene var Dr. Alex Carl, Dr. Jack Lope og Dr. Warren Lewis og hans hustru. Blant eksperimentene som ble utført var det ett som direkte behandlet nervene, musklene, hjertet, huden og nyrene til et menneske. Disse organene hadde blitt fjernet fra menneskekroppen. Det ble konkludert med av vitenskapsmennene at disse organene kunne fortsette å leve nesten evig, så lenge de ble ernært riktig, og så lenge de ble beskyttet fra negative eksterne krefter, som mikrober og andre hindringer som kan forhindre veksten av disse organene. Videre ble det hevdet en påstand om at cellene ville fortsette å gro normalt under det nevnte miljø, og at nivået av vekst var direkte relatert til den næring som ble gitt. Aldring hadde ingen effekt på disse organene, og de vokste hvert år uten noen tegn på nedbryting eller aldring. Vitenskapsmennene konkluderte med at disse organene ville fortsette å vokse så lenge vitenskapsmennene orket å utføre eksperimentet, og ikke ble utslitte.

Hvis vi undersøker temaet mer, ser vi at de nåværende vitenskapsmennene ikke setter noe grense for et menneskes livslengde, men anser et veldig langt liv til å være innenfor området av naturlige muligheter. Hvis vi bare ser et kort liv for menneskene, er det fordi vi ikke er klar over mekanismene i vår egen eksistens. Som et resultat gjør vi konstant harme til vår egen kropp og sjel. Men med fordelen av kunnskap om vår egen kropps mekanisme, kan vi forlenge våre liv. Dette sees klart i aldersstatistikken av mennesker. I England var gjennomsnittsalderen på menn i årene 1838 og 1845 39.91 år, og for kvinner 41.85 år. I 1937 var gjennomsnittsalderen for menn økt til 60, og for kvinner til 64. På den samme måte i Amerika i 1901 var gjennomsnittsalderen for menn og kvinner respektive 48 og 51 år, mens i 1944 hadde disse gått opp til 63,5 og 69.(70)

Noen av vitenskapsmennene som har diskutert langlivetheten til mennesker på forskjellige måter har kommet til det samme resultatet. Den Tyske lærdmannen, Dr. Weisman sier:

 

Døden er ikke nødvendigvis en naturlov, og i naturens verden er det både evig liv og forbigående liv. Det som er naturlig er et evig liv. I vår tid har et menneskes livslengde økt, og det er ingen grunn til å si at det ikke skal fortsette å øke, og tillate mennesket til å leve i ni århundrer.(71)

 

Yuri Fialkov, professor i teknologi i Kiev sa:

 

Et atom, som lager basisen på materier, er evig, og kan aldri ødelegges av seg selv, gitt at det ikke blir ødelagt av ytre krefter. Også cellen, som er basis for levende vesener, er evig, under forutsetning av at de blir ernært daglig, og at de ikke blir ødelagt av ekstrem kulde eller hete.(72)

 

Mennesket skulle leve evig, og aldri dø, for en levende celle er for evig i live.(73) Jean Rostand, den kjente biologen sa:

 

Jeg erkjenner at det eksisterer naturlige faktorer av aldring i menneskets værende, men mange av menneskets celler er det ikke mulig å ødelegge, og man kan ikke si at evige celler kan lage dødelige kropper.(74)

 

Oppmerksomheten til disse temaene viser at den moderne kunnskap ikke bare avviser ideen om at et langt livsløp er uforenelig med kroppens mekanisme, men til og med anser et kort liv som noe unaturlig.

I følge en ny undersøkelse, publisert av Reyuters i Februar 2000, sier en gruppe vitenskapsmenn at de tror det er en forbindelse mellom langlivethet og emotionell optimisme. Martin Mariota - en fysiolog fra Universitetet i Pennsyvania - har etter tretti år med forskning på 839 mennesker i Minnesota kommet til den konklusjon at en optimist har 19 % mindre sjanse til å dø tidlig enn en pessimist.(75)

I vår tid har vi hørt om aldre flere ganger den vanlige livslengden, som den 207 år gamle mannen i Sør Amerika,(76) Sayed Abu- Taleb Musair Farsi, som levde i 101 år,(77) Mohammad Bahger Oghlu som levde i 184 år,(78) Shir Aliov fra Caucasus som ble 168 år,(79) Hatin Nin,(80) Luisa Trosko og Teps Abzip ble alle 180 år og Sayed Ali Kutahi ble 185 år.(81)

Konklusjonen blir: Kan man leve så lenge, kan man også leve lenger. Problemet er at det har eksistert så få mennesker med et så langt liv. Men sjeldenhet er ikke et bevis på umulighet. Genier er sjeldne, med det betyr ikke at talenter som Einstein eller Edison ikke eksisterte.

Hvis vi ser på spørsmålet om Al-Mahdi (as) sin alder i lys av det vi har diskutert her, ser det verken rart eller overraskende ut. Det har blitt bevist at et så langt liv både er logisk og vitenskapelig mulig, og vitenskapsmenn har arbeidet for å snu denne muligheten til realitet. Alt som ser ut til å være overraskende er at Al-Mahdi (as) har fått et så langt liv før vitenskapsmennene har klart å snu sin teoretiske mulighet til en praktisk mulighet. Det fenomenet kan sammenlignes med oppdagelsen av en kur for kreft og hjerneblødning før vitenskapen hadde gjort en oppdagelse.

Hvis vi spør hvordan Islam, som fastsatte alderen til den Ventede Frelser, kunne komme vitenskapen i forkjøpet på dette området, er svaret enkelt. Dette er ikke det eneste området der Islam har kommet vitenskapen i forkjøpet. Den Islamske sharia som en helhet innledet moderne vitenskap, og gikk foran den naturlige utviklingen av menneskenes tenking med mange århundrer. Islam har allerede presentert, for praktisk anvendelse, lovene som vitenskapen har brukt hundrevis av år for å oppdage. Den har lagt fram doktriner og visdom som vitenskapen bare nylig har bekreftet. Den avslørte hemmeligheter om universet, som ingen kunne tenke på den tiden at var virkelig, og som ikke ble bekreftet av vitenskapen før lenge senere. Hvis vi tror på dette, så er det ikke mye for Allah, den Opphøyde (swt), til å forutse vitenskap i planleggingen av livet til Al-Mahdi (as). Vi har kun snakket om de aspektene av forutsigelse som vi kan se direkte. Koranen og Sunnah har fortalt oss at noen mennesker har hatt et eksepsjonelt langt liv i denne verden. Et eksempel er Profeten Noah (as) som ifølge Koranen var profet i 950 år (29;14). Siden han mest sannsynlig ikke var profet fra begynnelsen av livet, vet vi at hans liv må ha vært lenger enn dette. Koranen har også referert et annet eksempel med Profeten Jonas (as) der det sier at han kunne ha blitt inne i magen til Fisken til Dagen for Oppstandelse (37; 44).

Livslengden til Al-Mahdi (as) på flere århundrer er ytret i forskjellige tradisjoner og ahadeeth, og er anset som å være en av Al-Mahdis (as) spesielle karakteristika. Imam Sajjad har sagt_ "I Al-Mahdi (as) er det en kvalitet fra Noah, og det er lengden av hans liv.(82) Imam Ridha sier noe lignende om Al-Mahdi (as): "Han har et langt liv og et ungt ansikt, og en som ser han vil ta han for en mann på førti eller yngre, og et av hans andre tegn er at han ikke bli gammel før Gud befaler det".(83) Muslimer tror også at Profeten Jesus (as) fortsatt er i live. Han er nå mer enn 2000 år gammel. Ifølge Muslimsk tro vil han komme tilbake til jorden, og vil be bak Al-Mahdi (as).

Elijah (Al-Khidr) (as) er et annet eksempel på noen som Muslimer fortsatt tror er i live. Koranen forteller hans historie med Moses (as) og sier at han levde samtidig med Profeten. Dette betyr at nå er Elijah (Al-Khidr) (as) mer enn 3000 år gammel. Hans sak er lik Al-Mahdis (as). Allah (swt) har helt klart evnen til å gi han et veldig langt liv, men han har også lagt klart en død for alle, inkludert de individene som er nevnt ovenfor. Konklusjonen er at uansett hva som har blitt hevdet her i disse eksemplene vil bli sagt her igjen.

For å summere opp må vi si at det er både logisk, vitenskapelig og historisk mulig å forlenge liv, selv om vitenskapen så langt ikke har klart å reprodusere disse fenomenene selv.

 

 

Spm. 28

Hvorfor har naturlovene blitt forlatt til fordel for denne spesielle personen? Er det ikke mulig at den som skal bringe rettferdighet og likhet til denne verden kan bli født på vanlig måte før den utpekte dagen, og vokse som andre mennesker?

 

Det er sant at når det gjelder erfaring, samt de eksperimenter utført til nå gir hodebry til vitenskapsmenn, når det gjelder det lange livet gitt av Allah (swt) til Al-Mahdi(as). Det virker veldig uvanlig. Men hans rolle i revolusjoneringen av verdensordenen og gjenoppbyggingen av hele systemet basert på rettferdighet og sannhet er så ekstraordinært, at det aldri har blitt opplevd i historien. Det bør ikke være overraskende at det i forberedelsene til sitt arbeid må forekomme noen uvanlige og ekstraordinære hendelser, som for eksempel et uvanlig langt liv. Uansett hvor ugjenkjennelige disse hendelsene er, er de ikke mer uvanlige enn det store arbeidet som Al-Mahdi (as) skal utføre på den utpekte dagen. Hvis vi kan forstå alvoret i dette arbeidet, kan vi også forstå hans lange liv. Siden oppgaven i hans liv ikke har noen presidens i historien, har heller ikke hans liv noen presidens.

Man kan lurer på om det er en ren tilfeldighet at begge de to menneskene som påtok seg å rense den menneskelige sivilisasjonen fra alle dens urenheter, og å rekonstruere verden, skulle ha et veldig langt liv, flere ganger det vanlige. En av de spilte sin rolle i fortiden. Det var Noah (as). Om han sier Koranen at han levde blant sine folk i 950 år. Han rekonstruerte verden etter Oversvømmelsen. Den andre skal utføre sitt arbeid i fremtiden, og han er Al-Mahdi (as), som allerede har levd bland sitt folk i mer enn tusen år. Det er forutbestemt at han skal utføre sitt arbeid på den angitte dagen, og igjen bygge verden på ny. Hvordan har det seg at vi kan aksepterer det lange livet til Noah (as), som levde i minst tusen år, men samtidig nekte for at det er mulig for Al-Mahdi(as)?

Vi har kommet fram til at det er vitenskapelig mulig å ha et langt liv, men la oss anta at det ikke er slik, og at loven om senilitet er ubønnhørlig, og ikke kan trosses verken i dag eller i fremtiden. Alt dette betyr er at et liv som strekker seg over flere århundrer, slik som livet til Noah (as) og Al-Mahdi (as) strider mot naturlovene som er etablert av vitenskapen gjennom moderne eksperimentering og forskning. Men det gjenstår fortsatt en mulighet , og det er at et slikt langt liv kan forekomme som et resultat av et mirakel. Et mirakel vil overgå enhver naturlov for å kunne bevare livet av en spesiell person som har blitt betrodd et himmelsk oppdrag. Dette mirakelet er ikke unikt, heller ikke er det fremmed for Muslimsk tro utledet fra teksten i Koranen og Sunnah. Loven om alderdomssvakhet er ikke mer ubøyelig enn loven om utveksling av varme, som sier at varme overføres fra ett legeme som har en høyere temperatur til et legeme som har en lavere temperatur. Denne loven ble stanset for å beskytte Abraham når han ble kastet inn i brennende ild, for dette var den enesete måten å bevare hans liv. Den Hellige Koran sier : "Vi sa: O ild, vær kjølig og fredfull for Abraham" (21; 69), og Abraham kom ut av flammene uten et merke.

I mange andre tilfeller har naturlovene blitt fjernet for å bevare Profeter og andre Guddommelige oppnevnte Budbærere. Sjøen delte seg for Moses. Det så ut for Romerne at de hadde fanget Jesus (as), men det hadde de ikke. Profeten Mohammad (s) flyktet fra sitt hus mens det var omringet av en mobb fra Qurayash, og andre Arabiske stammer da de ventet på muligheten til å drepe Han (s). Allah (swt) skjulte han, slik at Quraishitene ikke kunne se han når han gikk gjennom deres leir. I disse tilfellene har naturlovene blitt opphevet for å verge menneskers liv det Guddommelige Visdom ønsket å bevare. Angrepet på cellenes aldring kan like enkelt oppheves. Drøftingene ovenfor gir oss en generell konklusjon: Uansett når det er nødvendig å bevare et av livene til de utvalgte tjenerene til Allah, for å hjelpe han i å gjennomføre sitt oppdrag, har Guddommelig Nåde grepet inn for å beskytte han, og en av naturlovene har blitt opphevet. På den andre siden, hvis hans oppdrag ender, og det han har blitt pålagt å gjøre av den Allmektige har blitt utført, møter han sin død helt ifølge naturlovene, eller han blir en martyr.

I denne forbindelse blir vi vanligvis konfrontert med følgende spørsmål:

Hvordan kan en naturlov oppheves, og det obligatoriske forholdet mellom forskjellige fenomen opprettholdes?

Vil ikke en slik opphevelse stå i kontrast til vitenskapen som har oppdaget at en lov bestemmer obligatoriske forhold basert på eksperimentering og undersøkelser?

Vitenskapen selv har gitt et svar på disse spørsmålene. Den har allerede gitt opp ideen om tvang når det gjelder naturlover. Den sier bare at disse lovene er oppdaget på bakgrunn av systematiske observasjoner og eksperimenter. Når det er observert at et fenomen uforanderlig følger et annet blir denne uforanderlighet behandlet som en naturlov. Men vitenskapen hevder ikke at det eksisterer et bindende og obligatorisk forhold mellom noen fenomen, fordi det uforanderlige er en faktor som ikke kan bli bevist gjennom eksperimenter og vitenskapelige metoder. Moderne vitenskap bekrefter at en naturlov som er definert av det kun snakker om en uforanderlig sammenheng mellom to fenomener, og er ikke opptatt av noen form for tvungen forhold mellom dem.

Derfor, hvis et mirakel skjer, og det naturlige forholdet mellom to fenomener forsvinner, betyr det ikke at det fører til at forholdet når det gjelder det tvungne forsvinner.

Faktisk vil et mirakel, sett i et religiøst lys, være enklere å forstå, sett gjennom den moderne vitenskapens teorier, siden det klassiske synspunktet av tilfeldige forbindelser seirer. I følge de gamle teoriene var det antatt at fenomen var uten unntak forbundet med hverandre, og må ha et uunngåelige forhold seg imellom, og dette betydde igjen at deres separasjon fra hverandre var ufattelig. På den andre siden, sier den moderne vitenskap at dette har blitt forandret til en lov om sammenhenger og uunngåelige rekkefølger.

Derfor trenger ikke et mirakel å komme i konflikt med uforanderlighet lenger. Det er bare en eksepsjonell tilstand av den uunngåelige sammenheng og rekkefølge.

Vi er enige i det vitenskapelige synspunktet som sier at moderne vitenskapelige metoder ikke kan bevise eksistensen av et uunngåelig forhold mellom hvilket som helst to fenomener. Men vi mener også at det fortsatt må være en forklaring på uunngåeligheten, sammenhengen og rekkefølgen. Siden dette kan forklares på bakgrunn av teorien om den reelle uunngåeligheten, kan det også forklares med at vi antar at det er Visdommen til Organisatoren av universet som krever et spesielt fenomen til å være uunngåelig i samhandling med noen andre fenomener, og at i noen spesielle tilfeller kan den samme visdommen kreve at de skal være et unntak. Slike eksepsjonelle tilfeller kaller vi mirakler.

La oss nå se på spørsmålet om hvorfor Allah (swt) så gjerne vil forlenge livet til Al-Mahdi (as), slik at selv naturlovene blir opphevet for hans skyld. Er det ikke lurt å overlate lederskapet på den oppnevnte dagen til en person som er født i fremtiden, og oppdratt i følge den tids ønsker? Hvordan rettferdiggjøres denne lange Okkultasjon?

De fleste som stiller dette spørsmålet ønsker ikke et svar basert kun på tro. Det er ikke nok å si at vi tror at det er slik. Hva slike etterforskere virkelig forventer er en fornuftig og sosial forklaring på Al-Mahdis (as) stilling i lys av håndgripelige bevis på det som skal komme gjennom Al-Mahdi (as).

La oss legge til side de kvalifikasjonene vi tror at den Ufeilbarlige Imamen (as) må inneha en liten stund, og heller stille følgende spørsmål: Er det sannsynlig, sett i lys av tidligere erfaringer, at den leder- utpekes lange liv vil bidra til hans suksess, og vil gjøre han bedre i det arbeid han skal utføre?

Vårt svar på dette spørsmålet er bekreftende. For det første ser vi at en stor revolusjonær endring krever av sin leder å inneha en unik mental kaliber. Han må være bevisst sin egen overlegenhet, og ubetydeligheten av det innviklede system han ønsker å felle. Jo mer bevisst han er på ubetydeligheten av det korrupte samfunn han skal kjempe mot, jo mer forberedt vil han være rent psykisk når det gjelder å kjempe en krig til seieren er vunnet.

Det er innlysende at dimensjonen av hans mentalitet må være proposjonert med dimensjonen av de endringene han skal gjennomføre, og i samme dimensjon som det sosiale systemet som skal bli eliminert. Jo mer utviklet og dyptgående dette systemet er, jo større psykisk styrke trenges.

Hans misjon er å revolusjonere jorden, fylt med urettferdighet og undertrykkelse, og å etablere en radikal endring i dens kulturelle verdier og forskjellige systemer. Det er helt naturlig at det skal bli betrodd en person med en mental kaliber høyere enn noen andre i hele eksistensen, og som ikke har blitt født og oppdratt under innflytelse av det samfunn han skal styrte, og erstatte med en kultur med rettferdighet. En som er oppdratt i skyggen av et dyptgående og verdensdominerende kultur vil naturligvis være imponert og skremt av det, siden det er den eneste kulturen han har sett, og som han har blitt influert av siden han ble født.

Men tilfellet vil være annerledes med en person som har levd lenge, og har en lang historisk bakgrunn. Som har vært vitne til flere store kulturer som har fulgt etter hverandre. Kulturer har oppstått og falt i grus. Han har sett de store historiske hendelsene med egne øyne. Det vil være annerledes for en som har vært samtidig med alle stadiene i en utvikling av en kultur en kultur som er det siste kapittellet i menneskenes historie før den oppnevnte dagen, og som har sett alle verdens opp- og ned- turer. En slik person, som selv har levd gjennom alle disse stadiene, veldig forsiktig og oppmerksom, er utstyrt til å se at kulturen han må kjempe mot i sine historiske perspektiver, og blir ikke skremt av dens størrelse. Han ser ikke på det som en uforanderlig skjebne.

Hans holdning vil ikke være lik holdningen til Jean Jacqes Rousseau (1712 - 1778) når det gjelder det franske monarkiet. Rousseau skalv bare ved tanken på at Frankrike skal være uten en konge, til tross for at han var en stor forkjemper for politisk revolusjon sett fra et intellektuelt og filosofisk synspunkt. Grunnen var at han var født og oppdratt, og hadde alltid levd under monarkiet. Men en mann som har en lang historisk bakgrunn, og som er fult klar over de historiske faktorene, vil uten tvil vite når og hvordan den overtagende kultur og den overtagende system kom inn og ble utviklet. Han vil vite at den historiske alder av alle kulturer og systemer, uansett hvor lenge de varte, er veldig begrenset.

Man må undersøke Surah Al-Kahf (kapittel 18 i Den Hellige Koran), der det er fortalt historien om en gruppe livlige ungdommer som tror på Allah (swt), og som levde i et idoliserende system som knuste enhver ide om monoteisme uten hensyn. De var veldig opprørte, og det så ut som om de hadde mistet alt håp. I den ytterste fortvilelse tok de tilflukt i en grotte, der de ba til Allah (swt) om at han måtte løse deres vanskeligheter. De trodde at dette uriktige systemet ville vare evig, og at alle de som ønsket av hele sitt hjerte å leve i sannheten ville bli tilintetgjort. Som svar på det lot Allah (swt) de falle i søvn i grotten i 309 år. Så vekte han de og sendte de tilbake til livet. Da hadde det urettferdige regimet de hadde levd i opphørt eksistere, og gått over i historien. Dette ble arrangert for at disse unge mennene skulle få se selv fallet av det usanne, makten og storslagenheten som hadde skremt dem. Menneskene i grotten oppnådde et moralsk oppløft gjennom denne unike opplevelsen, som forlenget deres liv med tre hundre år. Det samme privilegiet vil bli nytt av Mahdi (as) gjennom hans lange liv som vil gjøre at han kan se giganten skrumpe inn til en dverg, et høyt tre skrumpe inn g bli til en lite frø, og en tornado bli til en liten bris. Erfaringen oppnådd gjennom direkte og nøye studier av mange etterfølgende kulturer vil utvide den mentale horisonten til personen som er forutbestemt til å lede revolusjonen, og vil forbedre han bedre for gjennomføringen og suksessen av hans oppdrag. Han vil nyte godt av sin erfaring av andre, og vil være i en bedre posisjon til å vurdere den sosiale utviklingen korrekt i deres sanne historiske sammenheng.

Siden revolusjonen som skal gjennomføres av Den Ventede Frelser skal være ideologisk basert på Islam, gjør at det er helt essensielt at han er nær de tidlige Islamske kildene, og å ha en personlighet bygd utelukkende på, og knyttet direkte til influeringen av kulturen han skal kjempe mot. En person født og oppdratt under ev spesiell kultur kan ikke fullt ut komme vekk fra dens effekt, selv om han leder en kampanje mot den. For å forsikre seg at den utpekte lederen selv ikke er under noen influens av kulturen det er forventet at han skal endre, må hans personlighet være bygd fult ut på en kultur nærmere dens generelle tanke, slik at han kan etablere det systemet han ønsker.

 

 

Spm. 29

Hvis Den Ventede Frelser er Al-Mahdi (as), som ble født i 256 AH, kun var fem år ved sin fars død, hvordan kunne han da ha blitt tilfredsstillende opplært til å bli en Imam? Hvordan kunne han være forberedt på å lede en slik enorm oppgave?

 

Gjennom menneskenes historie har vi sett at det har eksistert mennesker i alderen fire til atten år som har eksepsjonelle egenskaper som vanligvis bare fines i høyt kvalifiserte voksne.

 

·        Den tyske matematikeren, astronomen og fysikeren Fredrich Gauss (1777 - 1855) var et matematisk geni når han bare var noen få år gammel. En av hans notisbøker fra hans ungdom, skrevet på latin ble funnet i 1898. Den viste at fra 15 års alder hadde han gjetninger, og ofte bevis på mange bemerkelsesverdige resultater, inkludert teorien om primtallene.(84)

 

·        John Stuart Mill (1806 - 73), en nittende århundres engelsk filosof og økonom forfektet nyttebetonte reformer både gjennom sine mange skrifter, og som et medlem av Parlamentet. Et vidunderbarn som lærte seg gresk av sin far i en alder av tre, og som mestret det flytende i en alder av sju, Latin, aritmetikk i en alder av åtte, logikk i en alder av tolv, og studerte politisk økonomi i en alder av tretten. Hans arbeid viste hans sosiale tanker med stor klarhet og grundighet.(85)

 

·        Den franske tenkeren, Blaise Pascal, (1623 - 1662) var en vitenskapsmann og et vidunder innen matematikk. Han har blitt kreditert ikke bare med fantasifull og skarpsindig arbeid i geometri og matematikk, men med dypsindig influering av senere generasjoners teologer og filosofer. Siden han var sønn av en respektert matematikker, ble det gitt han mulighet til å lære av sin far. Pascal fikk ikke lov til å begynne et fag før hans far mente han lett kunne klare det, men i en alder at elleve hadde han utarbeidet i skjul de første 23 proposisjonene til Euclid, der han kaller rette linjer "rette" og sirkler "runde". Inspirert av arbeidet til Girard Desargues gav han ut i en alder av seksten år en novelle om kjegleformen, som Descartes nektet å tro at var utført av en ungdom. Pascal oppfant og solgte den første kalkulatoren i 1647.(86)

 

·        Den østerrikske komponisten Wolfgang Amadeus Mozart (1756 - 1791) var det største musikalske vidunderbarn i historien. Han viste tidlig musikalske evner, og spilte piano med stor selvtillit i en alder av fire, og komponerte sitt første verk i en alder av fem. Litt etter handterte han fiolinen. Han begynte å komponere symfonier i en alder av ni.(87)

 

·        Beethoven (1770 - 1827) ble gitt sin første musikktime av sin far, som var ambisiøs på hans vegne, og så han som en annen Mozart. Han vær først en pianovidunder på Cologne i 1778. Beethovens eget talent var slik at i en alder av 12 var han allerede en assistent til organisten i Christian Gottlob Neefe, der han studerte musikk. De kjente komponisten Mozart, Hayden, Johan George Albrechtsberger og Antonio Salieri lærte han musikk i Wien.(88)

 

I vår tid har vi sett to barn (ett muslimsk, og et kristent) som har blitt anerkjent som vidunderbarn:

 

·        Koranresitereren og geniet Dr. S. M. Hosayn at- Tabatba'i (f. 1990- ). Han ble født i Qum i Iran, og har memorert hele den Hellige Koran i sin helhet før han var fem og et halvt år gammel. Jeg har møtt denne gutten, og hver gang jeg hører hans svar til de mest kompliserte sosiale og spirituelle spørsmål, har jeg sett at han er et bemerkelsesverdig geni. Han ble tildelt en æresdiplom i Koranske studier av "the Assosiation of Bosnian Muslim Scholars", og en Ph. D. i Koranske studier av "Al-Hijaz College" i Cantebury, England.(89)

·        Pianospilleren og vidunderet Wesley Chu. Han ble valgt ut til å delta i den syvende Årlige Julekonserten i Vatikanet. Begivenheten ble kringkastet fra Nervi Hall innenfor Vatikanet, og besto i flere artister (både av populærmusikk og klassisk musikk), der han spilte julesanger med en 100 manns filharmonisk orkester og et kor med 40 stemmer. Denne konserten skjedde samtidig med åpningen av den "hemmelige dør", og starten på 2000 års jubileet. Når han ble spurt hva han følte når han ble invitert, sa han: "Jeg er beæret over å få komme til en så kjent plass", men beviste at han bare er en åtte år gammel gutt i hjertet da han la til "Jeg vil snakke med Herr. Pave om Pokemon - Jeg er sikker på at han vet om det hvis han har barn." Wesley ble i Roma i 4 dager, og fikk audiens hos Pave Johannes Paul II der han hadde en privat samtale. Konserten var en del av et veldedighetsprogram som skulle bygge 50 nye kirker i den fattigste delen av forstedene til Roma for Jubileumsåret.

 

Selv om denne listen ikke er uttømmende, gir det allikevel en demonstrasjon om at dette fenomenet forekommer naturlig blant normale mennesker i alle samfunnslag. Vitenskapelig er det helt mulig at en barn kan demonstrere ferdigheter som en voksen ikke kan. Rent religiøst, kan alt som Allah (swt) vil at skal skje hende, uansett hvor rart det enn er. Sannelig, Allah (swt) hevder utvetydig i Koranen at hvis Han vil noe, er alt Han trenger å gjøre å si: "Bli! Og det blir!" (36; 82)

Flere av Al-Mahdis forfedre (as) mottok Imamah i svært ung alder. Imam Mohammad ibn Ali Al-Jawad (as) fikk det når han bare var åtte år gammel, og Imam Ali ibn Mohammad il- Hadi (as) når han var ni år. Det skal sies at fenomenet med tidlig Imamah kom til sitt høydepunkt i Al-Mahdis (as) sitt tilfelle. Vi kaller det et fenomen, fordi det antar en håndgripelig og praktisk form, som i tilfelle til Al-Mahdis (as) forfedre (as). Det ble følt og opplevd av Muslimene som kom i kontakt med Imamene det gjaldt. Opplevelsen til menneskene var det beste beviset på fenomenet. Vi kan ikke bli bedt om å gi et mer håndgripelig eller mer overbevisende bevis enn det. De følgende poeng vil klargjøre vårt poeng.

 

Deres Imamah var unik

Imamah til en Imam som kom fra det Hellige Hus var ikke et senter for arvet makt og innflytelse, heller ikke hadde de støtte fra noen regjerende regime, som var tilfellet med Imamah til Fatimis kalifene og kalifatet til Abbasidene. Den omfattende populære støtten og alliansen som Imamene fikk var kun på bakgrunn av deres spirituelle innflytelse, og overbevisningen til deres etterfølgere at de alene fortjente lederskapet til Islam på et spirituelt og intellektuelt grunnlag.

 

Fenomenet Imamah er like gammelt som den Islamske Æra

Den populære støtten for Imamah har eksistert siden den tidligste Islamske æra. Den utvidet seg videre under tiden til Imam Baqir og Imam Sadiq (as). Skolen grunnlagt av de tok form som en omfattende intellektuell bevegelse. Den inkluderte rang hundrevis av rettsvitenskapsmenn, skolemessige teologer og andre lærde innen forskjellige felt av Islamsk lære og humanitet. Hassan ibn Ali Washsha fant under et besøk til moskeen i Kufah, 900 lærde som alle gjengav overlevere tradisjoner fra Imam Ja'far ibn Mohammad Al-Sadiq (as). Kvalifikasjonene som en imam måtte inneha var veldig høye. Imamen ble bedømt ut fra en standard av disse kvalifikasjonene, for å finne ut om han virkelig var god nok til å bli en imam. Shi'aene tror at Imamen må være den mest beleste og vise mannen i sin tid.

 

Ideologien krevde offer uten verdslig belønning

Denne skolen og dens tilhengere måtte ofre mye for deres tro på Imamah. Samtidige regjeringer anså det som fiendtlige ideologiske retninger. Denne holdningen førte til at autoritetene dømte og forfulgte de som fulgte Imamene (as). Mange mennesker ble drept. Mange andre ble kastet i fangehull, og hundrevis døde mens de var i forvaring. Deres tro på Imamah til Profetens Hus kostet dem dyrt. Den eneste attraksjonen ved denne troen var deres overbevisning om at de fikk Allahs (swt) gunst.

 

 

Imamene levde blant menneskene

Imamene, hvis Imamah disse tilhengerene vedkjente seg, levde ikke som konger i høye tårn avsondret fra deres etterfølgere. De isolerte seg aldrig, utenom når de var fengslet, i eksil eller ble tvunget av andre grunner til å fjerne seg fra den regjerende junta. Dette vet vi med sikkerhet basert på mange reporteres autoritet. De har gjenfortalt hendelsene og gjerningene til hver av de første elleve Imamene. Lignende har vi dokumentert korrespondanse mellom Imamene og deres samtidige. Imamene pleide å reise fra sted til sted, og de utnevne hjelpere rundt om i den Muslimske verden. Dette førte til en stadig kontakt mellom Imamene og deres tilhengere.

 

Imamene ble sett på som en trussel av Kalifene

De samtidige kalifene anså alltid Imamene og deres spirituelle lederskap som en trussen til seg selv og deres dynasti. gjorde de derfor alt de kunne for å forstyrre deres lederskap. I samsvar med deres avskyelige hensikt, tok de til despotiske og vilkårlige handlinger. Imamene selv ble til stadighet trakassert og holt i fangenskap. Slike handlinger var smertefulle og avskyelige for alle Muslimer, spesielt for de som fulgte Imamene.

I lys av disse seks poengene, ser vi at det å motta Imamah i en så tidlig alder var en realitet, og ikke fiksjon. Det er sikkert at en Imam som kom på senen i en veldig tidlig alder, og som proklamerte seg selv til å være en spirituell og intellektuell leder for Muslimene, og som var anerkjent av en bredt tverrsnitt av menneskene måtte ha stor kunnskap, kompetanse og beherskelse i alle aspekter av teologien. Hvis ikke ville hans etterfølgere ikke ha vært overbevist om hans Imamah. Disse tilhengerene hadde hele tiden kontakt med Imamene, og var i en posisjon til å bedømme deres personlighet. Det er ikke tenkelig at så mange mennesker skulle ha akseptert en gutt til å bli deres Imam, og skulle ha ofret så mye for hans skyld uten å ha forsikret som om hans samme verdi, og å bedømme hans kompetanse. Selv om menneskene ikke gjorde en umiddelbar bedømmelse, og hvis en antar at det ikke ble gjort noe forsøk på å forsikre seg om Imamens sanne posisjon , kunne allikevel ikke sannheten forbli ukjent i årevis når en tenker på den stadige kontakten mellom den unge Imamen og menneskene. Hadde han vært barnslig i sin kunnskap og tenking, ville han helt klart ha blitt avslørt.

Selv om en antar at etterfølgerne av Imamah ikke kunne oppdage sannheten, ville det ha vært lett for regjeringen på den tiden å avsløre barnet, hvis han var virkelig barnslig i sin tenking og kultur. Det ville helt klart ha vært i den tids regjerings interesse å la hans etterfølgere og andre se at han ikke var i stand til å være en Imam, en spirituell og intellektuell leder. Det kan ha vært vanskelig å bevise inkompetanse av en mann på 40 eller 50 år, men det ville være ganske enkelt å bevise inkompetanse på et vanlig barn, uansett hvor intelligent han enn var. Beviselig ville dette ha vært mye enklere enn den komplekse og risikofylte forfølgelsen de som var i ledelse på den tiden brukte. Den eneste forklaringen for hvorfor regjeringen var stille og ikke brukte dette kortet, var at de så at de tidlige Imamah i realiteten var et fenomen, og ikke et bedrageri. Faktum er at regjeringen prøvde å sette de unge Imamene i et dårlig lys, men klarte det ikke. Historien forteller oss om slike forsøk, og deres fiasko, men det er ikke rapportert om noen tilfeller der de unge Imamene vaklet, eller viste noen tegn til forlegenhet som kunne få de menneskene som trodde på det tidlige Imamah til å vakle. Det er hva vi mente når vi sa at det tidlige Imamah var et reellt fenomen, og ikke bare en antagelse.

Dette fenomenet har dype røtter, for det eksisterer parallelle tilfeller gjennom historien av det himmelske oppdrag og Guddommelige lederskap. Religionens historie har fortalt oss om fenomenet om unge ledere. Koranen gir oss to eksempler: Jesus (as) og Døperen Johannes (as).

Jesus (as) ble profet og snakket med menneskene mens han fortsatt var en baby i krybben:

 

Men hun pekte på babyen. De sa: "Hvordan kan vi snakke til en som er et barn i krybben?" Han sa: "Jeg er sannelig en tjener til Allah, Han har gitt meg Skriften og utpekt meg til å være en Profet, og Han har gjort meg velsignet hvor enn jeg er, og han har pålagt meg Bønn og Offer til de fattige (Zakah) så lenge jeg lever. " (Koranen 19: 29 - 31)

 

Altså ble Jesus (as) en profet og mottok åpenbaringen og en bok før han var under to år gammel.

Nær det vi akkurat har diskutert, nevner Koranen et tilfelle med Profeten Johannes (as) som Allah (swt) sa til: "O Yahay! Hold deg fast til skriften' Og Vi gav ham visdom mens han var barn." (Koranen 19;12) Hvis en to år gammel gutt kan bli profet og få åpenbaringen, kan selvsagt en fem år gammel gutt bli en imam. Etter at det har blitt bevist at et tidlig Imamah var et reelt fenomen som allerede eksisterte i livet til menneskene i Profetens Hushold (as), som vi har fastslått ovenfor, kan det ikke fines noen problemer i Al-Mahdis (as) sitt Imamah og hans etterfølgelse av sin far mens han fortsatt var et barn.(90)

 

 

Spm. 30

Selv om Al-Mahdi (as) sin eksistens er teoretisk mulig, hvordan kan vi tro på hans faktiske eksistens i fravær av noen som helst vitenskapelige eller religiøse bevis? Hvis det bare finnes noen få fortellinger av uviss ektehet tilegnet den Hellige Profet (saws), kan de da bli ansett som nok for en slik tro?

 

Det er ikke riktig å hevde at det bare er noen få ahadeeth eller tradisjoner av ukjent opprinnelse rundt dette spørsmålet. Det er mange argumenter som bør overbevise ethvert rasjonelt individ. Faktum er at konseptet med Al-Mahdi (as) - som den Ventede Frelser som skal forandre verden til det bedre- har blitt nevnt i tradisjonene til Den Hellige Profet (saws) rent generelt, og i utsagnene til Imamene (as) spesielt. Det har blitt understreket i så mange avsnitt at det ikke er noen grunn til å tvile på det. Antallet rapporter på dette emnet i boken til våre Sunni brødre kom på 400(91), og det totale antallet funnet i både Shi’ah og Sunni kilder kommer til mer enn 6000(92). Dette er et kolosalt tall, og det finnes ikke paralleller i de fleste Islamske saker der det tviles av noen Muslimer.

 

Vi vil dele presentasjonen av vårt argument i to kategorier:

 

Den første kategorien:

·         De argumenter som beviser eksistensen av Al-Mahdi (as) som personifiseringen av den Tolvte Imam basert på Shi’ahs tro i Mahdi'ismen. Denne slags argumenter er ikke nødvendigvis basert på Shi’ah-muslimenes lærdes fortellinger eller på ahadeeth.

 

Den andre kategorien:

·         De argumenter som beviser nødvendigheten av et rettferdig globalt samfunn dannet av lederskapet til en mann enten under dette spesielle navnet, altså Al-Mahdi (as), eller under et annet navn og en annen beskrivelse som ikke strider mot argumentene i den første kategorien.

 

Den første kategorien:

Det finnes nok bevis og rettferdiggjørelse til å tro på doktrinen om Al-Mahdi (as). Alle disse argumentene beviser eksistensen av Al-Mahdi (as) som legemliggjørelsen av konseptet om den Tolvte Imam som ble født, og som vil gjenvise seg for å fylle jorden med fred og rettferdighet.

Rettferdiggjørelsen kan summeres opp i to argumenter, et Islams og et rasjonelt.

Gjennom det Islamske argumentet beviser vi eksistensen av den Ventede Frelser, og gjennom det historiske argumentet viser vi at Al-Mahdi (as) ikke er en myte, men at hans eksistens er et faktum, bevist av historisk ekspertise innen Shi’ah.

Når det gjelder det Islamske argumentet, blir det representert av hundretalls av fortellinger som har kommet fra den Hellige Profet og Imamene (as) i hans Hus. De spesifiserer at Al-Mahdi (as) vil tilhøre Profetens Hus, han vil nedkomme fra hans datter Fatima Zahra (as) og vil være en etterkommer av Imam Husayn (as) i den niende generasjonen. Tradisjonene sier også at det totale nummer av Profetiske etterfølgere vil være tolv. Altså gir tradisjonene en spesifikk form til den generelle ideen om Al-Mahdi (as) og bestemmer at han er den Tolvte Imamen i Profetens Hus. Antallet slike fortellinger er veldig stort, til tross for det faktum at Imamene var veldig reserverte når det gjaldt dette emnet i redsel for et angrep på livet til Al-Mahdi (as).

Det er ikke bare på bakgrunn av antallet vi må akseptere disse fortellingene. Det er også andre indikasjoner på deres autensitet. I følge de forskjellige versjonene av fortellingene fra den Hellige Profet (saws), kan vi se at han skal etterfølges av tolv kalifer, av tolv Imamer eller av tolv ledere. Det totale antall rapporter om dette er ifølge noen skribenter over 270, og de er funnet i de mest berømte Shi’ah- bøker, samt i sunni- samlinger som Sahih Bukhari, Sahih Muslim, Sahih Tirmithi, Sunan Abu Dawud, Ahmad's Musnad og Hakim's Mustadrak.(93)

Det må sies at Bukhari, som har gjenfortalt disse tradisjonen, levde samtidig med Imam Mohammad bin Al-Jawad, Imam Ali bin Mohammad Al-Hadi og Imam Hassan Al-'Askari (as). Dette faktum har stor betydning, fordi det beviser at fortellingene ble anført før dens innhold kunne materialisere seg. Følgelig kan det ikke mistenkes at det er en mulig refleksjon på det faktiske antallet av Imamer, som Tolver Shiaene tror for å forsterke deres tro på de tolv Imamene. Dette er fordi forfalskede utsagn tilegnet den Hellige Profet (saws) refererer til hendelser tidligere enn det blir sagt. Slike utsagn går ikke forut for hendelsen.

Så lenge vi har materielle bevis på det faktum at fortellingene ble nedtegnet før antallet til Imamene faktisk var oppfylt, og ble fortalt av både Shi’ahog Sunni lærde, kan vi med sikkerhet si at disse ahadeeth ikke er en refleksjon på et allerede fullført faktum, men et uttrykk for en Guddommelig Sannhet, ytret av en mann som aldri snakket i samsvar med sitt eget innfall, og en profeti, som siden ble oppfylt av det faktiske antallet av Imamer fra Imam Ali (as) som den første, og Al-Mahdi (as) som den siste.

Det rasjonelle argumentet inneholder erfaringene til et stort antall mennesker over en periode på sytti år. Dette er den Lille Okkultasjon. Den Lille Okkultasjon representerer det første stadiet i imamah til den ventede frelser som var forutbestemt til å holde seg selv fysisk borte fra allmennheten helt fra starten av hans Imamah. Hadde Okkultasjonen kommet plutselig, ville det ha blitt et stort sjokk for hans tilhengere, da de hadde vent seg til å være i konstant kontakt med Imamen, og å rådføre seg med han i deres forskjellige problemer. Hans plutselige forsvinning ville ha kreert et stort vakuum, som kunne ha ødelagt hele has store organisasjon. Hans etterfølgere ville ha følt at de var blitt avsondret fra deres spirituelle og intellektuelle leder. For at de skulle kunne venne seg til ideen om skjulet, og å gjøre de i stand til å venne seg til en ny situasjon, var det helt nødvendig å forberedende stadie før det endelige Skjul.

Under denne perioden var det fire personer hvis pietistiske og ulastelige holdning ble kjent av alle. De fikk stillingene som stedfortreder for Imamen. De er følgende:

 

1)      Uthman ibn Sa'id al-'Umari;

2)      Mohammad ibn Uthman al-'Umari;

3)      Abu'l Qasim, Husayn ibn Ruh Nawbakhti;

4)      Abu'l Hassan, Ali ibn Mohammad Al-Simmari.

 

Disse fire personene utførte oppgavene som representanter i den ovenforstående rekkefølge. Når en av dem døde, ble den neste oppnevnt av Al-Mahdi (as) til å etterfølge han.

Representantene var i kontakt med Shiaene. Han tok deres spørsmål til Imamen og la deres problemer fram for han. Han overbragte også Imamens (as) (mest skriftlig) svar til hans tilhengere. Menneskene som ikke fysisk kunne se Imamen (as), fant trøst i korrespondansen og den indirekte kontakten. Alle brevene mottatt fra Imamen (as) under embetstiden til hans fire representanter, som varte i omtrent sytti år, var i samme håndskrift, og i den samme stilen, og bar den samme signaturen. Al-Simmari var den siste representanten. Han annonserte enden av den Lille Okkultasjon, noe som karakteriserte stillingen til en stedfortreder. Den store Okkultasjon startet etter at formålet med den Lille Okkultasjon var oppnådd, og Shiaene gradvis hadde vent seg til fraværet av Imamen (as). Under den Store Okkultasjon er nå Imamen (as) representert på en generell måte av kvalifiserte mujtahids (eminente rettsvitenskapsmenn, kapable til å treffe uavhengige avgjørelser på spørsmål om religiøs lov), som har en stor innsikt i spirituelle og verdslige affærer.

Eksistensen til Al-Mahdi (as) har faktisk blitt erfart av flere mennesker. Han ble representert gjennom sine stedfortredere gjennom sytti lange år. Under denne tiden hadde de med mange mennesker å gjøre. Av alle disse var det ingen som oppdaget noe selvmotsigende i hva de sa, heller ikke oppdaget de noen tegn på bedrag ved deres oppførsel. Det er ufattelig at en svindel kunne ha fortsatt i sytti år av fire personer, en etter den andre, uten at det i det hele tatt oppstod mistanke om bedrag. Disse fire personene hadde ingen spesielle bånd seg imellom, og ingen sammensvergelse ble oppdaget dem imellom. Deres oppførsel var uten bebreidelser. De fikk alles tillit, og alle trodde på ektheten av deres hevdelser og realiteten av deres opplevelser. Et gammelt ordtak sier at "sannheten vil alltid komme ut". Hendelser i det praktiske livet beviser også at en svindel ikke har sjanse til å vare så lenge på en slik måte. Det er ikke mulig å samhandle med så mange mennesker på en svikefull måte samtidig som du skal få deres tiltro.

Derfor vet vi at den Lille Okkultasjon er ensbetydende med et vitenskapelig eksperiment for å bevise faktaene rundt den Ventede Frelser, inkludert hans fødsel, liv og okkultasjon, og den generelle proklamasjonen av hans Store Okkultasjon, der han trakk seg tilbake fra allmennheten, og avslører nå ikke sin identitet til noen.

 

Den andre kategorien:

La oss først presentere den berømte fatwa utstedt av den avdøde Sheikh Abd ul- Aziz bin Abd Allah bin Baz i Meccah, som var brennende imot Shi’ah. Det er den viktigste fatwa utstedt om dette emnet i den Muslimske Verdens Liga (Rabitatul' Alamil- Islamy) på 11. oktober 1976 (23 Shawwal 1396). Denne fatwa fastslår at mer enn tjue kompanjonger fortalte tradisjonene angående Al-Mahdi (as), og den gir en liste over disse hadithlærde som har videreført disse ahadeeth, og de som har skrevet om Al-Mahdi (as). Fatwaen sier:

 

Saken om Al-Mahdi (as) er klar og sikker, og tradisjonene som angår dette temaet er for mange (Mustafidh), eller til og med de er 100 % korrekte (Muta'dhid og Mutwatir). De som memorerte (Hafidh) og de hadithlærde har bekreftet at de er autentiske (mutawatir). For dem er det ikke noen tvil om at statusen til disse rapportene er sahih og Mutawatir.(94)

 

Den ovenfornevnte Sheiken og andre hadithlærde har også bekreftet at troen på Al-Mahdi (as) er obligatorisk, og at det er en av troene i Sunni Islam. Bare de uvitende i sunni og nyskapere innen doktrinen benekter det.(95)

 

 

 

 

 

 

Man skal skille mellom det generelle argument, og det spesifikke argument.

 

Det generelle argument:

Vi må innse at alle mennesker innehar et indre ønske om en bedre fremtid. Ulike religioner og forskjellige nasjoner har alle uttrykt deres tro på en karismatisk fremtidig religiøs leder

på en eller annen måte. Her er noen eksempler:

 

·        Hinduene tror på en religiøs frelser som de kaller "Kalki avtàràs";

·        Buddhistene tror på en fremtidig dimensjon av Buddha som de kaller "Maiterya";

·        Zoroaster kaller han for "Sociant";

·        Jøder venter på han som "Messias";

·        Kristne venter på det Andre Komme Av Kristus.(96)

 

Derfor er dette fenomenet en manifestasjon av det menneskelige håp for en gledelig løsning, og komme av en Guddommelig- ledet leder som vil redde verden fra dens elendighet.

Forestill deg at du er en skjønnlitterær forfatter som gjør sitt beste for å konstruere en slags besteselger. I en slik situasjon vil du prøve å kreere en historie som presenterer hendelsene på en spennende måte, og konkludere med en lykkelig slutt. Menneskeheten - som sin favorittroman- håper alltid på en lykkelig slutt. Derfor er det vår tro at alle mennesker ser fram imot en lykkelit fremtid. Den latinske frasen "finis coronat opus", som betyr " enden kroner arbeidet" er lett å forstå av alle som har gjennomført et stort prosjekt og frydet seg i dens avslutning. Vi kan aldri forvente av menneskene å stå framfor en elendig fremtid, og se noen grunn til å kose seg. Hvis noen tilbød et liv som bare ville være vondt, ville alt oppleves som verdiløst.

De ovenforstående poeng kan kanskje forklare hvorfor Shiaene er så standhaftige i deres tro på den ventede frelser, som vil gi oss en rettferdig verden og en lykkelig slutt for livet til menneskeheten. Tyskerne har et berømt ordtak som sier: "Ende gut, Alles gut" som betyr "Hvis enden er god er allting godt". Mange mennesker vi dele denne følelsen, og håpe på en lykkelig fremtid.

 

Det spesifikke argument:

Den andre type argumen er delt inn i de argumentene som er basert på historiske fakta og de som er basert på fortellinger. Vi vil først ta for oss den delen som er baser på :

 

Historiske fakta:

Denne delen er assortert etter historiske fakta over beviser om at Profeten (saws) har fortalt Muslimer om dette temaet.

 

Første historiske fakta:

Det er bekreftet at den Hellige Profet Mohammad (saws) hadde profetert flere hendelser som senere hendte etter hans død. Det er hundrevis av hendelser forutsett av Profeten, som senere ble oppfylt som fortalt. Vi må anta at han informerte Muslimene om en persons komme, eller i den minste at en person vil komme på banen rett før Dommedagen. Profeten (saws) har forutsagt at han er en av Hans etterkommere, kalt Al-Mahdi (as). I den perioden han skal komme vil alle Muslimer i hele verden være undertrykte. Al-Mahdi (as) vil kjempe mot undertrykkerne, forene Muslimene, bringe fred og rettferdighet til verden, og lede en bønn i Meccah foran øynene på Muslimene i verden.

Hvis denne troen om Al-Mahdis (as) komme ikke har kommet fra den Hellige Profet (saws) selv, og alle sektene av Muslimer ikke hadde ansett det som autentisk, ville det aldri være mulig for bedragere å utgi seg for å være Al-Mahdi i de tidlige århundrer i vente på Islam. Opp gjennom historien til Islam, har mange individer og ledere av forskjellige grupper, enten på bakgrunn av de desperate forhold som Muslimer lever under i deres samfunn, eller på bakgrunn av en egoistisk søken etter makt og prestige, utgitt seg å være Al-Mahdi og funnet etterfølgere bland den uniformerte massen av Muslimer, som så etter frelse fra deres elendige omstendigheter.

Grupper som Kaysaniyah, noen Abbasides og 'Alawiyah prøvde å bedra menneskene ved å manipulere Muslimene og benytte seg av denne troen for å få makt og lederskap. Gjennom deres falske hevdelsen ville de dra fordeler av den Islamske tro ved å gjenoppstå som Al-Mahdi, alle muslimers tro, som et middel til å influere menneskene rent generelt. Hadde denne troen blitt eksklusiv for Shiaene, ville ikke disse pretendentene klart å benytte seg av denne generelt aksepterte tro.(97)

For noen som Bab av Iran eller Mirza Ghulam av India, som hevdet seg å være Al-Mahdi (as), var det bare mellomstasjoner til utviklingen av de nyskapende sektene som brøt vekk fra Islam. Det er derfor viktig å forstå fakta rundt denne profetien for, å unngå å bli et bytte for de falske som vil komme fra tid til annen. Vi vil drøfte dette i det fjerde kapittell i denne boka.

 

Andre historisk fakta:

Gjennom historien har Shiaene hatt forskjellige måter å synliggjøre deres forventninger for komme av den Ventede Frelser, gjenom forskjellige skikker og utsprede tradisjoner.

Heinz Halm, en Tysk Orientalist, skrev i sin bok "Shi’isme" om utbredelsen av sufisme (Islamsk mystisisme) gjennom Monologenes tid. Han skrev:

 

…..ærbødigheten til Ali og Imamene spredte seg langt og vidt selv inn i Sunniene sine kretser, og spesielt gjennom populæriseringen av Islamsk mystisisme. Akkurat i den perioden vi snakker om var selv Shiaene berørt av denne mystiske trenden og ganske mange observatører kom til den konklusjon at Shi’isme og Sufisme var identiske i essens, to sider av samme mynt, og at sannelig Shi’isme bare var den ytre allmennfattelige formen av Islamsk mystisisme.

Denne tolkingen, spredt av den franske Orientalisten Henry Corbin (1903-1978) gjennom flerfoldige forelesninger og publikasjoner, og som ble tatt opp av Sayyed Hossein Nasr og som til sist går tilbake til den iranske mystikeren Haydar Amuli, har gjentatte ganger blitt kritisert som uhistorisk, spesielt av Hamid Algar som poengterte bestemt at ærbødigheten til de tolv Imamene i denne mystiske ordenen til Mongolene og Timuridiske tidsalder hverken var lånt fra Shiaene, og at det heller ikke var et ur- shiitisk element, men heller en generell karakteristika av ordenen.

 

Han forklarer så de gamle shiitiske institusjonen slik:

 

Et karakteristika av denne veldig viktig perioden for Irans fremtidige historie er utviklingen av isolerte tariqaer til militante Shi’ah- kjempende føderasjoner som fikk politisk betydning i det 14. århundre - om enn i starten bare lokalt- for første gang siden oppløsningen av det Mongolske Il- Khanid riket. Det tidligste eksempeler er Tariqaen fra Shaykhiyya- Juriyya, som går tilbake til "gnostikerenes pilar" (Qutab Al-Arifin), Sheikh- i Kalif (d. 736/1335) og hans etterfølger Shaykh Hassan Juri (d. 743/ 1342). Den omstreifende dervisj (medlem av muhammedansk religiøst broderskap), Shaykh- i Caliph fra Maqandaran ved det Kaspiske hav gjorde seg selv til en mystisistisk lærer i moskeen i Bayhaq/ Sabzavar (øst for Teheran) der han foreleste den forestående komme (zuhhur) av Al-Mahdi (as) og oppfordret Shiaene til å forberede seg selv for Hellig krig. Han tiltrakk seg tilhengere som hovedsakelig var fra urbane håndverkere og små handelsmenn, men hans aktiviteter økte mistanken og hatet fra Sunniene, som han til sist ble et offer for i 736/ 1335. Hans elev Shaykh Hassan Juri spredte læren til mesteren i den store iranske byen Nishapur, Tus og Abivard; og samtidig, til tross for propaganda, støttet han emirene i det lokale dynastiet av Sarbedars fra Byhaq/Sabzavar, som kom ut som Iranske og Shiitiske mestere mot fremmede Mongolske ledere etter døden til den siste Il-Kahn Abu Sai'd i 1335. Det lille fyrstedømmet Sarbedar klarte å holde sin uavhengighet helt til de ble styrtet av Timur i 783/ 1381, og det antas at dette er grunnlaget til det som senere skulle bli den Shi’ah- iranske staten Safavids. Sarbedanerene stemplet navnene til de tolv Imamene på deres mynter, og to ganger om dagen salet de opp en flott utsmykket hest som ble ledet ut foran byens porter i Sabzavar i vente på Al-Mahdi (as), som da skulle stige opp på hesten umiddelbart. Denne skikken ble observert i flere byer i Iran av geografen Yaqut, og også bevitnet av Ibn Battuta i byen Hilla i Irak. Ibn Battuta reiste rundt og skrev skildringer av det han så og opplevde.(99)

 

 

 

 

 

 

Tredje historiske fakta:

Forventninger til Al-Mahdis (as) forestående tilbakekomsten har en lang historie blant andre Shi’ah retninger. Et eksempel kan vi finne i doktrinen til Isma'ili Shi'ah, som grunnla Fatimid dynastiet i Egypt. Heinz Halm skrev i sin bok "Riket til Al-Mahdi:

 

Forventningen til den "Ene som kommer til syne" (as- Qa'im) står i sentrum av Ismai'li doktrinen. Dette er også en gammel Shi’ah tradisjon. Shiaene brukte opprinnelig tilleggsordet Al-Mahdi kun for å betegne mannen som i deres syn var den rette etterfølgeren til Mohammad. Likevel, fra begynnelsen av det åttende århundre ble tittelen Al-Mahdi brukt av flere Shi’ah- grupperinger og sekter. Hver av disse trodde at dens egen respektive Imam ikke var død; de hevdet faktisk at han hadde blitt båret vekk, eller var gjemt, og de ventet på hans forestående tilbakekomst. Al-Mahdi vil ende alle krangler og disharmonier som hadde delt Muslimene helt fra Profetens død. I en rask og seierrik kampanje, vil han erobre makt, styrte de falske kalifene, og tre inn i sin rette arv fra sin forfar Mohammad… Denne messianske figuren utviklet av forskjellige Shi’ah- grupperinger i det åttende århundre, la til enda en karaktertrekk blant Isma'ilittene i det niende århundre, et fullstendig karaktertrekk med den sanne eksplosive kraften til Isma'ilittenes oppdrag. Al-Mahdi (eller Qa'im) er den syvende og siste Imamen i den Islamske sykluss, men han vil ikke åpne en ny sykluss, heller ikke vil han preke en ny religion. Isteden vil han åpent avsløre den "sanne religion" kun til en liten ring av de innvidde til hele verden.(100)

 

Det fjerde historiske fakta:

Mange Imamer har under visse historiske hendelser gjenkjent denne doktrinen om Al-Mahdi (as).

 

1)      Det bar blitt fortalt av Assbagh bin Nabateh:

 

Jeg kom en dag til De Troendes Prins Ali, og så at han tenkte og så ned på bakken. Jeg spurte han: "Hva tenker du på? Det ser ut som om du er lei deg fordi du har blitt fratatt retten til å være kalif." Han svarte: "Nei, jeg sverger ved Gud at jeg alltid har vært asketisk i denne verdens liv, men jeg tenkte på sønnen til den ellevte Imamen (fra min avstamming) som kalles Al-Mahdi (as). Han vil erstatte urettferdighet med rettferdighet. Under hans Skjul vil mange grupper gå feil.(101)

 

2) Når Imam Hassan (as) ble tvunget til å inngå fred med Muawiyah og ble bebreidet for denne av noen mennesker, gav han flere begrunnelser for hvorfor det var riktig det han gjorde. Mange mennesker var uvitende om dette, og han sa:

 

Viste dere ikke at alle våre Imamer blir tvunget til å vise troskap til arrogante menn i sin tid utenom den skjulte og Ventede Imam, som Jesus (as) skal be bak? Sannelig vil Gud skule hans fødsel og gjemme ham fra menneskene, slik at når han kommer tilbake ikke trenger å vise troskap til noen? Vit at han er det niende avkom til Husayn, min brors generasjon, og sønn av den nobleste slavepike. Gud vil gi han et langt liv i hans fravær, og så, ved hans kraft, vil han la man komme tilbake som en ung mann under førti for å vise at Gud er mektig i alt.(102)

 

3)      Abd Ar- rahman bin Saleet skal ha hørt Imam Husayn (as) si:

 

Blant oss tolv veiledede personer, der den første er Ali bin Abi Talib, og den niende Imam fra min avstamming er Al-Mahdi (as), som er den som skal komme for å bringe rettferdighet, og som skal gjenopplive jorden etter dens død, og som skal lede Islam til seier over de polyteistiske ønskene. Under hans Okkultasjon vil mange mennesker fare vill, men det vil være mennesker som vil stå fast, men de vil lide, og de vil bli skadet av mennesker som sier til dem: "Når vil ditt løfte bli oppfylt?". De som er tålmodige under hans Okkultasjon er som en som kjemper under tilstedeværelsen til Muhammad (s).(103).

 

4)      Sa'eed bin Joubayr har hørt Imam Ali bin Hossayn Zayn Al-Abedeen(as) si:

 

Al-Mahdi (as) har mange lignende attributter som de syv Profetene Adam, Noah, Abraham, Job, Moses, Jesus og Muhammad (as). Attributtene til Adam og Noah er deres langlivethet, til Abraham er hans hemmelige fødsel og det å leve i avsåndrethet, til Job, som ble lettet etter vanskeligheter, til Moses, hans frykt og Okkultasjon, til Jesus som mange mennesker ser på forskjellig, og til Muhammad (as) og hans kamp for rettferd. (104)

 

5)      Abu Ayoub Al-Mackzoumi har hørt at Imam Baqir (as) snakket om den veiledende kalif, og sa:

 

Den tolvte Imamen er den som vil lede bønnen for Muslimer der Jesus er blant de som er tilstede. Du må følge Koranen og dens sti. (105)

 

6)      As- Saduq fortalte at Zourareh bin A'aen hadde hørt Imam Sadiq (as) si:

 

Al-Qa'im (as) (et annet navn brukt for Al-Mahdi (as) vil være i Okkultasjon. Han spurte ham: Hvorfor? Imam Sadiq svarte: Han vil frykte for sit eget liv. Da sa Imam til Zourareh: O Zourareh, han er den forventede, og mennesker vil tvile på hans fødsel. Noen vil si: Han ble aldri født, og andre vil si: Han er fortsatt i sin mors livmor, og noen vil si at han er i okkultasjon. Allah (swt) vil sjekke sine tjenere for å rense dem. (106)

 

7)      Younus bin 'Abd- irahman fortalte at han dro for å møte Imam Musa, og han surte Imamen:

 

Er du Al-Qa'im Al-Mahdi (as)? Imamen svarte: Jeg er Qa'im, men hvis du spør om den ene som vil fylle jorden med rettferdighet som den er fylt med urettferdighet, så er han den femte av mine etterkommere. Under hans Okkultasjon, som vil ble forlenget for å redde hans liv, vil mange falle fra, men mange vil stå fast. (107)

 

8) Al-Harawi fortalte at han hørte Dabill Khaz'ee si at han dro til Imam Ridha (den åttende Imam) (as) og leste en nekrolog til pris for Al-Mahdi (as) og sa:

 

En Imam vil til slutt komme,

hvis tilsynekomst er bortenfor tvil

 

På Guds kommando vil han vise seg,

og vil bringe Hans velsignelse rundt.

 

Sannhet fra det usanne og last fra ærbarhet,

sannelig vil han skille

For å belønne det gode og straffe deg onde, sannelig han vil     ikke nøle.

 

Imam Ridha (as) avbrøt han og sa:

 

"O Dabill, du har ytret skjebnens ord, men vet du hvem den Imamen vil være?" Da'bill svarte at han ville være fra Imam Ridha (as) sine etterfølgere og ville bringe rettferdighet til en dyster jord. Imam Ridha (as) sa videre at etter han ville han sønn Mohammad komme, så hans sønn Alim så hans sønn Hassan og så hans sønn Al-Mahdi (as), den siste Imamen som hele verden venter på i forventning. Han vil utrydde undertrykkelse og urettferdighet og vil fylle jorden med rettferdighet og fred. (108)

 

9) As-Saduq fortalte at As- Saqar Dalf sa: Jeg hørte at Imam Muhammad Al-Jawas (as) sa:

 

Imamen etter meg er min sønn Ali, som er en rett Imam som meg. Hans sønn Hassan som er like rettskaffen som sin far vil følge han. Så ble det er stillhet. Jeg sprute han: Hvem er Imamen etter de? Han ble veldig rørt og sa: Etter han vil hans sønn Al-Qa'im, den ventede med rettferd. Jeg spurte: O Imam, Hvorfor kaller du han Al-Qa'im? Han svarte: Hans navn er Al-Qa'im fordi han vil stå opp etter at majoriteten av Shiaene vil trekke seg tilbake! Jeg spurte: Hvorfor kaller du han da for den ventede? Han sa: Han er den ventede fordi under hans Okkultasjon vil det være mange tegn, og bare de rene blant Muslimene vil bli reddet.(109)

 

10) As- Saduq fortalte at As- saqar bin Dalf sa: Jeg har hørt Imam Ali Al-Hadi (as) si:

 

Imamen etter meg er min sønn Hassan, og etter han hans sønn Al-Qa'im som vil fylle jorden med rettferdighet slik den var fylt med urettferdighet.(110)

 

11) Ahmed bin Ishaq fortalte at han dro for å besøke Imam Hassan bin Ali Al-'Askari (as).

 

Hans intensjon var å spørre han om hans etterfølger. Han sa: Før jeg spurte ham sa han: O Ahmed bin Ishaq; Gud vil aldri la verden være uten en Imam som er en veileder som Han bruker for å hjelpe enhver som ber om hjelp. Så spurte jeg om hans etterfølger. Han stod opp og kom tilbake med en gutt på tre år som skinte som månen og sa: O Ahmed bin Ishaq, fordi du er til å stole på vil jeg vise deg min sønn. Hans navn er likt med Sendebudet til Allah (saws), og han er den som vil fylle jorden med rettferdighet som den nå er fylt med urettferdighet. O Ahmed bin Ishaq. Han er sannelig som Al-Khidr og Dhu Al-Qarain. Under hans Okkultasjon vil ingen bli spart uten de som står fast i deres tro, og ber for han forestående gjenkomst.(111)

 

Fortellingene:

Fortellingene er basert på Koranen og ahadeeth. Derfor vil vi først diskutere Koranen, og deretter ahadeeth.

 

Først:

Det er mange Koraniske vers som klart refererer til dette emnet. Imamene (as) hjalp Muslimene og gav dem en tydelig fortolkning av disse versene som uten dette kunne ha forblitt uklare.

 

·        Det følgende Koraniske verset fra Surah Al-Israa indikerer at for hver gruppe mennesker er det en Imam:

 

Husk dagen da Vi vil påkalle alle mennesker med deres Imam; så enhver som har blitt gitt sin bok i sin høyre hånd, han ska lese sin bok, og de vil ikke bli behandlet med den minste urettferdighet. Og enhver som er blind i dette livet skal også være blind i det neste; og fjernere fra den rette vei. (Koranen 17; 71 - 72)

 

Hvis Imamenes eksistens er en nødvendighet, må vi forstå meningen med en Imam i følge Koranen. Dette ordet ble brukt for å referere til de som ble oppnevnt av Allah ( swt) til å veilede menneskeheten. Her er noen eksempler:

 

Og vi gjorde de til Imamer som veiledet (mennesker) gjennom Vårt befal, og Vi avdekket for dem de gode gjerninger, opprettholdelsen av bønnen og almissen, og Oss alene tjente de (Koranen 21; 73)

 

Og når Abraham ba til Allah (swt):

 

Og gjør oss til Imamer (veiledere) for de som vakter (Koranen 25; 74)

 

Allah (swt) aksepterte hans bønn:

 

Og når hans Herre prøvde Abraham med visse ord, oppfylte han de. Han sa: Sannelig vil jeg gjøre deg til en Imam bland menn. (Koranen 2; 124)

 

Men samtidig har Koranen brukt disse ordene for å gi referanser til de individene som ble valgt til å være veiledere til Helvete.

 

Og vi gjorde de til Imamer som kallet til ilden, og på oppstandelsens dag vil de ikke bli hjulpet. (Koranen 28; 41)

 

Det er her verdt å nevne at "gjorde" i dette verset ikke betyr at de ble oppnevnt, slik det står om den første slags "Imamer", heller ikke ble de tvunget til å gjøre det. Det betyr heller at de har misbrukt makten som var gitt til dem fra Gud for å manipulere andre. Gud har i andre vers appellert til Muslimer om å sloss mot de. Koranen sier:

 

Sloss mot de ikketroende Imamer- sannelig deres eder er ingen ting- slik at de vil opphøre. (Koranen 12; 12)

 

Vi må nå spørre om Imamen av vår tid, som vi er nødt til å følge. I følge Koranen skal denne Imamen også være (shaheed) vitnet i samsvar med disse versene.

 

Og på dagen når Vi vil oppreise et vitne fra hver nasjon, vil det ikke bli gitt noen tillatelse til de som ikke tror. (Koranen 16; 84)

 

Og Vi vil trekke frem fra hver nasjon et vitne som si: Kom med ditt bevis; så vil de vite at sannheten er Allahs, og det som de forfalsket vil bli fjernet fra dem. (Koranen 28; 75)

 

Dette vitnet skulle leve på denne jorden blant menneskene slik at han kan være et bevis fra Gud. I andre vers refererer Koranen til en dialog mellom Gud og Jesus, der Jesus sier at han var et vitne for menneskene mens han var blant dem, og etter han ble tatt til Himmelen, Gud er vitnet. (112) Dette argumentet leder oss til å tro at Imamen som er et vitne må være i live. En undersøkelse av disse versene leder oss til konklusjonen at han må være en levende, vis, kunnskapsrik, from ufeilbarlig Frelsen av menneskeheten. Hvis vi ikke kan finne en slik perfekt mann blant nåtidens menn, må vi undersøke tradisjonene som klart sier at Al-Mahdi (as), som er Imamen i vår tid er i sitt Skjul. (113)

 

·        Allah (swt) har lovet Hans tjener seier mot ondskapens soldater, og at Hans religion skal seire over alle andre religioner. Som vi leser i følgende vers:

 

Vi ønsket å vise gunst til de som ble forfulgt på jorden, og å gjøre de til ledere. Det var også Vår vilje å gi de makt på jorden og å la Farao, Haman og deres skarer føle fra deres ofre det de fryktet mest. (Koranen 28; 5 - 6)

 

Sannelig har vi skrevet i Salmene etter at Toraen hadde blitt åpenbart. De rettferdige blant mine tjenere skal arve jorden. (Koranen 21; 105)

 

Moses sa til sitt folk at de skulle søke hjelp fra Allah og være tålmodige. Jorden tilhører Han, og Han har gjort det til arv for enhver av sine tjenere som han ønsker. Den endelige seier er for de fromme. (Koranen 7; 128)

 

At Islam er seierherren over alle religioner:

 

Det er Han som har sent sendebud med veiledning og sannhetens religion for å seire over enhver annen religion, uansett hvor mye de som ikke tror misliker det. (Koranen 9; 33 og 61; 9)

 

For å konkludere må vi spørre om lidelse og onde mennesker er en del av Al-Mahdis (as) kampanje eller ikke, noe som er absurd. Hvis vi nekter dette, må vi spørre om Allahs (swt) løfter er grunnløse, et spørsmål som er enda mer absurd. Dette fører oss frem til en eneste konklusjon, og det er at lidelsene vi står ovenfor i dag er en forberedelse for kommet til Al-Mahdi (as). For å forklare dette poenget nærmere, refererer vi til de Shi’ah- lærdes ord som sa: "Den skjulte Imam vil invitere menneskene til min tro og følge Koranens pålegg" (114) Og i en annen tradisjon leser vi at : "I hans verdensregjering vil det ikke være tilbake ett eneste land der den rette troen, Guds unikhet og Muhammads profetier ikke har blitt hørt om. (115) Og Al-Mahdi (as) vil etablere den Islamske bønnen og vil selv fungere som dens Imam." (116)

Imam Ali (as) den første Imamen til Shi'ah sa: Den skjulte Imam vil på sin tilbakekomst gi Islam til menneskene og be de om å følge den" (117) Eller som Imam Baqir (as), den femte Imamen til Shiaene sa: " Den skjulte Imam vil starte sin oppgave i Mekka, og vil be om menneskenes troskap basert på troen på Koranen, Profetens vei, hans eget formynderskap, og mislike av hans fiender." (118)

han sa også: " I Al-Mahdi (as) sin regjering vil det ikke være noen tilbake som ikke følger Muhammad." (119)

Alle disse versene og fortellingene til sammen har en klart beskjed. Islam- som den grundigste og mest sofistikerte religion- er den eneste fremtidige alternativ for menneskeheten.

 

 

Andre:

Vi leser mange ahadeeth fra den Hellige Profet (saws) som bekrefter eksistensen og gjenkomsten til Al-Mahdi (as). Sunni- lærde har nevnt og skrevet ned hundrevis av fortellinger om Al-Mahdi (as) i flere enn sytti bøker av deres egne verdsatte og troverdige autoriteter, inkludert:

 

·        Musnad- Ahmad b. Hanbal (d. 241 AH)

·        Sahih Bukhari- Mohammad b. Ism'ail Bukhari (d. 256 AH)

·        Sahih Muslim- Muslim b. Hajjaj Nishaburi (d. 261 AH)

·        Sunan Abi Dawud- Sulayman b. Ash'ath Sijistani (s. 275 AH)

·        Sahih Tirmithi- Mohammad b. Isa Tirmithi (d. 279 AH)

 

Forfatterene av de ovenforstående bøkene døde ente før eller rett etter fødselen til Al-Mahdi (as) (120) Det er mange ahadeeth som diskuterer kjennetegnene til Imamen. Noen av disse er:

 

Om nødvendigheten av Imamens eksistens:

·        Imam Ali (as) sa: "Verden vil aldri være blottet for bevis, enten det er kjent eller ukjent" (121)

·        Imam Sadiq (as) sa: "Hvis det bare er to mennesker igjen på jorden, vil en av de være beviset (på Gud). "(122) Eller "hvis det ikke var noe Bevis på Gud, ville verden og dens innbyggere bli ødelagt. "(123)

 

Om eksistensen av de tolv etterfølgerene etter Profeten:

·        Profeten (saws) sa: Sannelig, utsendingene og de Guddomm- elige veilederne etter meg er tolv mennesker, den første Ali, og den siste Al-Mahdi (as)".(124)

 

Når man ser på dette, og det faktum at historien gir en eksakt og detaljert beskrivelse av livet og døden til disse Imamene (as), finnes det ingen andre alternativer enn å akseptere at etter den ellevte Imamen (as) skulle det eksistere Al-Mahdi (as) som Guds representant fra det tidspunkt og framover for å vise utviklingen av Imamah i verden. Videre krever hans program foranstaltninger. Noen av de har blitt nevnt før. For å kunne gjøre dette, har livet til Al-Mahdi (as) blitt utvidet.

 

Om hans familie og hans forfedre:

·        Profeten (saws) sa: "Al-Mahdi (as) er en av oss- Husholdet- (Ahl Al-Bayt) (as)."(125)

·        Allahs sendebud sa: " Al-Mahdi er en av barna fra Fatima (as) (Profetens datter"(126)

·        Profeten (saws) sa: " Vi, sønnene av Abd Al-Mutalib er herrer over innbyggerene i Himmelen: Meg selv, Hamza, Ali, Ja'far, Hassan, Hussayn og Al-Mahdi (as)"(127)

·        Fortalt gjennom Umm Salamah, Umm Al-moumenin- Profetens kone-: "Profeten (saws) sa: Al-Mahdi vil være av min familie, etterkommer av Fatima (as)"(128)

·        Fortalt av abu Sa'os Al-Khudri: Profeten (saws) sa: "Al-Mahdi vil være av min linje, og vil ha en stor panne og fremstående nese. Han vil fylle jorden med rettferdighet slik den var fylt med undertrykkelse og tyranni, og han vil styre i sju år."(129)

·        Umm Salmah fortalte at hun hørte Profeten (saws) si: "Den lovede Al-Mahdi vil være av mine etterkommere, fra Fatimas avkom."(130)

·         Umm Salmah har berettet om profeten (saws): "Al-Mahdi vil være blant mine etterkommere, blant barna til Fatima (as)."(131)

 

Om hans familie og nødvendigheten av hans gjenkomst:

·        Abdullah bin Mas'ood rapporterte fra Profeten (saws) som sa: "Verden vil ikke komme til en ende uten at en mann fra min familie, hvis navn vil være mitt navn, hersker over Araberne."(132) (Også Ali b. Talib, Abu S., Umm Salma, og Abu Hurayra har fortalt dette).

·        Profeten (saws) sa: " Allah (swt) vil sende Al-Mahdi (as), som er fra min familie, ut fra skjul rett før Dommedagen; selv om bare en dag skulle gjenstå i livet i verden, og han vil spre på denne jord rettferdighet og likhet, og utrydde tyranni og undertrykkelse."(133)

·        Imam Ali b. Talib har berettet en tradisjon fra Profeten (saws) der han informerer ham: "Den lovede Al-Mahdi vil være av min familie. Gud vil gjøre i stand for hans tilsynekomst i løpet av en eneste natt."(134)

·        Den Hellige Profet saws) sa: "Verden vil ikke komme til en ende før en mann fra min familie (Ahl Al-Bayt), som skal hete Al-Mahdi, kommer for å herske over mitt samfunn." (135)

·        Abu Sa'id Al-Khudari fortalte at Profeten (saws) sa: "Vår Al-Mahdi vil ha en bred panne og en spiss (fremstående) nese. Han vil fylle jorden men rettferdighet som den er fylt med urettferdighet og tyranni. Han vil styre i sju år."(136)

·        Mohammad Ibn Hanafiyyah fortalte fra Imam Ali at den Hellige Profeten (saws) sa: "Al-Mahdi er fra vårt Ahl Al-Bayt. Det finnes ingen tvil om at Allah vil framtvinge hans tilsynekomst innen en natt" (Hans komme er veldig uforutsett). (137)

 

Om hans personlighet og Jesus sitt samarbeid med ham:

Som vi kan se, er Al-Mahdi (as) fra Ahl Al-Bayt til Profeten Mohammad (saws), så han kan ikke være Jesus (Messias (as)). Al-Mahdi (as) og Messias (as) er to forskjellige personligheter, men de vil komme samtidig, Al-Mahdi (as) som en Imam, og Jesus som hans følger. Dette er en av grunnene til hvorfor vi tror at Ghoulam Ahmed fra Qadian verken er den riktige Al-Mahdi (as) eller Profeten Jesus (as).

 

·        Det er rapportert fra Abu Hurayra at Profeten (saws) sa: "Hva vil din reaksjon være når sønnen til Maria (Jesus (as)) kommer ned, og deres Imam er fra dere selv?"(138)

·        Den Hellige Profeten (saws) sa: " Hvordan vil din situasjon se ut hvis Sønnen til Maria (Jesus (as)) kommer ned til deg, og deres Imam er fra blant dere?"(139)

·        Sendebudet til Allah (saws) sa: "Verden vil ikke forgå før en mann fra Araberne kommer til syne, hvis navn stemmer overens med mitt navn."(140

 

 

 

 

Om andre temaer:

·        Profeten Muhammad (saws) sa: "Verden vil ikke komme til en ende før en mann fra etterkommerne til Husayn tar ledelsen over handlingene i verden, og fyller den med rettferdighet og likhet som den er fylt med urettferdighet og tyranni."(141)

·        Abu Sa'id Al-Khudari har berettet en tradisjon fra Profeten (saws) som sier: "Verden vil bli fylt med urettferdighet og korrupsjon. På den tiden, vil en mann fra min avstamming komme, og herske i sju eller ni år, og vil fylle verden med rettferdighet og likhet."(142)

·        Profeten (saws) sier tre ganger: "Hør på den gode nyheten om Al-Mahdi! Han vil komme på en tid når menneskene er konfrontert med alvorlige konflikter, og jorden vil rammes av en aggressivt skjelv. Han vil fylle jorden med rettferdighet og likhet, som den er fylt med urettferdighet og tyranni. Han vil fylle hjertene til sine etterfølgere med hengivenhet, og vil spre rettferdighet over alt."(143)

·        Imam Ali b. Abi Talib sa: Jeg spurte Profeten (as): "Vil Al-Mahdi komme fra vår egen familie, eller vil han komme fra noen andres?" Han svarte: "Han vil komme fra oss. Gud vil avslutte sin religion gjennom han, akkurat som han startet det med oss. Det er gjennom oss at mennesker vil finne tilflukt fra oppvigleri, akkurat som det var gjennom oss at de ble reddet fra polyteisme. Videre vil det være gjennom oss at Gud vil bringe deres hjerter sammen i brorskap som følger hatet sådd av oppvigleriet, akkurat som de ble kom sammen i brorskap i deres religion etter hatet sådd av polyteismen."((144)

·        Profeten (saws) kunngjorde: "Al-Mahdi er fra mine etterkommere. Han vil komme ved tidens ende, mens himlene vil skylle regn, og jorden vil bringe frem grønt gress for ham. Han vil fylle jorden med rettferdighet og liket, som den er fylt med tyranni og urettferdighet."(145)

·        Abu Sa'id Al-Khudari fortalte at Profeten (saws) sa: "Alvorlige katastrofer sent fra deres herskere vil ramme mitt folk under de Siste Dager. Det vil være en katastrofe som, i voldsomhet, vil være uten likestykke. Den vil være så voldsom at jorden, med all sin urettferdighet og korrupsjon, vil skjelve for dens innbyggere. De troende vil ikke finne tilflukt fra undertrykkelsen. På den tiden vil Gud sende en mann fra min familie for å fylle jorden med rettferdighet og likhet, akkurat som den er fylt med urettferdighet og tyranni. De som oppholder seg i himlene og på jorden vil være fornøyd med han. Jorden vil bringe frem alt som kan gro for han, og himlene vil sende ned rein i overflod: Han vil leve blant menneskene i syv eller ni år. På grunn av alt det gode Gud vil gi til innbyggerene på jorden, vil de døde ønske at de kunne komme til liv igjen." (146)

·        Profeten (saws) sa: Al-Mahdi vil komme til syne igjen i min ummah. Han vil være her i et minimum av 7 eller et maksimum av 9 år; I den tiden vil ummahen oppleve en gavmildhet de aldri har opplevd før. Det vil være overflod av mat, så man ikke trenger å spare på noe. Man vil be Al-Mahdi å gi den noe, og Al-Mahdi vil si: Her! Ta!."(147)

·        Sendebudet til Allah (saws) sa: "Al-Mahdi er fra min familie, han vil bringe en revolusjon, og vil fylle verden med rettferdighet og likhet som den før var fylt med urettferdighet og ulikhet."(148)

·        Profeten (saws) sa: "Vi (Jeg og min familie) er medlemmer av et hushold som Allah har valgt ut til å få et liv i Evigheten over et liv i denne verden; og medlemmene i mitt hushold (ahl Al-bayt) skal lide stort, og de skal bli tvunget ut av deres hjem etter min død; så vil det komme mennesker fra øst som bærer svarte flagg, og de vil spørre om å få noe godt, men de vil ikke bli hjulpet. De vil føre krig, og komme ut seirende, og de vil bli tilbudt det de spurte om i første omgang, men de vil ikke ta imot det før en mann fra min familie (ahl Al-bayt) kommer og fyller jorden med rettferdighet som den nå er fylt med korrupsjon. Så enhver som når den tiden, bør komme til dem, om de så må kravle på snø."(149)

 

 

Oppsummering

I dette kapittelet har vi først analysert resultatet av vår undersøkelse basert på våre e- mailer, og forklart den eksakte mening med Okkultasjon, og prøvd å utvikle en rasjonell måte å se på denne institusjonen, heller enn å presentere den som en legende. I tillegg ble de Koraniske og Sunnah referansene som dreier seg om Al-Imam Al-Mahdi (as) grundig presentert, og vi gav svar på forskjellige spørsmål som har med Imam Al-Mahdi (as) sin Okkultasjon å gjøre.

 

På slutten av dette kapittelet, vil jeg gjerne sitere et dikt av Jane Eliza Leeson. Disse ord vil bevege enhver som lever i denne periode av fravær av en frelser. Hun skrev:

 

Frelser, lær meg dag for dag

Frelser, lær meg dag for dag

å lyde kjærlighetens søte lekse,

Søtere lekse finnes ikke

Å elske Han som først elsket meg.

 

Med et barns glade hjerte fylt med kjærlighet

på din befaling vil jeg bevege meg

Villig til å følge og tjene deg

Og elske han som først elsket meg.

 

Lær meg slik å følge dine steg

Og følge deg sterk i din nåde,

lære å elske fra deg

Og elske han som elsket meg først.

 

Kjærlighet finner arbeid i å elske

I lydighet finnes all hennes glede;

For altid ny vil gleden være

Og elske han som elsket meg først.

 

Slik kan jeg vise glede

Så jeg kan føle kjærligheten jeg eier

Syngende til jeg ser ditt ansikt

fylt av kjærlighet fra han som elsket meg først (150)

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

Kapittel 3

 

Venting- Håpet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

Kapittel 3

 

 

Venting- Håpet

 

Det er en ørken, ,mørk og farefull,

Ingen mål for mennesket, ingen vei, ingen følgesvenn ,

Ingen sol, ingen lys, ingenting kan sees.

Som om han har blitt blind.

Ingen vis mann kan han finne for å spørre om veien.

Når det plutselig høres tigerlignende tordebrøl.

Og denne mannen presser hans øre for frykt av tordenens brøl, og følger et lite lys.

Ingen har gjennom han funnet noen vei

Mørke og stillhet, og ingen håp er igjen.

 

Noen kan beskrive følelsene til menneskeheten på denne måten, og dette er en korrekt måte å beskrive timene på hvis vi observerer historien gjennom kritiske øyne. Det siste århundre var fylt med kriger der de mest kraftfulle våpen ble brukt, og det er ikke riktig å kritisere noen for å ha et pessimistisk synspunkt. Den Italienske poeten Luciano Somma skrev følgende beskrivelse av jorden ødelagt av krig:

 

Svidd land

Voldtatt land

Ingenmannsland

Rosehager visne, forlatt

Hakker ubrukt, ligger uvirksomme i tomme låver

I sine gulgråe frakker ler hyenene vågale blant skrikene til

de festlige

som danser på avgudenes alter,

På piggtråen skilles solstålene.

 

Det er bare gjennom håp om endring at ting vil bli bedre. Som den portugisiske poeten Fernardo Pessoa (151) formulerte det:

Livet er hva vi gjør ut av det

Reise er de reisende

Hva vi ser er ikke hva vi ser, men hva vi er.

 

Hvis vi insisterer på å være håpefulle, er det fordi vi vet at håp er en livsviktig dyd, og vi skjønner hvor sentral denne faktoren er for å tro på et vellykket liv. Ved å analysere psykologien i håp- gir den distingverte skribenten C. R. Snyder- en innsikt i personligheten til et håpefullt individ. Utledet fra inspirerende objektive påstander, i tillegg til hans kjerne i undersøkelsene, og den vidt distribuerte håps målestokk, viser Snyder at håpefulle individer er forskjellige fra resten av oss i noen av de følgende interessante områder:

 

·        Hun/han har evnen til å forestille seg høyere mål enn de fleste mennesker

·        Hun/ han har en større vilje til å forfølge og nå disse målene.

·        Hun/ han har evnen til å generere en større variasjon av veier for å nå hans/ hennes mål.

 

I sin bok "Håpets psykologi" gir han praktisk informasjon basert på sine undersøkelser om hvordan håp kan slå rot i barn og voksne. I et avsnitt om dette spesielle emnet gir han visse råd om hvordan en kan forestille seg mål sterkere, hvordan øke ens energi når det gjelder å nå sine mål, og hvordan utvikle en større variasjon av strategier for å oppnå dette. Jeg tror at vår tro på Frelseren, som kan etablere og realisere slike globale drømmer, er ett av de viktigste elementene som vil føre til at vårt håp blomster, og tillater det å spille en fundamental rolle i utviklingen av våre samfunn. Selv om vi lever underen Okkultasjon, skulle dette få oss til å bli høyst håpefulle.

Man må reflektere over denne Okkultasjonen og dens sosiale årsaker. En slik refleksjon vil klargjøre visse fakta. Vi ser f. eks. at den eneste veien til å endre disse individene som foretrekker deres innfall over den logiske tankegangen om profetene, er praktisk å bevise fakta at menneskelagde skoler om tanker ikke produserer noe for menneskeheten, enn forvirring og fortvilelse. Et Armensk ordtak sier:

 

Å være villig er bare halve oppgaven.

 

Og siden det å ville noe er en viktig faktor til å oppnå lykke, har den Allmektige Gud overlatt til menneskene selv å finne ut gjennomførligheten av de menneskelagde ideologiene. Hvis noen søker etter sann lykke, skulle han adlyde rådene fra profetene. De som- til tross for klare bevis og tegn- mister deres identitet til de menneskelagde ideologiene, og tror at det kan erstatte tro, burde innse at disse ideologiene bare opptrer som et middel, og måten å bruke den på skulle avgjøres av visdom og religion. Ellers kan det forårsake en enorm ødeleggelse for menneskeheten.

Perioden da Imamen er i Okkultasjon er den historiske fasen da menneskene er overlatt til seg selv, slik at ved å ikke følge naturen og fornuften, sier de menneskelige erfaringene at et samfunn alltid trenger Guddommelig veiledning. Som lederene i Islam har erklært, vil komme av Al-Mahdi (as) skje på en tid da majoriteten av menneskene helhjertet ønsker en Guddommelig veiledning, frigjøring fra uorden og forvirring som de har laget, og etablissementet av et samfunn basert på Koraniske lover. Det er derfor vi ser at det er en kontinuerlig økning i antallet omtenksomme mennesker som vedkjenner nødvendigheten av det spirituelle og av religion.

I tillegg til saken ovenfor, vil Shiaene ble testet i deres dedikasjon i troen. Denne perioden er lang, og utroskap vil dominere troen, og legge byrde til synder og undertrykkelse. Shiaene vil bli utsatt for en konstant testing som vil skille de som verbalt hevder å være troende, men som ikke er det i hjertet, og de som er sanne troende.

Du finner disse poengene angående Al-Mahdis (as) Okkultasjon i en kort uttalelse av Imam Sadiq (as) som sier:

 

Dette spørsmålet om Imamens komme og oppstand vil ikke skje før desperasjonen etter å finne lykke gjennom menneskelagde ideologier, eller gjennomdyden av Islams seier på bakgrunn av den lange venten. Nei! Jeg sverger ved Gud at det ikke vil komme før dere troende er skilt fra hyklerne. Ved Gud, det vil ikke komme før de miserable blir virkelig miserable, og de glade blir virkelig glade.

 

Han sier også:

 

Siden perioden med fravær er lang, vil kun en gruppe forbli trofaste, og andre grupper av mennesker vil si: "Han er fortsatt ikke født!" Andre vil si: "Han ble født, og så døde han." "Den ellevte Imamen hadde ingen avkom." Andre vil synde ved å si "Imamen er gjenfødt i en annen kropp, og prater. (153)

 

 

Spm. 31

Ved å anta, rent teoretisk Al-Mahdis (as) mirakuløse eksistens, fastslår ikke at han faktisk eksisterer. Noen få utsagn fra Profeten (saws) er ikke godt nok bevis for dette. Hvordan kan vi vite at denne ideen ikke har blitt fabrikkert for å kreere håp for de undertrykte Shiaene? (154)

 

En gang diskuterte jeg Guds eksistens med noen tyske ateister. De hevdet at troen på Guds eksistens stammer fra primitive menneskers frykt for naturfenomen. De trodde derfor på en overnaturlig eksistens og vente seg til bønn og offer for å få hjelp til deres problemer. I den moderne verden har vi ikke behov for Gud, siden vi ikke lenger er primitive mennesker.

Disse menneskene som benekter Al-Mahdis (as) eksistens gjør bruk av et lignende argument til det som blir brukt av slike ateister. Bare de som stiller spørsmålstegn om den Guddommelige opprinnelse i Islam, tviler helt på tilbakekomsten av Al-Mahdi (as), en karismatisk helt, hvis tilsynekomst har blitt klart avslørt både i Muslimske og ikke- muslimske bøker.(155)

I sin bok "Troen på Shi’ah Islam" konkluderer Shaykh M. R. Al-Muzzafar med at hvis Al-Mahdi (as) har levd så lenge, er det ikke mindre enn et mirakel som har blitt gitt han fra Allah. Det er ikke mer utrolig enn at hans Imamah startet i en alder av fem, da hans far døde martyrdøden, eller mirakelet til Profeten Jesus (as) som konverserte med menneskene sine fra vuggen og ble en profet mens han fortsatt var i spedbarnsalder. En Muslim som tror på den Hellige Koran, men som ytrer tvil i disse sakene burde revurdere sin tro.(156)

Imidlertid vil vi svare på dette spørsmålet i to stadier:

 

 

For det første:

Det er hundrevis av fortellinger og tradisjoner fra den Hellige Profet (saws). Det er mer enn nok fortellinger inkludert i denne boken (157) til å bevise eksistensen til Al-Mahdi (as).

 

For det andre:

Troen på en Guddommelig Frelser er ikke unik for Shiaene. Derfor er det vanskelig å si at troen på en ventet frelser har blitt oppfunnet av Shiaene. Menneskene har siden de eldste religionenes tid trodd på en Messias for å oppfylle deres frelse.

I sin artikkel "Messianismen: Dens historiske opprinnelse og Morfologi (formlære) Historie og Religion II (1962), pp. 52ff"., sir Vittorio Lanternari i denne bevegelsen dialektiske forholdet mellom "myte" og historie, en dialekt som er tilstede i alle profetiske bevegelser. Mircea Eliade har behandlet dette emnet i sin artikkel "Dimensions religieuses du renouvellment cosmique", Erabys- Jahrbuch, XXVIII (1959), pp. 241ff. Eliade tar spesielt hensyn til de religiøse symbolene om tilbakekomsten av de opprinnelige tidene og de paradisiske elementene som er tilstede i cargo- kulten. Disse to artiklene er høyst instruktive for de som er interessert i en generell religiøs tolkning av disse fenomenene. Robert Lowie diskuterte meningen av primitiv messianisme i "Primitiv Messianisme og Etno- logiske problemer." (158)

Messianismen kom også på banen blant de Nord Amerikanske indianerene under den siste delen av det nittende og tidlig på det tjuende århundre. En generell bok som viser forholdet mellom amerikansk indiansk nasjonalisme og dens religiøse uttrykksform i den peyotiske kult er "Den Peyotiske Religionen" av J.S. Slotkin (1956). En annen vinkel på dette fenomenet blant de amerikanske indianerene, går under navnet "spøkelsesdansen" eller "hånd dansen". Dansen inneholder rituelle militante bevegelser som ser frem til å kaste den dominerende hvite kulturen gjennom en Messias som skulle gjenetablere den gamle indianske måten å leve på.(159) Denne tradisjonelle dansen ble kjent som å være ekstremt provokativ, siden det under en av disse ritualene kom til en massakre der flere tusen av deltagerene ble drept av de hvite nybyggerene. Jeg har sett reproduserte dokker i Naturmuseet i Universitetet i Lincoln i Lincoln/ Nebraska, der alle disse historiske fakta er bekreftet.

 

Når det gjelder hinduismen, sier "Oxfords oppslagsbok over verdens religioner" følgende:

 

Kalki: I hinduistisk mytologi, den tiende og siste i standard listen av Visnu avatara, som skal komme i fremtiden. Den tidligste kjente beskrivelsen av Kalki er i Mhàbhàrata, men han er ikke identifisert med Visnu før på en ukjent fremtidig tid. Han blir vanligvis beskrevet som en kriger av den gamle indiske prestekasten som vil stige opp for å straffe alle som gjør onde gjerninger i slutten av kaliyuga.(160)

 

De som følger Mani tror at deres Profet, Mani, er en frelser. "Oxfords oppslagsbok" sier:

 

Manis lære ble fundamentalt gnostisk og dualistisk. Inntok en motsats mellom Gud og materien. Det var en utdypende kosmologisk myte: denne inkluderte bekjempelsen av primitive menn gjennom mørkets makt, som slukte, og derfor fengslet lysets partikler. Den kosmiske prosessen av frelse fortsetter mens lyet blir levert tilbake til sin originale tilstand. Det å bevare denne kunnskapen kommer gjennom lysets apostler, som Mani er en av, en selvgod sammenslåing, inkludert flere bibelske figurer, Buddah, Zoroaster og Jesus. Han selv var den siste.(161)

 

Sò`syant, Den ventede frelser for Zoroastene blir beskrevet av oppslagsboken på følgende måte:

 

Han brukte termen, som senere refererte til den ventede frelser, Sò`syant, i det minste delvis for å vise til hans eget arbeid, og hans etterfølgere, men også antagelig med en fremtidig hensikt å utviklede læren om tidenes ende. (eskatologi) Videre refererer han til den brennende dommen i det endelige eksistensens punkt, (Ys. 43, 5f.) igjen trekk forbundet med den andre dommen i den senere detaljerte redegjørelsen av doktrinen.(163)

 

Messias, eller Frelserideen var også kjent for jainistisk og buddhistisk tro, at deres Herre vil komme igjen for å forløse Hans Folk. Han skal komme som Maitri, og med Hinduer som deres tiende Avtara "Kalki" som lysets Herre. Han vil ri en melkehvit ganger, håndtere en gyllen krumsabel. Han skal styrte alle fiender og utslette ondskap og det som de vantro Kristne og Muslimer så gladelig adopterte.(164) La oss starte med Buddhismen. Når den samme ordboka refererer til Buddhismen, sier den:

 

Maitreya (Skt. "lowing one); Oaku, Metteyya; Chin., Mile- fo; Koreansk, Mituk; Jap., Miroku). En av de fem jordiske Buddhaer, legemliggjørelsen av altoppslukende kjærlighet, som ventes å komme i fremtiden som den femte og siste Buddha. I tidlig Buddhisme, oppholder Maitreya seg i himmelen Tusita (Kongeriket til de fullstendig lykkelige gudene), der han venter på nedgangen og tilbakegangen av Buddhisme, da han vil bli den neste Buddha- om omtrent 30000 år. Denne troen ble videre utviklet i alle Mahayana land, og over hele Tibet, er hav er kjent som byams på (champa). Det er en spesiell forpliktelse for Gelugpa til å forberede hans komme. Han blir vanligvis avbildet med føttene fast plassert på bakken, klar til å trå inn i verden.(165)

 

Jainismen har også kommet Kristendommen i forkjøpet i dens høytidelige Paryushana eller Lenten perioder med ydmykelse, bønn og religiøs lesing; i sine tidligere og fremtidige Messianske stadier og håp; og dens Padikaman eller doktriner om Forvirringe og prestelig tilgivelse av Alavan.(166)

Når det gjelder Jødene og deres tro på Messias sier "oxfords ordbok for Verdens religioner" følgende:

 

Messias (tilpasning av Heb., ha-maShi'ah, den salvede, også translitterert (oversatt fra et skriftspråk til et annet) ha Mashiaach). Salvet etterkommer av den Jødiske kongen David som vil gjenbygge det Jødiske kongedømmet. Ideen om messias eksisterte ikke før det andre Tempelets periode, men kom ut av den bibelske håp at Davids Hus igjen skulle regjere over det Jødiske folket. De såkalte "Messianske orakler" i profetene (Jesaja 7.14; 9.1 - 6) ser ikke etter en fjern fremtidig konge, men uttrykker håpet med fullmakt i det nyfødte kongelige barnet. Kongene spiller en rolle i kulten ved å representere menneskene foran Gud, en rolle som blir livlig uttrykt i mange av de kongelige salmene. Når kongene mislyktes historisk, førte det til en revurdering under Eksilet, når det fremtidige håp ble erstattet med den nåværende konge. I den intertestamentale perioden, inkluderte den messianske spekulasjonen tre messianske figurer (den rettferdige prest, den salvede konge og profeten av de siste dager). Disse kan bli funnet i litteraturen til Dødehavs- sekten. I Salomos Høysang har Ezra , og i Barycjs Apokalypse har messias etter David blitt veldig sentral. Som et resultat av den Romerske okkupasjonen av Ezra Israel, har forskjellige messiaser dukket opp, inkludert Jesus (som ble tolket som messias av hans etterfølgere etter hans død), Judas, Galileeren (nevnt i Josephus), og Simeon Bar Kokhba. Rabbinerne trodde at med kommet av messias, ville klimakset av den menneskelige historie oppnås, og Guds kongedømme skulle etableres på jorden.(167)

 

De Kristne tror på den andre gjenkomst av Jesus Kristus (as). Den samme ordbok sier om kristendommen følgende:

 

Noen aspekter av hans liv (for eksempel når han rir inn i Jerusalem) var helt klart åpen for tolkningen at han var en etterkommer av David, men det var først etter hans død og oppstandelse at den rette tolkningen av ham som messias ble utviklet. (Matteus 1.1, Lukas 1.27 2.4; Apostlenes gjerninger 2.29 f.; Romerne 1.3) Terminologien Christos (GK. "den salvede" = Hebraisk ha-Ma-Shia, altså messias) ble da i realiteten et virkelig navn. Det Nye Testamentet avslører en viss mengde skriftsøk for å finne måter for å vise at Jesus oppfylte de messianske profetiene i Tanach (Jødisk skrift).(168)

 

Når det gjelder Muslimene, sier ordboken i det de refererer til Sunni Muslimer:

           

I Islam,…Muslimers tro rundt Al-Mahdi blir noen ganger omtalt som messianisme.(169)

 

Bevissthet rundt denne forventede fremtid har ikke blitt begrenset til de som tror på overnaturlige fenomener. Det er også en del av de ideologiene som totalt fornekter eksistensen av det vi ikke kan oppfatte. Marxismen, som tolker historien på bakgrunn av rent materialistiske motsetninger, hevder at en dag vil komme når alle motsetninger vil opphøre å eksistere, og total fred vil seire. Før Marx ser vi at Hegel var en veldig entusiastisk tilhenger av Napoleon. Han mente at Napoleon var den historiske helten som oppfylte skjebnen til den Franske Revolusjonen. Han var, mente Hegel, den eneste mannen som kunne klare å transformere det de hadde oppnådd i 1789 til orden i staten, og å forbinde individuell frihet med den universelle grunnen til et stabilt sosialt system. I Hegels øyne var Napoleon "verdens sjel", og universets oppgave var legemliggjort i han.(170) Han sa i en forelesning:

 

I tillegg til kongedømmet i verden som alle tanker og forsøk hittil hadde vært rettet mot, måtte også Guds Kongerike tas med i betraktningen.

 

Alexander Kojève, som representerte de mer samtidige ideene av dialektikk, sier:

 

Faktisk, enden av menneskehetens tid, eller historie- rettere sagt tilintetgjørelsen av menneskene, av det frie og historiske individet, betyr ganske enkelt opphør av handlinger i termens fulle betydning. Rent praktiske betyr dette forsvinningen av filosofi, fordi siden mennesket selv ikke lenger endrer seg, er det ikke noen grunn for å endre (sanne) prinsipper, som er basis for deres forståelse av verden og seg selv. Men alt annet kan bevares for evig; kunst, kjærlighet, lek etc; Kort og godt alt som gjør menneskene glade.(172)

 

Vincent Descombes forklarer denne tankegangen ved å skrive:

 

Enden av historien er ikke noe annet enn oversettelsen til figurativ og fortellende språk av det som i filosofiens språk er kjent som absolutt kunnskap. Absolutt kunnskap er vitenskapen om identiteten til subjekter og objekter (eller om tanker og værende). Den metafysiske avhandlingen, som er ubenektelig vanskelig å forstå og uomtvistelig idealistisk, fikk plutselig er ferdig mening, med en realistisk og til og med materialistisk syn på det. Identiteten til subjektet og objektet i forsøket på å rydde opp i sin historie, betyr at mennesket (subjektet) ikke ville møte noe utenfor seg selv (i objektet) for å hindre realisasjonen av hans prosjekt. Sagt på en annen måte vil naturen bli hersket over, og samfunnet tilfredsstilt. Leve i verden som om i en hage med blomster, finne en venn i alle, menneskene ville pensjonere seg, kaste fra seg arbeidet fra historien og bli en vis Epikureer (en som lever i en tilstand bestående kun av nytelse), å gjøre alt for å gjøre menneskene lykkelige (lek, kjærlighet, kunst etc.). Historiens slutt ville være slutten på motgang, en term som med rette oversetter Hegels "Gegenstændlichkeit".(173)

 

Vi ser at denne slags messianske håp er en av menneskehetens mest vanlige psyko- filosofiske opplevelse. Det er umulig å si at alle disse menneskene, enten de er Hinduer, zoroastrer, manister, buddhister, Jøder, Kristne eller Sunni Muslimer har oppfunnet denne doktrinen for politiske eller psykologiske grunner. Ideen om fremtidens seier over urettferdighet, rettferd og fred over de onde, de som undertrykker og tyrannisetrer, av et verdensomspennende etablissement av den Islamske tro, den fullstendige dannelse av den høyeste menneskelige verdi, dannelsen av et ideelt samfunn, og til sist, prestasjonen av dette idealet i hendene på en eminent personlighet kalt, ifølge de Islamske fortellingene, Al-Mahdi (as) er en tro og et håp, som deles av alle mennesker og Muslimske sekter. Denne ideen kommer fra menneskenes undersøkelser av det fullstendige systemet i naturen, utviklingsprosessen i historien, menneskenes tiltro til fremtiden og den totale avvisning av pessimisme om menneskehetens skjebne.

Den endelige konklusjonen her er at Al-Mahdi (as) ikke er noe annet enn legemliggjørelsen av den Islamske tro; han er også symbolet på en streben, elsket av menneskeheten og uavhengig av dets forskjellige religiøse retninger. Han er krystalliseringen av en instruktiv inspirasjon, som alle mennesker, uansett deres religiøse tilhørighet, har lært å vente på dagen når en himmelsk misjon, med alle dens implikasjoner, vil oppnå dens endelige mål og hele den slitsomme marsjen til menneskeætten gjennom historien vil ende i fred og rettferdighet.

 

 

Spm. 32

Kan det hevdes at Shi’ah- troen på Al-Mahdi (as) er en legende som noe født fra en variasjon av sosiale og politiske faktorer? På den ene siden er det den politiske teorien til Shiaene vis-à-vis doktrinen om Imamah (174), kombinert med influeringen av de Persiske Shi’ah- konvertitter (Sabai'iah (175) og så videre), og nødvendigheten av en doktrine som gir de sosio- politiske omstendighetene til Shiaene på den tiden? (176) På den andre siden ser vi at denne teorien resulterer i en massive spredning av de "utvalgte hjelperene" til Al-Mahdi (as) (177), et forsøk på å manipulere Shiaene, som fortsatt foregår i dag?

 

Hovedforskjellen mellom en legende og et faktum er at selv om begge kan reflektere et samfunns kulturelle og mentale status, kan en legende aldri bevises, fordi det er et produkt av fantasien, mens et faktum baserer seg på autentiske argumenter. Vi har sett at det er mange ugjendrivelige argumenter som vil lede oss til den konklusjonen at troen på Al-Mahdi (as) er et udiskutabelt faktum.

Vi må akseptere at Al-Mahdi (as) er den Tolvte Ufeilbarlige Imam ifølge Shi’ah skolen. Men vi må si med ettertrykk at Al-Mahdi (as) fryktet døden av de regjerende Abbasidenes ledere, og derfor valgte å leve inkognito på en måte som ikke kan ha noen annen influering på samtidige individer. Det er den tydelige konstateringen i Koranen og Sunnahene som har etablert denne faste troen på den Skjulte Imam, som vi så under svaret på spørsmål 30. Alle Muslimer tror at Koranen aldri har blitt endret, og det er også veldig usannsynlig at de nye persiske konvertittene, som konverterte mange år etter Profetens (saws) død, kunne ha manipulert Profeten Muhammad (saws) til å gjøre krav som falt sammen med deres kulturelle bakgrunn.

Kravet at noen som ble født og levde for tusen år siden har manipulert og fortsatt manipulerer Shiaene i dag er absurd. Hvis det er sant, kan man også hevde at Islams Profet, Muhammad (saws) manipulerte menneskeheten og oppfant Islam som et trossystem. Basert å historiske faktaer kan vi vite at Shiaene og deres Imam under denne perioden fryktet Abbasidene. Forholdene var så kritiske at shiaene bare kunne kontakte Imamens hjelpere bak lukkede dører. Under denne perioden hadde ikke Shiaene noen veiledning, og derfor har historikere beskrevet perioden (hirah) for perioden med hesitasjon. På grunn av disse forholdene skrev mange Shi’ah lærde som levd på denne tiden mange bøker, som alle har ordet hirah i seg i tittelen. Ingen av disse individene tjente på dette systemet med hjelpere som ble etablert under den Lille Okkultasjon- Vi referer til noen få eksempler:

 

·        "Al-Ghaybah wa Kashfe Hirah" av Salama bin Ismail Al-Azdy.(178)

·        "Al-Ghaybah was Hirah" av Abd. A. bin Jaffar. (179)

·        "Tabsirah min Al-hirah" av Ali bin H. b. M. b. Babuweh.(180)

·        "Ash- shifa' wa Jalla'a" av Ahmed bn Ali Ar- razy.(181)

 

Det var ingen av de utvalgte hjelperene som skrev disse bøkene, heller ikke har det blitt fortalt at noen av dem har skrevet bøker om dette emnet. Påstanden om at hjelperene startet en stor propaganda kampanje taler imot bibliografisk informasjon. Selv om vi antar at de manipulerte Shiaene underden perioden, må man allikevel stille seg spørsmålet om hvordan det var mulig å lure alle Shiaene og deres lærde (sammen med mange Sunnier) som levde før Al-Mahdis (as) fødsel. La oss ta en titt på hvor mange bøker som er skrevet om dette emnet før Al-Mahdi (as) ble født av både Shi’ah og Sunni Muslimer.

 

·        Al-Malahim av Ismail bin Mehran As- sakouny. (Som levde ca. 30 år før 255 AH).(182)

·        Ma sou'il a'in As- sadiq min Al-Malahim av Ali bin Yaqtin As- sakouny. (Døde 182 AH) (183)

·        Al-Malahim av Ibrahim bin Al-hakm Al-fizary. (Som levde ca. 20 år før 255 AH) (184)

·        Al-Malahim av Ahmad bin Maitham Al-Koufi. (Som levde mange år før 255 AH) (185)

·        AL-Malahim av Hassan bin Fadhal Al-Koufy. (Døde 224 AH) (186)

·        Al-Malahim av Hussain bin Sa'id Al-shwazy. (Som levde 30 år før 255 AH) (187)

·        Al-Ghaybah av Abbas bin Hisham Al-asady. (døde 220 AH) (188)

·        Al-Malahim av Muhammad bin Abi O'umer. (Døde i 217 AH) (189)

·        Al-Qa'im av Ali bin Mahziav Al-ahwazy. (Som levde va. 30 år før 255 AH) (190)

·        Al-Ghaybah av Ibrahim bin Saleh Al-anmaty. (Som levde ca. 40 år før 255 AH) (191)

·        Al-Houjjah og Al-Qa'im og Al-Ghaybah av Al-Fadhil Ibn Shadhan. (Døde i år 260 AH) (192)

·        Saheb Al-zaman og Waqt Khorouf Al-Qa'im av Muhammad bin Hassan bin Joumhour. (Som levde ca. 25 år før 255 AH) (193)

·        Sl- Malahim wa- asfitan og Al-Qa'im og Al-Ghaybah av Hossayn bin Ali bin Abi Hamza. (Som levde ca. 60 år før 255 AH) (194)

·        Al-Ghaybah av Ali bin O'umer Al-Koufy. (Som levde ca. 60 år før 255 AH) (195)

·        Al-Ghaybah av Ali bin Hossayn At-tai'i. (Som levde ca. 60 år før 255 AH) (196)

 

De ovenfor nevnte forfatterene var alle Shi’ah Muslimer. Nå vil vi nevne noen Sunni tekster, der i alle fall en er skrevet før Al-Mahdis (as) fødsel. Noen av de Shi’ah lærde har telt disse gamle bøkene, og kommet til at det foreligger minst tretti.(197) Her er de viktigste bøkene.

 

·        Al-Malahim wa- alfitan av Na'im bin Hamda Al-merouzy. (Døde i år 228 AH) (198)

·        Akhbar Al-Mahdi av Ebad bin Yaqoub Ar- rouajeny. (Døde i år 250 AH) (199)

·        Saheb Al-zaman av Muhammad bin Eshaq As- saimary. (Døde i år 275 AH) (200)

 

Inntrykket av at enhver balansert hjerne vil ha, og konklusjonen at ethvert rasjonelt individ vil komme fram til, er at det verken er vitenskapelig eller rasjonelt mulig å benekte troen, basert på fakta.

 

 

Spm. 33

Forutsatt at begrunnelsen for denne troen verken er politisk eller ideologisk av natur, hvordan har det seg da at troen på Al-Mahdi (as) ble svakere og svakere med en gang vi så dannelsen av wilayat- e- fiqih i Iran? (201)

 

Det beste svaret på dette og det siste spørsmålet, er å la fakta snakke for seg selv.

 

Den første gruppen av fakta:

Her undersøker vi hvordan nøytrale politiske observatører har analysert forholdet mellom konseptet Al-Mahdi (as) og Ayatollah Khomeinis bevegelse. Noen hevder akkurat det motsatte synspunktet. En av de skriver:

 

Shi’ah Islam i sitt verdens- syn har muligens spesielt fremtredende symbolske ord, eksemplariske fortellinger og andre ressurser som konkurrenter til statsmakt og propaganda. I følge Shi’ah sin teori om politisk legitimitet og konseptet om Imamah (doktrinen om sosio- politisk lederskap), Ali (Profeten Muhammads (saws) søskenbarn og svigersønn) og etterkommerne av hans ekteskap med Fatima, er de sanne vergene av den Islamske troen, og de rettmessige Muslimske spirituelle og politiske lederene. Etter Profetens død ble Ali og hans etterfølgere nektet lederskapet som hans sanne erstatning. Derfor så Shiaene på deres Muslimske ledere som tronrobbere som manglet legitimitet, og at de var uverdige deres troskap. Så lenge Imamene levde blant Shiaene veiledet, de deres holdninger til de regjerende autoriteter.

En av de symbolske historiene er den om Imam Hossayns (den tredje Imam) frivillige martyrdom i den rette hensikt å motstå tronrobberen, kalifen Yazid. En annen historie handlet om den Skjulte Imam (den Tolvte Imam), den høyeste leder som forsvant i det niende århundre AD. Det er viktig å se at Shiaene i århundrer har trodd at denne Al-Mahdi (as) skulle komme tilbake når verden var overfylt med urettferdighet og tyranni. Under Pahlavi monarkiet tok Shiaene en passiv holdning til lederenes autoritet. De avsto fra åpen opposisjon, men nektet de legitimitet og troskap. I spirituelle saker søkte de veiledning fra ulama, deres religiøse ledere. Derfor ble ulama på en måte representanter for Imamen og derfor ble de vergene av Shiaenes arv. Deres status var i overensstemmelse med ideen om at de som evnet å styre var de som forstod religiøs lov, og i fraværet av Imamen var de menneskene ulamaen. En senere tolkning av troen hevdet at Al-Mahdi (as) skulle komme tilbake når Muslimene ikke bare hadde returnert til Islam, men også kreert et rettferdig samfunn over hele verden. Denne tilnærmelsen gav grobunn for et nytt syn på Khomeinis rolle: nemlig det stadig pågående sentrale fokus på det revolusjonære lederskapet. Det samsvarte med det populære messianske lengten etter tilbakekomsten av den Skjulte Imam, som forsvant for lenge siden vekk fra menneskenes syn, og som nå venter på komme av en perfekt Islamsk samfunn som den ultimate enden av historien. (202)

 

Den andre gruppen med fakta:

Vi må lese noen av avdøde Ayatollah Khomeinis utsagn om Al-Mahdi (as), slik at alle kan bli klar over hva han faktisk sa. Disse uttalelsene ble gjord etter hans maktovertagelse i 1979:

 

·        Imam- e- Zaman (lit. leder i tiden, en tittel på den Tolvte Ufeilbarlige Imam) vokter over oss, over presteskapet for å se hva de gjør nå da Islam er lang helt i deres hender, og alle unnskyldninger er vekk.

·        Vi som venter hans (Den Tolvte Ufeilbarlige Imam) lykksalige komme må etablere et styre basert på den Guddommelige loven om rettferdighet i landet til Walli- e- Asr (Vergen til Era, en annen tittel på den Tolvte Ufeilbarlige Imamen).

·        Den dagen, da Reformgeneralen kommer, Hvis Gud tillater, tro ikke at et mirakel vil skje, og at verden vil bli reformert over natten. Despoter og undertrykkere vil bli besiretog isolert gjennom harde forsøk og ofre.(203)

 

Ayatollah Khomeini forandret aldri sin mening når det gjaldt Imamen under sitt liv. I hans berømte siste testamente, utgikk etter hans død, kan vi lese under tittelen "Imamene og deres Arv" følgende setninger:

 

Vi er stolte over at våre ufeilbarlige Imamer, helt fra Ali Ibn Abi Talib til den Ventede Frelser av menneskeheten- Mahdien- Mesteren i tiden, fred og velsignelser være med de, er alle våre valgte Imamer. Vi er stolte over at bøkene som inneholder bønner og meditasjoner for å introdusere et høyere plan i Koranen, også er fra våre Imamer. Bønnen fra Arafat av Imam Hossayn og Shafia e Sajjadiyya, kronjuvelen fra Ahl ul- Bayt og Shafi- e- Fatimiyya- en bok inspirert av Allah til Janabe Fatima- alle hører til oss.(204)

 

Han beskrev sin bevegelse som et startskudd for tilbakekomsten til Al-Mahdi (as):

 

Revolusjonen til det Iranske folket er startskuddet for den store revolusjonen i den Islamske verden under banneret av hans Hellighet Hojjat (lit. bevis, tittel på den Tolvte Al-Mahdi (as)).(205)

 

Den tredje gruppen av fakta:

Vi vil nå lese hva det Iranske samfunn har å si om deres forhold til Al-Mahdi (as). I den Islamske Republikken Irans grunnlov, (akseptert av 98 % av det Iranske samfunn under et folkevalg), var de Iranske Muslimene enige om å gi det Iranske lederskapet (den avdøde Ayatollah Khomeini eller hans etterfølger) retten til å anta Al-Mahdis (as) oppgaver alene under Okkultasjonen av den Tolvte Imamen. Hvis denne troen blir svakere, vil ikke lederen selv inneha noe makt i det hele tatt. Men dette motsier de nåværende politiske fakta innenfor Iran. Artikkel 5 i den Iranske Grunnloven sier helt klart:

Under Skjulet av Hazrat Wali- e- Asr (Madhien, måtte Allah skynde på hans tilbakekomst) skal lederskapet i den Islamske republikken Iran være ansvaret av en faqih (rettsvitenskapsmann) som er rettferdig, dydig, har samtidig kunnskap, er modig og er en effektiv administrator . Han skal anta et slikt ansvar i samsvar med provisjonene i artikkel 107.(206)

 

Den fjerde gruppen av fakta:

I følge statistikken er det tusenvis av moskeer, skoler, bibliotek, bokhandlere, sykehus, gater, kjøpsteder, land, byer, konferanser, møter, bøker, teser og så videre som har blitt kalt opp etter Al-Mahdi (as) etter revolusjonen. Det er derfor helt klart at menneskene ikke driver bort fra troen på Imamen.

 

 

Spm. 34

Hvis Al-Mahdi (as) allerede er forberedt på den store oppgaven, hvorfor må vi da vente? Er ikke alle forskjellene og tragediene i verden noe som nødvendiggjør hans umiddelbare gjenkomst?

 

Jeg vil først få lov til å sitere Baruch de Spinoza som sa noe som kan hjelpe å kaste litt lys på løsningen av dette spørsmålet:

 

Fred er ikke en status av ikke-krig, men heller en dyd, en evne, en stemning ovenfor velferd, tillit og rettferdighet.

 

Han har faktisk analysert at fred ikke er et enkelt og uavhengig fenomen, eller en enkel oppgave. Den store revolusjonen til Al-Mahdi (as) krever mange forestående hendelser. Den Russiske revolusjonen var basert på mange faktorer, som utbruddet av Første Verdenskrig og svekkelsen av Tsarveldet. Flere tilfeldige faktorer spilte også en rolle, som at Lenin klarte å reise trygt fra Finland til Russland.

Det har vært en ufravikelig institusjon , bestemt av Allah (swt) at den faktiske implementasjonen av en Guddommelig revolusjon, er lenket til disse objektive omstendighetene som kreerte det rette klimaet og den generelle atmosfæren for dens suksess. Dette er grunnen til at det før Profeten Muhammad (saws) kom, var flere hundre år uten at det var noen profet på jorden.

Allah er uten tvil Allmektig. Han kan på forhånd mirakuløst fjerne alle vanskeligheter og hindringer som står i veien for en Guddommelig Gjerning. Men dette gjør Han ikke, da testene, prøvelsene og trengslene som menneskene oppnår perfeksjon gjennom, krever at en Guddommelig revolusjon skulle komme på en naturlig og normal måte, selv om Allah kan gripe inn og arrangere visse detaljer som ikke er relatert til kreasjonen rundt nødvendighetenes omstendigheter for suksessen av gjerningen. Vi ser at Allah (swt) gir sin Guddommelige Hjelp til Sine venner ved kritiske korsveier i deres gjerninger, med en gang gjerningene har startet. Brannen som ble tent av Nimrud skadet ikke Abraham (as). Hånden på den Jødiske mannen som hadde trekt sitt sverd for å drepe Muhammad (saws) ble paralysert og en sterk vind traff leiren til de utro som hadde beleiret Madinah under slaget i Trench. I alle disse tilfellene ble hjelp gitt på et kritisk punkt, men bare etter at den rette atmosfæren for det ønskede forandring allerede hadde blitt kreert på en naturlig måte.

Når vi på bakgrunn av dette studerer Al-Mahdis (as) posisjon, finner vi at den revolusjonære oppgaven som han har blitt tiltrodd, er som mange andre prosesser i sosiale forandringer, lenket til visse omstendigheter som gir det rette klimaet for den suksess. Den store oppgaven som Al-Mahdi (as) har forberedt seg selv for er ikke av en begrenset natur. Heller ikke er det begrenset til en spesiell region. Hans misjon er å revolusjonere verdens orden i sin helhet, og å redde menneskeheten fra mørkets last, og å lede i en æra av lys og veiledning. For en slik gigantisk revolusjon er ikke eksistensen av en oppgave og en leder alene nok. Hadde det vært det, ville oppgaven blitt fullført under den Hellige Profets (saws) tid.

Den viktigste faktoren som leder opp til denne revolusjonen, er menneskets desperasjon i sine egne ideologier og kulturelle eksperimenter. Det er bare da at en mann av kulturen vil føle at han trenger hjelp, og vender seg til det ukjente. Fra det materialistiske synspunkt kan de moderne forholdene i livet sees på som mer passende for å fullføre et oppdrag på et verdensplan, enn forholdene som var under Okkultasjonen. Nå har avstanden blitt forkortet, sjansene for kontakt mellom ulike mennesker i verden har bedret seg, og bedre fasiliteter for sentrale organisasjoner for å belyse menneskeheten på basis av nye beskjeder, har blitt tilgjengelige. Det er sant som det har blitt poengtert, at de militære makter, og det krigsmaskineriet som den Ventede Leder må måte har økt enormt, men materiell makt er uten konsekvens når man er forutbestemt til å kjempe mot urettferdighet. Mange høye sivilisasjoner i historien har kollapset når de første invasjonene kom, fordi det allerede hadde vært i en falleferdig tilstand, og manglet motstandskraft.(208)

 

 

Spm. 35

Hvilken metode er det mest sannsynlig at Al-Mahdi (as) kommer til å bruke for å oppnå den endelige seier av rettferdighet?

 

Et definitivt svar på dette spørsmålet avhenger ikke bare av kunnskapen om hvordan ting er på det stadiet når Al-Mahdi (as) kommer, men også på muligheten av å tenke seg hvordan de spesielle omstendighetene som hersker på den tiden er. Det er bare i lyset av disse omstendighetene at et bilde av hans mulige strategi kan bli tegnet. Så lenge vi ikke vet på hvilket tidspunkt Al-Mahdi (as) vil komme, og hva som vil være de herskende omstendighetene på den tiden, er det ikke mulig å lage noen spådommer rent vitenskapelig. Enhver antagelse laget under disse omstendighetene vil for det meste være basert på fiksjon, og ikke fakta. Allikevel er det en grunnleggende antagelse som kan aksepteres i lys av tradisjonene, og de historiske erfaringene under de store endringene. Den Ventede Frelser vil komme når senen er klar, verken før eller senere. Dette tidspunktet er ved den generelle nedgangen i menneskers moralske liv. Når undertrykkelse og tyranni vil florere, og når menneskeheten har falt i kriminaliteten og umoralens avgrunn. I tillegg vil de fremherskende forholdene i verden skape den nødvendige psykologiske atmosfære for mottakelsen av en frelser. Menneskeheten vil være utmattet av tingenes tilstand, og derfor naturligvis se fram imot en frelse for frigjøring. Det vil være en stor organsisasjonsrystelse , en kjempebrann som vil se ut som denne verdens undergang. I mørket som da vil være vanlig , vil det renne en ny sol i form av Al-Mahdi (as), som sprer lys og livsappetitt. Etter å ha frigjort menneskeheten fra sin elendighet og forbannelse, vil Al-Mahdi (as) så bringe en forandring i livet, der rettferdighet og fred vil finnes i overflod.

Det finnes noen ahadeeth som indikerer at før kommet til Al-Mahdi (as) vil det være rettferdige regjeringer som vil vare helt til han kommer. Mange Shi'ah lærde har brukt disse fortellingene for å rettferdiggjøre deres samtidige styre. Uansett ser vi fra Koranen og ahadeeth at komme av Al-Mahdi (as) vil være den siste i en serie kamper mellom godt og ondt, som har foregått helt fra innrykningen av verden. Det er Al-Mahdi (as) som vil gi en konkret form til måten alle profetenes aspirasjoner, helgnene og kjemperene slik som Allah (swt) ville.(209)

Man er veldig for troen om at Imam Al-Mahdi (as) skal adoptere en balansert metode som vil tillate han både å mobilisere de allerede eksisterende anstendige maktene for å bringe sammen i hans plan, i tillegg til å la de handle i samsvar med deres natur slik at de kan oppnå den høyeste nivå av perfeksjon. Han vil også oppmuntre og forfremme andre til å arbeide aktivt så lenge deres funksjon er i dynamisk harmoni med hans bevegelse. Det er ingen grunn til å utelukke denne muligheten så lenge vi forstår at han er en mann av den høyeste perfeksjon. Som det Afrikanske ordtaket sier:

 

Når et palmeblad når sin høyde, gir det plass for en friskt et til å gro.

 

 

Spm. 36

Hvordan vil det være teoretisk og praktisk mulig å etablere et universelt styre under Al-Mahdi (as)?

 

For å undersøke denne muligheten må vi først analysere det fra den teoretiske vinkel, og så fra den praktiske vinkelen.

 

Den teoretiske vinkelen

Ingen fornuftig person vil hevde at denne internasjonale hendelsen vil skje plutselig, og uten noen forberedelser. Historien består av historiske begivenheter som har skjedd på bakgrunn av tilfeldigheter. Derfor vil det ikke være utelukket her å referere kort til de historiske endringene. I naturen er det egentlig ikke noe som er tilfeldig, og ingen fenomener kan bli eksisterende uten en årsak. Allikevel kan man rent relativt si at det er hendelser som kan ansees som å ha skjedd ved et uhell eller ved ren tilfeldighet. La oss si du løper ut av huset en morgen og møter en venn du ikke har sett på flere år. Et slikt møte kan sees på som en tilfeldighet. Det er fordi det ikke eksisterer noen naturlover som sier at hver gang du forlater huset ditt vil det inntreffe et slikt møte. Hadde det vært det, ville vi hatt slike møter hver dag. På den andre siden er det sant at et slikt møte er en essensiell konsekvens av denne spesielle avgangen på dette spesielle tidspunktet i disse spesielle omstendighetene. Når vi ser at ingen binding og varierende sekvenser eksisterer mellom en årsak og dens effekt, kaller vi resultatet en tilfeldighet. Tilfeldige hendelser er ikke styrt av noe universelt, heller ikke kommer de med muligheten til noen forfilm når det gjelder vitenskapelige lover. En vitenskapelig lov er kun opptatt av en konstant sekvens mellom spesielle forhold og et spesielt fenomen.

Noen vil hevde at historisk utvikling ikke er noe mer enn en serie av tilfeldige hendelser, som ikke er styrt av noe universelt eller høyere lover. For å støtte sitt syn vil han hevde at et samfunn kun er en samling individer. Hver og en av de har personlige trekk og individuelle karakterer. Personlige innfall og individuelle motiver produserer en rekke hendelser, som leder til en serie av tilfeldige hendelser, og det er disse hendelsene som danner den historiske utviklingen. Andre vil hevde at samfunnet har dets egen personlighet, uavhengig av individene som danner det, og handler ut i fra sin egen natur. Samfunnets personlighet er ikke identisk med individene. Det dannes gjennom kombinasjonen av individene og deres kulturelle handlinger og reaksjoner. Bare hvis vi ser at samfunnet innehar sin egen individuelle personlighet og retning, kan vi begynne å diskutere historiens filosofi. Hvis det antas at historien ikke har noen personlighet, kan vi bare studere livet til individene, og ikke den kollektive livet til nasjoner og mennesker.(210) I et slikt tilfelle er rekkevidden av å ta lærdom og moral fra historien kun det som kommer fra individenes liv.

Forventningen om trøst er et spørsmål som er filosofiske og sosiale, så vel som religiøse og Islamske. Som nevnt tidligere har det en base i Koranen. Det vil være bedre å kaste litt lys på det Koraniske synet på samfunn og det alltid entrende retning av sitt liv, nemlig historie.

Det er helt uten tvil at den Hellige Koran ser på historie som en lærdom, en rettesnor, en kilde til lærdom, og noe som bør føre til overveielser og dyp tenking. Det store spørsmålet er nå om Koranen ser på historie fra et individuelt plan, eller et kollektivt plan. Hvorvidt den bare setter det individuelle livet først for å oppnå overtalelse av andre for å etterligne eksempelet av det gode og avstå fra onde handlinger, eller om den har et øye kun på det kollektive livet, eller i det minste på det kollektive livet også. Er det i det siste tilfellet, mulig å slutte seg til, fra Koranens synspunkt, at samfunn er skilt fra individene? At det har en personlighet, et liv og til og med en samvittighet og følelser? Er det På den samme måten mulig å slutte seg til at grupper og nasjoner er styrt av definitive regler som er anvendelige for alle?

Den Hellige Koran ser på historien som en ressurs av kunnskap, og noe som er verdt å overveie og tenkte dypt over. Koranen setter livet av de tidligere nasjonene som formanende materiale som skal komme andre mennesker til gode i det den forholder seg til historier fra fortiden:

 

Nasjonen er borte. De har høstet hva de har sådd, og det samme gjelder deg. Du er ikke ansvarlig for deres handlinger. Du er ansvarlig kun for dine handlinger. (Koranen 2; 134 - 141)

Enhver nasjon kan bare leve for en avtalt tid. Når dens tid er omme, vil den ikke forbli levende, selv for en eneste time, heller ikke vil den dø før den avtalte tiden. (Koranen 7; 34 og 16; 61)

 

Koranen benekter ettertrykkelig ideen om at skjebnen på noen måte kan ha en innvirkning på skjebnens blinde kraft. Den sier helt klart at skjebnen til en nasjon er helt overlatt til den faste naturloven, Allah (swt).

 

Venter de på straffen som har blitt loddet til tidligere folk? Du vil ikke finne noen endringer i Allahs veier ( når det gjelder å håndtere slike mennesker) (Koranen 35; 43).

 

Oppmerksomheten blir dratt mot et poeng som er av vital viktighet. Koranen hevder at mennesker, ved å se på deres egne gjerninger og oppførsel, selv kan finne ut hvorvidt det er en god eller dårlig skjebne som venter dem. Kraften som avgjør skjebnen er kun en sekvens av relasjoner, satt i bevegelse av deres egne handlinger. Spesielle handlinger vil alltid og uforanderlig følge spesielle reaksjoner. Selv om Guddommelig Vilje bestemmer historiens retning, er menneskenes rolle som en fri agent ikke utelukket. Det er mange avsnitt i Koranen som refererer til dette emnet. F. eks.:

 

Sannelig endrer ikke Allah forholdene til menneskene før de forandrer seg selv. (Koranen 13; 11).(211)

 

På den basis tror vi at hvert samfunn har sin egen natur, karakter og et levende, voksende og utviklende mentalitet. Derfor vil et logisk spørsmål reise seg: Hvordan skulle vi tolke denne utviklingen? Vi har allerede sett hvordan den Hellige Koranen vektlegger genuiniteten av et samfunns personlighet og dens evolusjonær fremgang. Vi vet også at det har vært, og fortsatt er andre skoler som har en lignende holdning. Nå må vi finne ut- fra den Hellige Korans synspunkt og andre skolers tenkende- hvordan historien utvikler seg. Hva er menneskenes ansvar i så henseende, og hvilken rolle skal den ha? Hvilken form skulle "Store Forventninger" anta i andre nært beslektede områder som vi skal utforske samtidig.

Historisk utvikling kan tolkes på to måter. En metode er materialistisk eller dialektal måte, og den andre er menneskelig, eller den naturlige måten. Eksponentene i den dialektale materialistiske måten baserer deres doktriner på fire punkter.

Først, fastholder de at ting er i en konstant bevegelse og utvikling, mens, som de hevder i følge den såkalte "metafysiske" tenkingen, er ting statiske og bevegelsesløse. Dette er faktisk et ganske basisløst argument. Opprettholderene av den metafysiske tenkingen tror ikke at ting er statiske. Terminologien "uforanderlig" blir brukt av slike tenkere i en relativ forbindelse, men de tror allikevel at alle fysiske ting kan forandres. Det er bare metafysiske ting som kan bli beskrevet som statiske. Uheldigvis konsentrerer tilhengerene av den dialektale materialismen, fastlåst i leveregelen om at målet helliger middelet, bare deres oppmerksomhet på å oppnå deres intellektuelle objektiver, mens de ignorerer den faktiske uttalelsen fra deres motstandere. Prinsippet om bevegelse er ikke et særegent trekk for dialektale tenkere.

Det andre prinsippet er det om samsvaret og samspillet mellom ting. Heller ikke det kan ansees som å være en pionerende karakteristikk av dialektal tenking. Tilhengerene av denne doktrinen hevder at den rivaliserende teorien om metafysisk tenking ikke tror på prinsippet, men igjen er ikke dette tilfelle.

Det tredje prinsippet er det om motsetninger. Igjen må vi spørre hvorvidt opprettholderene av den "metafysiske" tenkingen fult og helt nekter eksistensen av motsetninger i naturen eller ikke. På dette punktet har tilhengerene av dialektikken hevdet et unødvendig lurveleven. De baserer deres argumenter på eksistensen av prinsipper som er kjent innen logikk og filosofi, som loven om ikke- motsetninger. De hevder at siden tilhengerene av metafysisk tenking tror på dette prinsippet, må de naturligvis nekte eksistensen av all type motsetning. Men dialektikerne glemmer til sin fordel at dette logiske prinsippet ikke er knyttet til eksistensen av motsetninger i det hele tatt, verken når det gjelder konflikten mellom de forskjellige elementene i naturen, eller elementene i samfunnet eller historien. På bakgrunn av deres tro om at alt i naturen er i en gjensidighet og forenlighet, går dialektikerne et steg videre, og hevder at støtten til den metafysiske tenkingen krever at de forskjellige elementene i samfunnet er fredfulle, og på dette grunnlaget ønsker de sterkt at de forfulgte ikke skal motstå undertrykkelse, og at de skal ta inn politikken om pasifisering og overgivelse. Igjen må vi understreke at alt dette er en fordreining av sannheten. I følge de som støtter den metafysiske tenkingen, er motsetninger når det gjelder avvik og den gjensidige konkurransen mellom de forskjellige elementene i naturen, nødvendig for utviklingen av Allahs (swt) velsignelser.

Det fjerde prinsippet om mutasjon i naturen og revolusjon i historien er heller ikke en grunnleggende karakteristikk av dialektal tenking. Det ble aldri nevnt som et dialektisk prinsipp av Hegel, faren til den moderne dialektiske metoden om logisk tenking, heller ikke av Karl Marx. Det ble anerkjent som et biologisk prinsipp om utvikling i det nittende århundre, og ble senere introdusert til dialektikken av Friedrich Engels. I dag er det et akseptert prinsipp innen biologien, og er ikke en eksklusiv tankegang innen noen skoler.

Den karakteristiske trekket og den faktiske grunnen i denne skolen har to grupperinger. En er doktrinen om at ideer, ikke bare eksterne realiteter, har en dialektisk natur. Det betyr at ideene er gjenstand for de ovenfornevnte fire prinsipper. På dette område deler ingen andre filosofiske skoler dette synet. Det andre karakteristiske trekket til denne skolen er at motsetninger er tolket til å bety at alt nærer sin indre antitese, og blir derfor formet til det. Denne antitese går gjennom samme prosess. Denne doktrinen hevdes å passe både i naturen og historien, fordi, som de sier, går begge gjennom motsetninger. Ifølge denne skolen betyr utviklingen en kombinasjon av to motsetninger, der den ene blir transformert over til den andre.

Doktrinen om motsetninger når det gjelder konflikt mellom forskjellige deler av naturen og dens leilighetsvise kombinasjon, er ganske gammel. Den nye fordringen av dialektal materialisme er den at, ved siden av motsetningene, og konfliktene mellom de forskjellige delene i naturen, tar motsetningene en form av kamp mellom de nye progressive faktorene, og de gamle dekadente faktorene. Alt kulminerer i den endelige triumfen til de progressive. Disse to trekkene er hjørnesteinene i den dialektale måten å tenke på.

Det er fullstendig galt å anse enhver skole som opprettholder dette prinsippet om bevegelse og motsetning som dialektale. De som har kommet over prinsippet om bevegelse, forandring og motsetning i Islamsk lære har trukket konklusjonen at Islamsk tenking også er dialektal. Dette er ikke korrekt. Faktum er at ifølge dialektal tenking er all sannhet forbigående og relative, mens Islam tror på en rekke permanente og evige sannheter.

Videre, for å tro at naturen og historien beveres i en triangulær form (tese, antitese og syntese), og går gjennom motsetninger, er en essensiell karakteristikk av den dialektale måten å tenkte på. Islamsk lære godtar ikke denne troen.

Tilhengerene av dialektal materialisme har kreert denne misoppfatningen. De har i sine lange foredrag, som for øvrig aldri er fri for propaganda, gitt alle ikke- dialektiske tenkere navnet metafysiske tenkere ifølge, som de påstår, at alle deler av naturen er uten bevegelse, uten relasjoner til hverandre og uten noen form for samspill. De anklager de som følger Aristoteles sin logikk for å være basert på disse prinsippene. De hevder dette synet med en slik styrke at de som har liten direkte kunnskap ofte blir misledet. De som blir imponert av slike utsagn. og som ikke innehar kunnskap om Islam, kommer lett til konklusjonen om at prinsippet om ubevegelighet, mangel på samspill, og fravær av motsetninger må danne basis for Islamsk tenking. De grunner deres argumenter på premissene om at Islam, siden det er en religiøs trosbekjennelse, har en metafysisk basis, og derfor må dens tenking også være metafysisk. Noen konkluderer videre med at siden metafysisk tenking er basert på disse tre tidligere nevnte prinsipper, må det være en del av den Islamske måten å tenke på.

En annen gruppe som er lettere beslektet med Islamsk lære, antar at Islamsk tenking, siden det ikke er metafysisk, må være dialektisk. Siden denne gruppen ikke anerkjenner noen tredje alternativ, er det naturlig å trekke denne konklusjonen. All denne misforståelsen og forvirringen er et resultat av unødvendig mye avhengighet av det som tilhengerene av dialektisk materialisme tillegger andre. Vi ville ønske en moderat sti. Utviklingsstudier i historien er lenket med hverandre av et naturlig og logisk bånd. Hvert stadie har dets egen plass, og kan ikke beveges forover eller bakover.

 

De praktiske synspunktene

Ideen om at Al-Mahdis (as) revolusjon er en hendelse, helt separert fra perioden som leder opp til den, er helt uten et logisk grunnlag. Man kan ikke forestille seg hans revolusjon som et kvante- sprang fra et punkt til et annet uten å passere gjennom noen av de rutene som forbinder de.(212)

For å lage et effektivt eksempel på vår ide, kan vi sitere noen ordtak fra forskjellige nasjoner. La oss starte med et Afrikansk ordtak som sier:

 

Det er litt etter litt at en fugl bygger sitt rede.

 

Et Japansk ordtak sier:

 

En enkel pil kan lett brekkes, men ikke ti i en bunt.

 

Selv om Al-Mahdi (as) er en enkelt person, vil han lage slik oppstandelse for å få fullført og oppfylt forventningene til millioner av sjeler rundt globen, forutsatt at de alle, hver enkelt av de, har startet byggingen av deres eget fredfulle rede. Denne ideen- om at han vil utføre alt som andre profeter har strevd med, og at han vil oppfylle alle menneskers drømmer- er nevnt i mange overleveringer.

Vi tror at Al-Mahdis (as) eksistens som en perfekt leder er nødvendig for denne bevegelsen. Men samtidig må vi forstå at vi som Muslimer forventer fullførelsen av hans prosjekt i samsvar med historiske lover. Derfor vil han følge en vis plan som vil slå sammen alle de forskjellige etniske gruppene og de forskjellige kulturene , og arbeide side ved side til beste for menneskeheten. I et Kinesisk ordtak leser vi:

 

Så lenge du ikke aksepterer at andre er forskjellige fra deg, er du langt fra å være en vis mann.

 

Bare etter etableringen av et iverksatt og metodisk program av hans etterfølgere, vil det være mulig for han å kreere det lovede fredfulle globale samfunn. Andre vestlige tenkere uttrykket noe lignende til disse ideene. Bertrand Russel, den vestlige tenkeren og filosofen sa:

 

Det er bare en måte å unngå krig på, og det er ved å sette opp en enkelt verdensregjering som alene kunne kontrollere alle de store våpnene. Jeg tror at hvis en slik regjering blir etablert, vil den noen steder bli møtt med enighet, mens det andre steder må innføres med erobring. Jeg tror ikke at den menneskelige rase innehar en slik evne og statsmannskunst at de kan underkaste seg til etableringen av en verdensregjering frivillig og helhjertet. Det er derfor jeg tror at bruken av makt og press er nødvendig i begynnelsen av dens etablering og bevarelse.

 

Et stort hinder i veien er derfor mangel på adekvat makt til å stå imot faktorene som starter krig og kreerer annen uorden. I dag er de store maktene i verden i hånden på profitterte grupper som ofrer menneskelige behov for deres egen vinnings skyld. For å bekjempe denne eliten, er det nødvendig å ha en vell informert og levende leder som vil stå med umåtelig stor makt imot disse kreftene av undertrykkelse. Det er umulig for han å kreere en slik stor sosial endring alene, og han må støttes av individer som vil forberede denne internasjonale bevegelsen.

 

 

Dialogen om sivilisasjonen og den fredfulle fremtiden

Vi tror at hvis det menneskelige samfunn ser etter fred, må det handle og snakke og forstå ifølge dette målet. Et Ungarsk ordtak sier:

 

Hvis du vil ha fred, si ikke noe imot det.

 

Det må sies at dialog er en av de mest gagnlige metodene som kan utøves av forskjellige parter, for å kreere og oppnå en gjensidig forståelse.

Etter Sovjetunionens fall ville mange strategiske tenkere erstatte dens posisjon med Islam og Muslimer. De presenterte en teori om "sammenstøt mellom sivilisasjonene" (213), der de antar at verdens tilstand fortsatt tilhørte krigens æra. Jeg tviler sterkt på at denne måten å tenke på kan bidra til, eller hjelpe i skapelsen av en fredfull fremtid. Bare en strategisk plan som bidrar til gjensidig respekt kan redde verden fra en ny destruktiv verdenskrig.

Vi ser at det i begynnelsen av det tjuende århundre var noen reformanter som lengtet etter å etablere en enkel universal stat under banneret "internasjonalisme". De trodde at nasjonale grenser i første rekke var forårsaket av krig. Slike brysomme grenser, ble det hevdet, skulle bli fullstendig fjernet for å oppnå et lykkelig og fredfullt liv for globens innbyggere.

Det barbariske massakerert i 1. verdenskrig, førte til dannelsen av Nasjonenes Liga, der 26 land ble allierte medlemmer. Intensjonen til denne organisasjonen var å unngå krig, og å løse internasjonale uenigheter gjennom samtaler og sesjoner. Siden det ikke var en perfekt organisasjon, kunne ikke Nasjonenes Liga forhindre verden i å bli viklet inn i 2. verdenskrig. Under 2. verdenskrig ble ideen om å etablere en internasjonal organisasjon utviklet videre.

De Forente Nasjoner ble grunnlagt av seierherrene fra den 2. verdenskrig, og målene for organisasjonen ble forklart i dens spesielle frihetsbrev; De store tenkerene og statsmenn i verden håpet at FN ville bli en internasjonalt regjering, og senter for verdensstaten i fremtiden. En gruppe tenkere i deres deklarasjon ved Tokyo- kongressen i 1963, trodde at ved å etablere en rettferdig global regjering, måtte en fokusere på følgende punkter:

 

·        Verdens Parlament

·        Høyt Eksklusive rådsforsamlinger

·        Verdens Hær

·        Internasjonal Høyesterett

 

For ikke så lenge siden ble ideen om en dialog om sivilisasjonene introdusert for de internasjonale samfunn av en kjent muslimsk tenker og politiker, Muhammad Khatami. Samtidig som han understreket karakteristikkene i Islamsk tenking, har vi sett at FNs Generalforsamling ratifiserte og navnga året 2001 som året for "Sivilisasjonenes Dialog". Godkjennelsen av denne resolusjonen i den største internasjonale organisasjonen er - uten å overdrive - det første steget mot å kreere en gjensidig forståelse i internasjonale forhold. Representantene for landene i FN, som enstemmig aksepterte det tjueførste århundre som århundrede for "dialog mellom sivilisasjonene" har definitivt forstått at det er en global nødvendighet for en mulighet til å fjerne gardinene med tvetydighet, som er hovedgrunnen til kulturelle forskjeller mellom nasjonene. Det er faktisk det viktigste steget mot gjensidig overveielse, uten at global fred ville være ugjennomførlig. Hvis dette prosjektet blir materialisert, vil det kreere en fredfylt verden, og erstatte krig og blodsutgytelse med fred og brorskal for menneskeheten. Alt dette innebærer at det Guddommelige Prosjektet vil medføre eksistens: Det Guddommelige Prosjektet til Sendebudene til Gud.

Inspirert av denne vidunderlige ideen, la oss lese et av de afrikanske ordtakene, som kan gi litt lys til vårt tema. En Ganesisk ordtak fra Uganda sier:

 

"Abayita ababiri bejjukanya." (214)

Som betyr: To som reiser sammen påminner hverandre.

 

I dette ordtaket har nødvendigheten for de reisende å påminne hverandre blitt understreket. Dette tilfellet gjelder menneskehetens vesener, siden de er - på en måte - reisende på jorden, og derfor trenger å påminne hverandre

 

index