Kapittel fire

Gjenkomst - Seieren

Allah har lovet de som tror, og de som gjør godt at han definitivt vil gjøre de til herskere på jorden som Han gjorde herskere av de som kom før de, og at han vil definitivt etablere for de deres religion som Han har bestemt for dem, og at Han vil definitivt, etter deres frykt, gi dem sikkerhet, og i for dette skal de tjene Meg, og ikke forbinde noe med meg (Koranen 17; 55).

Menneskelig tro på en bedre fremtid har mange trekk. I vår tid vil disse kunne skille seg i sine manifestasjoner, men de vil allikevel dele et felles fundament. Til og med de som bruker andre profetier for å fremme deres egne interesser er på en eller annen måte på utkikk etter et ideelt samfunn basert på deres egne normer og ideologier.

Islam har aldri oppmuntret sine etterfølgere verken til å tro eller å gi oppmerksomhet til noen form for forutsigelser, spesielt av den astrologiske slaget. Lovnaden fra Gud (swt) må ikke blandes med vrøvlet til slike som Nostradamus. Selv om Gud (swt) har lovet menneskene en fredfull fremtid, er det mange grupper som forsøker å gi et mørkt og dunkelt bilde av fremtiden til menneskeheten. De fleste av disse gruppene benytter seg av Nostradamuses sitater (fire linjede vers).

Analysering av Astrologiske Aspekter

Michel Nostradamus var en fransk lege og astrolog fra det sekstende århundre. Hans moderne etterfølgere ser han som en profet. Hans profetier har en magisk kvalitet for de som studerer de; de er sammenblandet og vanskelige å forstå før de profeterte hendelsene, men blir krystallklare etter at hendelsen har skjedd. Nostradamus skrev quatrains i århundrene, altså i grupper på hundre år. Skeptikere anser profetiene til Nostradamus til stort sett å være vrøvl. For eksempel:

"L'an mil neuf vens nonante neuf sept mois Du ciel ciendra grand Roy deffraieur Resusciter le grand Roy d' Angolmois. Avant apres Mars regner par bon heur."

"Året 1999 syv måneder,

Fra himmelen vil komme en stor Terrorkonge.

For å gjenopplive den store Mongolske konge.

Før og etter Mars regjerer med hell. (X- 72)"

Hjemmesiden til Skeptikerens ordbok hadde en forklaring på dette quatrainet, som ble skrevet før denne datoen.

Hvis noe faller fra himmelen i Juli 1999, kan du vedde på at Nostradamus vil få æren for å forutse dette, selv om ingen kan finne ut hvem denne mongolske kongen kan være. Faktisk hvis noe som helst interessant hender i himmelen i Juni. Juli eller August, vil det være nært nok for en sann troende for å anse det til å være Nostradamuses profetiske gave.

Det er to reaksjoner på disse quatrainene:

Den skeptiske gruppen: Denne gruppen tror at disse forutsigelsene var så dunkle og tvetydige at de kunne passe enhver tolkning, eller bli avvist som ingen ting. Skeptikere som James Randi sprer vanligvis tvil rundt tolkningene av Nostradamus' quatrainer.

Den opprinnelige gruppen: Denne gruppen tror betingelsesløst på disse quatrainene. De dekoder ethvert ord og enhver setning som de vil. slik at den originale teksten samsvarer med deres ideer og ønsker. Et eksempel på denne gruppen er - blant andre troende - Erika Cheetham, som tror at Nostradamus forutså oppfinnelsen av bomber, raketter, ubåter og fly. Han krediteres også for Adolf Hitler og mange andre undre. De tror at han forutså oppfinnelsen av romfergen når han sa:

"D'humain troupeau neuf mis a'part,

De iugement & conseil separez:

Leur sort sera diuse' en depart,

Kappa, Thita Lambda mors bannis esgarez."

"Fra menneskeheten vil ni bli sendt bort,

Separert fra dom og råd:

Deres skjebne vil bli forseglet ved avreise

Kappa, Thita, Lambda de landsforviste døde feil."

Thiokol er mannen som lagde den defekte O- ringen som er skyld i katastrofen. Navnet har en "k", "th" og en "l" i seg. Dette er i kontrast til den første gruppen som tror at det var sju som døde, ikke ni, og at resten er vagt nok til å passe flere forskjellige scenarier.(240) En skal ignorere denne slags dumme profetier, og isteden fokusere på de som kom med den samme Guddommelige kilden.

Spm. 39

Når man snakker om hovedoppgaven til Al-Mahdi (as), hvordan skal man definere rettferdighet i følge Islamske prinsipper? Hvordan bør det bli reflektert fra forskjellige synsvinkler?

Rettferdighet er et abstrakt konsept som unnviker klare definisjoner. På denne måten er det likt mange andre konsepter som frihet, hvis mening gjenstår flytende og vanskelig å oppfatte. Vårt mål her er å presentere en definisjon av rettferdighet som beveger seg forbi de kjente sosiale kontrakt- teoriene som finnes i Locke, Rousseau og Kant og andre klassiske teorier om politiske og religiøse tanker. I dens sted ønsker vi å etablere et alternativ, en holistisk forståelse av rettferdighet.

For Muslimene dreier rettferdighet seg om det Guddommelige eksempelet som finnes i Allah (swt). Han innehar alle kvaliteter av perfeksjon, og disse kvalitetene er kjent i Koranen som "de Vakreste Navn"(Al-assma Al-hassnah). Det mest relevante av disse kvalitetene for vår diskusjon er attributten Autoritet (as- hakam), Rettferdighet (Al-'adl) og fred (as- salaam). Det Koraniske konseptet av As- salaam er ofte oversatt som "fred", men denne freden henviser ikke kun til fravær av konflikt. Det reflekterer heller på ideen om harmoni, innfrielse og fullstendighet i alle aspekter av eksistensen. Denne ideen refererer til sist til etablisementet av en ideell global stat der sikkerhet, fremgang og rettferdighet sprer seg. Et slikt samfunn er basert på rettferdige forhold mellom menneskene selv, og mellom menneskeheten og resten av universet som omringer dem.

Rettferdighet definert

Ideen om rettferdighet ligger i hjertet av religiøs, sosial, økonomisk, moralsk og politisk filosofi. Det er en nødvendig dyd for individene så vel som regjeringene i deres samhandlinger med andre, og det er det første prinsippet om sosiale institusjoner. Uten det kan man aldri snakke om et rettferdig sivilt samfunn, heller ikke kan et menneske oppnå noen form for perfeksjon.

Rettferdighet er tradisjonelt sett definert av den latinske frasen "suum cuique tribuere" - Gi til enhver hans eget. Det har alltid vært nært knyttet til forestillingen om rett, og ideen om lønn som fortjent. Belønning og straff er rettferdig fordelt hvis de går til de som fortjener det. Men i fravær av forskjellige krav på lønn for strev, krever rettferdighet lik behandling. Dette er en generell og høyst fleksibel definisjon, og unnviker derfor lett enhver form for kritikk.

Vi vil allikevel argumentere for at rettferdighet ikke bare kan forståes fra perspektivet om en sosial kontrakt. En må heller forstå rettferdighet i sammenheng med ens forpliktelser til hverandre, forpliktelser som er fundamentale og evige. Frie individer, til tross for deres frihet, har mange forpliktelser, og det er fra disse forpliktelsene at vi kan begynne å forstå rettferdighet. Fra dette begynner vi å etablere regjeringer og sosiale strukturer basert på forpliktelser. Denne modellen klassifiserer rettferdighet som en forpliktelse.

Denne modellen formoder at alle mennesker som tar del i et sosialt samspill kollektivt velger de prinsipper som vil gi basiske rettigheter og forpliktelser, og avgjøre divisjonen av sosiale goder og ansvarsområder. Menneskene avgjør på forhånd hvordan de vil regulere deres krav mot hverandre, og hva som skal være det grunnleggende i deres samfunn. Akkurat som hver person må avgjøre ved rasjonelle refleksjoner om hva som utgjør hans goder, og målene som er rasjonelle for han å forfølge, slik at en gruppe med mennesker tar den siste avgjørelse for hva som utgjør rettferdighet og urettferdighet. Valget som rasjonelle menn må ta i denne hypotetiske situasjonen med likeverdig frihet, antatt nå at dette valget har en løsning på problemet, avgjør prinsippen om rettferdighet. I modellen med "rettferdighet som en forpliktelse" korresponderer den originale posisjonen om likhet med naturen, slik den er regulert av den Guddommelige befaling.

Gjensidighet mellom Guddommelig og Menneskelig Rettferdighet

Guddommelig Rettferdighet og menneskelig rettferdighet har et dynamisk og gjensidig forhold med hverandre. En Muslim kan ikke akseptere menneskelig rettferdighet uten å akseptere Guddommelig Rettferdighet og vice versa. Menneskelig rettferdighet er nesten meningsløst utenfor konseptet om Guddommelig Rettferdighet.

Når vi snakker om "de Vakreste Navn" (Al-assma Al-hussnah) ser vi at i mystisk filosofi navnet as- salaam ikke kan separeres fra andre Guddommelige Navn. Ayatollah Khomeini sier i sin bok "Misbah Al-Hidayyah ila Al-Khilafah wa Wilayyah":

Den Guddommelige rettferdighet krever rettferdighet bland de Guddommelige navnene, mens hvert navn er reflektert ifølge rettferdigheten, og derfor er navnet "Allah" reflektert som det absolutte navnet over alle navn av disse to hoved navnene "Al-Hakam Al-'Adil", så hver ting regjeres av den Guddommelige rettferdighet, og den Guddommelige institusjonen er basert på rettferdighet.(241)

Et annet sted i "Al-Misbah" skriver han:

Det er klart at Profetens plikt i alle aspekter og i alle verdener er å bevare den Guddommelige institusjon, slik at de aldri vil bli endret til det ekstreme. Han skulle også vedlikeholde naturen fra dens absolutte destruksjon, fordi alt må regjeres og bevares basert på rettferdighet…Derfor er Profeten en krystallisasjon av de Guddommelige attributter av "Al-Hakam Al-A'del" for å oppmuntre rettferdighet og å bringe det til et værende, og en Guddommelig etterfølger er en krystallisering og den perfekte eksempel på refleksjonen av disse Guddommelige attributtene. Dette er en av de mulige betydningene av overleverte utsagnene fra Imam Ali (as): Kjenn Allah gjennom å kjenne Allah, og kjenn sendebudet gjennom å kjenne budskapet og lederene "quli- Amr" gjennom deres bevaringer av rettigheten, rettferdigheten og veldedighet.(242)

Lederen av et ideelt samfunn er tvunget til å oppmuntre til fred og toleranse blant medlemmene i samfunnet. Koranen deklarerer med rene ord at Allah (swt) kommanderer oss til å vedlikeholde rettferdigheten. I mange vers kommanderer Allah (swt) lederene å gi en avgjørelse basert på rettferdighet. I mange andre vers i overleveringene er det kommandert at vi skal være rettferdige både med ord og gjerninger, og i de fleste vers i den Hellige Koran har tyranner blitt fordømt. Imam Sadiq (as) sa at Sendebudet til Allah (swt) samlet barna til Abd Al-Muttalib ig sa:

O. barn av "Abd- il- Muttllib!" Initiere hilsninger, ha aktelse for slektskap, forrett de nattlige bønner mens mennesker sover, fø andre, og snakk kun om gode ting, og da vil dere tre inn i Paradiset i fred.

Hvis en har med mennesker med Guddommelig rettferdighet å gjøre, blir man automatisk ledet til menneskelig rettferdighet. Hvis en leder ikke handler med rettferdighet, har hans autoritet ingen legitimitet under Islamsk lov. De som gir slike ledere noen form for legitimitet er ansett for å være like gale som undertrykkerne selv. Den Hellige Profet (saws) har sagt:

På oppstandelsens dag vil en gjest annonsere: "Hvor er undertrykkerne og deres assistenter og de som forberedte blekkhuset for dem eller festet en bag for de eller gav de blekk til en penn (for de)? Samle så disse (menneskene) med dem!"(244)

I en klarere overlevering er det åpenbart at til og med de som sympatiserte med undertrykkerne anses som skyldige fra et etisk synspunkt, og de er ansvarlige for deres forening med tyrannene. Imam Baqir (as) har sagt:

Allah, Allmektig og Strålende åpenbarte til Profeten Jethro (as) (Shu'ayb): Jeg vil straffe ett hundre tusen mennesker av ditt folk. Førti tusen mennesker er fra deres onde, men seksti tusen av de er fra deres gode. Jethro (as) spurte: "Disse er ofre (som fortjener straff), men hva med de gode?"

Allah, Allmektig og Strålene åpenbarte så for han:

De (de gode) assosierte seg med synderene og ble ikke sinte for Mitt raseri." (245)

Undertrykkelse er noe som ikke kan godtas av Allah (swt). Imam Baqir (as) sa:

Det finnes tre typer av overtredelser: Den som Allah, den Opphøyde tilgir, den som Han ikke tilgir, og den som han ikke ignorerer. Derfor, overtredelsene Han ikke tilgir er vantro mot Allah, den Allmektige og Strålende. Og den overtredelsen som Allah tilgir er den som en person gjør mot seg selv mellom han og Allah, som er eier av Makt og Storhet. Men den overtredelse som han ikke ignorerer er den som er begått mot de rettferdige mennesker.(246)

Den tredje overtredelsen er en person som krenker rettighetene til andre. For denne synden kan man bare få tilgivelse fra Allah (swt) hvis man gjør det godt igjen til den part som man har forbrutt seg mot. Hvis denne personen tilgir, blir denne synden en overtredelse som personen har begått mot seg selv, og bare da kan en synder be om tilgivelse fra Allah (swt). Filosofien bak dette er helt klar. Hvis man ikke ble bedt om å gjøre det godt igjen, ville det være veldig enkelt for mennesker å gå amok og så be om tilgivelse fra deres Herre. Imam Ali (as) har beskrevet hvordan undertrykkelse virker på fremtiden for sine overtredere ved siden av hele samfunnet:

Overtredelser fører til at foten kommer på avveie, tar velsignelsene og dreper nasjonene.(247)

Imam Ali (as) har også sagt:

Ingen ting er mer ledende for omstøtingen av Allahs gavmildhet eller for påskyndelsen av hans rettmessige straff enn vedvarenheten i undertrykkelse, fordi Allah hører bønnene fra de undertrykte og er på utkikk etter undertrykkere.(248)

Kristne kilder har også lagt vekt på dette vitale poenget, og hevdet at målet for enhver leder burde være å sikre sine menneskers ve og vel, akkurat som det er en los sin plikt å styre skipet gjennom farlig farvann til en sikker havn. Men ve og vel og fremgang i et samfunn ligger i bevaringen av dens samhold; eller, enklere sagt i fred. Uten fred er et samfunn ikke i stand til å oppnå noe positiv gevinst, og samfunnet blir en byrde for dens medlemmer. Den viktigste oppgaven for en leder i ethvert samfunn er å etablere fred og samhold. Lederen har ikke noe valg i så måte, og det er ikke tillatt for han å skulke unna denne plikten å fremme sosial fred mer enn en doktor har lov til å avgjøre hvorvidt han skal lege de syke eller ikke. Ingen bør overveie om målet for enhver handling må utføres, men bare om middelet til disse målene. Vi ser i Pauluses brev til Efeserene at han sier:

Vær dere bekymret for samholdet til åndene i fredens bånd.(249)

Verdien av en regjering måles ved dens evne til å etablere fred og samhold innen sitt samfunn.(250) Aquinas definerte tyranni som et urettferdig regjering ledet av en mann som søker personlig profitt fra hans posisjon, isteden for det gode for samfunnet. En slik leder kalles en tyrann. Dette konseptet av tyranni er avledet fra ideen om makt, siden en tyrann undertrykker menneskene is teden for å regjere rettferdig.

Aquinas delte regjeringene inn i forskjellige slag, baser på kreftene og metodene som blir brukt i lederskapet. Hvis en urettferdig regjering ikke har en mann som utøver makten alene, men gjennom flere bundet sammen i en klikk, kalles det et fåmannsvelde, styrt av få. Dette kan hende når en liten gruppe av rike individer benytter seg av deres rikdom for å undertrykke resten av menneskene; De skiller seg fra tyranni kun i antall undertrykkere.

Likeledes er det mulig for en urettferdig regjering å bli drevet av massene. Dette er den klassiske definisjonen av demokrati, der mobben bruker sitt antall for å undertrykke de rike.

Vi finner andre kategorier av urettferdighet som er basert på metodene å lede på. En administrasjon drevet av en stor del av samfunnet kalles i følge Aquinas kategorier en polit. Et eksempel ville være en hær som regjere i en provins eller en by. Hvis administrasjonen faller på en liten gruppe dydige menn blir det kalt et aristokrati, regjert av de beste. Til sist hvis en rettferdig regjering ledes av en mann alene, vil en slik person kalles en konge. Vi leser i Gamletestamentet:

Min tjener David skal være konge over alle; han skal være den eneste hyrden av de alle. (251)

Vi ser forskjellen mellom tyranni og kongedømme. Begge regjeringene en er form for autokrati, men kongen hører på hva hans folk trenger, mens en tyrann ikke gjør det.(252)

Rettferdighet: Omfattende og Begrensede Perspektiver

Den tradisjonelle Islamske forståelsen av rettsvesenet er plassert innenfor en begrenset ramme. I sin bok "Kort innføring i Islamsk lære" presenterer Allamah Sayyed Mohammas Husayn Tabatabai tre forskjellige plikter der han sier:

Generelt er livet forbundet til:

1) Den Allmektige Allah (swt) som har kreert oss. Denne moralske obligasjonen som for oss er en velsignelse, og som er større enn noen andre plikter, og våre obligasjoner ovenfor Hans Hellige tilstedeværelse er mer obligatorisk enn noen andre obligasjoner.

2) Oss selv:

3) Våre medmennesker som vi må leve og utføre våre plikter og oppgaver sammen med i samarbeid og assistanse.

I likhet med de overstående orden, har vi tre plikter; plikt til Allah (swt), plikt til oss selv og Plikt til andre (253)

Vi ser i andre tekster at Allamah Tabatabai deler rettferdighet inn i to grener: individuell rettferdighet og sosial rettferdighet. Det Allamah Tabatabai refererer til er også lignende det Sheikh Mohammad Mahdi An- Naraaqi sa i sin "Samler av Lykke".(254) Vi ønsker å legge til disse kategoriene til denne tredelingen av obligasjoner:

1) Menneskets obligasjon til det fysiske miljøet som inkluderer alt ikke- menneskelig levende eller ikke levende vesener, som dyr, trær, jorden og miljøet.

2) Menneskets obligasjon til andre ikke menneskelige usynlige vesener som jinnier og engler.

Denne tredelingen er en klassisk måte å forklare Islams Sharia lov på, og vi finner lignende delinger i andres arbeider til store skoler. Dette er en glipp fra Allamah Tabatabai- blant andre lærde- sin side selv om han helt klart ville være enig i at disse også er obligasjoner. Vi må huske at Sharia er en fullstendig måte å leve på, og at Shariaen dekker mer enn bare våre forhold med oss selv, våre forhold til Gud og våre forhold med andre mennesker. Det fysiske miljøet spiller en rolle også, og Islamsk lov har regulasjoner for hvordan en skal fordele rettferdig med verden Allah (swt) har kreert for å møte menneskehetens behov.

Vi finner mange tradisjoner i hoveddelene av ahadeeth som omtaler disse temaene. Vi ser for eksempel at jakt og det å drepe dyr for moro skyld uten at det er en nødvendighet er forbudt i Islam. Jakt har ikke noe med ens direkte forhold til Gud, ens forhold til seg selv eller ens forhold til andre å gjøre, allikevel har Shariaen regulasjoner for dette og mange andre menneskelige affærer. Et lignende argument bør sier når det gjelder ikke menneskelige usynlige vesener som det å bruke engler og jinnier som instrumenter for å utføre onde ønsker og begjær.

Rettferdighet: Interne vs. Eksterne Perspektiver

Den Hellige Lady Fatima Az- Zahra (as) har sagt:

Rettferdighet er et middel for å harmonisere hjertet.

Denne hadith bruker ordet "harmoni", som er et ord som reflekterer filosofien som er underliggende for rettferdighet. Målet for rettferdighet er å oppnå harmonisering av hjertet, som vil ende i at man oppnår fred i omverdenen.

Fra ordene til Sayyidat Un- nissa' Fatima (as), ser vi at rettferdighet har to dimensjoner: eksternt og internt. En rettferdighet som skal etableres over hele verden må støtte seg til en for eksisterende rettferdighet innen menneskenes hjerter. Rettferdighet er ikke noe som kan bli tvunget på mennesker gjennom tvang. Det er heller noe som er etablert inne i menneskene selv, som igjen vil skape fred og ro i verden rundt. Den Korniske teorien er grundig og enkel å forstå, siden den er en fundamental kombinasjon av konseptet om "rettferdighet" og "fred" både internt og eksternt. De som ikke kan oppnå ro i sine egne sjeler vil ikke klare å bringe fred til resten av verden. Filosofien til "Al-Jihad Al-akbar" og "Al-Jihad Al-asghar" er basert på denne dialektikken. Hvis en ønsker å forbedre omverdenene, må man først gjøre seg selv til en rettferdig person.

Rettferdighet: Globale vs. Individuelle Perspektiver

Selv om mange akademikere, som F. A. Hayek har fornektet ideen om at distributiv rettferdighet har en betydning innen stater, kan ingen benekte eksistensen av handlinger som kan kalles "urettferdige". Allikevel har det blitt hevdet at konseptet om rettferdighet og urettferdighet ikke har noen betydning utenfor nasjon- staten, enten p.g.a. mangel på en internasjonalt eneveldig makt som utelukker etableringen av rettferdighet, eller fordi staten utgjør det maksimale moralske samfunn. Begge argumentene innehar feil. Enhver forestilling om fundamental menneskelig likhet blir usammenhengende hvis dens gyldighet er begrenset av politiske grenser. I både en nyttebetont eller Kantisk form eller basert på vår teori, nemlig rettferdighet som en plikt, genererer troen på menneskelig likhet utstrakte internasjonale obligasjoner. En innvendig som ofte blir gitt til denne konklusjonen er at de avledede obligasjonene er så strenge, at føyelighet ikke kan bli krevd med fornuft under nåværende politiske forhold.(255) Hvis dette er sant, demonstrerer dette bare at nåværende politiske forhold er uforenelige med internasjonal rettferdighet, og at universelt moralske verdier blir totalt ignorert på den internasjonale arena. Imam Hassan (as) sa:

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.(256)

Å holde rettferdige forhold med en internasjonal ramme er mye mer vitalt og viktig for menneskeheten enn å holde rettferdige forhold mellom mennesker. Selv om mange ahadeeth på dette området er overlevert på en slik måte at det virker som om de bare snakker om individuelle forhold, kan man helt klart utvide meningen av disse hadeethene til regjeringer og organisasjoner også. Imam Ali (as) sa:

Måtte Allah ha nåde med den personen som utretter en rett og fjerner en gal, eller motbeviser en urettferdighet og etablerer rettferdighet.(257)

I denne overleveringen støtter bruken av ordet "etablere" en videre tolking, fordi "etablissement" impliserer en institusjonell streben heller enn en individuell handling. Vi bør også forstå komme til Madhien, det andre komme av Jesus Kristus (as) og den guddommelige forberedelsen for globale sosiale forandringer i denne videre sammenhen, altså i en internasjonal ramme. Den beste kunngjøringen i så henseende kan siteres fra Al-Mahdi (as) selv. Han sa når han beskrev sin oppgave:

Jeg er Al-Mahdi og jeg er den levende som vil etablere Rettferdighet i hele verden som den har vært fylt med undertrykkelse. Sannelig, jorden vil aldri forbli uten et vitne, og mennesker vil ikke leve uten ledere.(258)

I en annen overlevering sprer Imam Baqir (as) lys på denne globale rettferdigheten som om det er drømmen til hele menneskeheten.

Når vår Qa'im oppstår, vil han legge sin hånd (autoritet) over hodene på tjenerene. Han vil gi dem intellektuell utvikling, og fullende deres tålmodighet og innsikt. Etter det vil Allah utvide deres syn og deres hørsel slik at de ikke vil finnes noen barrierer mellom dem og Qa'im når han bestemmer seg for å snakke med dem. De vil høre, og de kan se han mens han er i sin plass.(259)

Konklusjonen

Vår konklusjon er at Rettferdighet dekker alle aspekter av det menneskelige liv, og for en Muslim som utfører hans/ hennes plikter og mottar det han /hun fortjener gjennom en fordelingsnøkkel som er innenfor de korrekte Rettferdighetsrammer, han/ hun tror at de strever for en bedre og lysere fremtid for individene så vel som for samfunnet over hele globen. Al-Mahdi (as) vil etablere rettferdighet på en sannelig og forståelig måte, slik at selv menneskene fra andre monoteistiske religioner vil finne deres idealer og mål manifestet i hans regjering. Hans prosjekt vil være å forene de forskjellige intellektuelle og religiøse trendene i menneskelige samfunn, og han vil basere sitt prosjekt på de Guddommelige befalinger som finnes i de hellige bøkene fra andre religioner. Utenom dette, vil han gjeninnføre hans argumenter og Koranens argumenter gjennom arkeologiske oppdagelser og forskning.

Spm. 40

Hva er hovedforskjellene mellom tilsynekomsten (Ad- dhuhour) og troen som Shi’ah har på den nær forestående oppstandelsen (Ar- rajja'ah)?

Alle mennesker vil stå opp igjen fra de døde når Mahdi kommer. De straffede menneskene vil bære kister på deres rygger overalt hvor de går. Allah vil snakke til hver og en alene om deres synder. Jeg tror det vil skje snart, fordi jeg hører om det for mye fra min familie.(260)

Dette er hvordan en tradisjonell religiøs kvinne, oppdratt i Amerika, med videregående utdanning, beskriver komme av Al-Mahdi (as). Det er også hvordan den amerikanske antropologen L. S. Walbridge uttrykte sin forståelse av perioden etter Al-Mahdis (as) tilsynekomst. Det er klart at hun ikke kunne skille mellom to ting som er totalt forskjellig. Kanskje andre akademiske skribenter vil gjøre samme feilen.

Det er klart at troen på (Ar- rajja'ha) "nært forestående gjenkomsten" ikke er et krav for Shi’ah troen. Shi’ah lærde skiller mellom Al-Mahdis (as) tilsynekomst og fenomenet som kalles Ar- rajja'ah. Al-Muzzaffar skriver om Shiaenes tro når det gjelder dette punktet på følgende måte:

Troen på "Ar- rajja'ah", oppstandelsen av de døde til liv igjen i denne verden er ikke en av de fundamentale prinsippene i Islam, slik at det er ikke en plikt for alle å tro på det.(261)

På den andre siden vet vi at Al-Mahdi (as) og hans gjenkomst er en av de avgjørende punktene i den Islamske tro.(262)

Vi har også møtt noen Kristne grupper (Jehovas Vitner) som har erstattet deres tro på himmelen med deres tro på en lykkelig ende for menneskeheten på denne joden. De benekter at det finne noen form for liv etter døden, så vel som Paradis og Helvete.

Muslimer avviser disse lagde ideene helt og holdent. Faktum er at denne troen på en lykkelig ende ikke har noen forbindelse med livet etter døden. Dette konseptet er veldig vanlig, og er delt av alle ideologier - som vi har nevnt tidligere i boken - inkludert de som ikke har en tro på oppstandelsen og livet etter døden.

Spm. 41

Hva vil være Al-Mahdis (as) hovedoppgave når han kommer igjen?

Jeg tror at Al-Mahdis (as) første essensielle oppgave vil være å styrke menneskehetens tro og håp gjennom å etablere et rettferdig globalt samfunn etter at de fleste menneskene vil ha mistet håpet. En høyere intelligens er absolutt nødvendig på dette stadiet, fordi det vil sette menneskene i stand til å ha to motstridene ideer i sinnet samtidig og samtidig bevare evnen til å fungere. Menneskeheten, for eksempel, vil klare å se at ting er håpløse samtidig som de er bestemte på å endre dem.

Al-Mahdis (as) neste store oppdrag vil være å rense verden fra det onde og sataniske, og etablere Kongedømmet til Gud. Dette vil involvere en enorm strid og anstrengelser. I følge de overleverte ahadeeth vil hans program med kamp fortsette til alle undertrykkende regjeringer er totalt tilintetgjort.(263) Han vil bli hjulpet av kjempende og av frykten som Gud plasserer i fiendenes hjerter. Som et resultat vil han ikke vende seg til noen land uten å heise banneret til Islam på dets grunn.(264) På denne måten vil han seire over Østen og Vesten.(265) Under hans lederskap av den globale Islamske samfunn vil menneskene klare å oppnå den høyeste mentale utvikling,(266) og skaffe seg den høyeste kunnskap og innsikt.(267) De mest perfekte moralske verdier vil ha herredømmet i verden,(268) og under deres regi vil samhold og renhet bli etablert blant menneskene.(269) Han vil avskaffe alle klasseforskjeller, slik at enhver vil ha muligheten til aktivitet og fremgang.(270) Verden vil nyte en så stor grad av rikdom og fremgang at menneskene ikke vil trenge å lete etter profitt i deres handlinger, og vil anse en slik handling som en uønsket åger.

Spm. 42

Presis når vil han komme? Finnes det en frist for når hans Okkultasjon skal ende?

L. S. Walbridge skrev når det gjaldt dette punktet:

Når jeg spurte unge Ishmael som var opptatt av Shari'ah når han trodde at Al-Mahdi skulle komme tilbake, svarte han, "Det er ikke lov å komme med slike forutsigelser". Men han kunne ikke la være å legge til, "Det er tegn som tilsier at han kommer snart."…Men hans kone som er like opptatt av Shari'ah fortalt meg på et annet tidspunkt at hun studerte hos en Shaikh fra Libanon som ikke var tilbakeholden med å komme med forutsigelser. Hun rapporterte at han fortalte klassen sin at krigen i Libanon, Araber mot Araber, Jøder som kom hjem, alle disse tingene, og mange andre må skje før Al-Mahdi kommer sammen med Jesus for å bringe rettferdighet til verden. " I følge hennes forståelse av det Sheikhen lærte bort, var hun overbevist om at Imamens tilbakekomst er nært forestående. Faktisk er en av de mest ettersøkte bøkene på arabisk, den om profetiene til Mahdi som viser hvor langt de har kommet i oppfyllelsen av prosessen.. Seks av mine spurte personer fortalte meg med rene ord at Mahdi ville komme før år 2000. De viste seg å være de mest tradisjonelle og de minst utdannede, men for å bruke en eksakt dato var det åpenbart at de så Mahdis tid som startet. De lengtet etter Mahdi. Hajj. C., en annen generasjon amerikaner fortalte meg, "Han må ikke komme i min livstid, men jeg ønsker å respondere på hans kall." Han sa at han var rede til å gi opp alt for å følge Mahdi. Hajj. M.. Også en annen generasjon troende sa at det var Sheikh Chirris insistering om at Al-Mahdi snart skulle komme som gjorde han en mer observant Muslim.(271)

Når vi leser denne såkalte akademiske teksten, avdekket den ikke noen vitenskapelige presentasjoner, men en rekke ord og rykter blant Shi’ah samfunnet.

Ifølge utsagnet som vi har overlevert i starten av kapittel to nevnte ikke Al-Mahdi (as) noen frist for når hans Okkultasjon skulle ende. Imam Sadiq (as) har også sagt:

Hvem som helst som setter en frist for enden av okulasjonen er en løgner, hvem som helst som setter en frist for enden av okultasjonen er en løgner, hvem som helst som setter en frist for enden av okultasjonen er en løgner.(272)

Spm. 43

Hvilke tegn og indikasjoner vil komme før Imamens gjenkomst?

Et av tegnene fra tradisjonene rundt gjenkomsten til Mahdi er at "død og frykt" vil volde sorg til menneskene i Baghdad og Irak. En brann vil komme til syne på himmelen, og rødhet vil dekke dem. Det som skjedde under Iraks invasjon av Kuwait kan godt tjene som styrke av troen for noen.(273)

Det er hvordan L. S. Walbridge beskrev hva hun hørte under sine undersøkelser for dette spørsmålet med Shi’ah Muslimer i USA. Hvis vi tar en nærmere kikk på den relevante overleveringen, vil vi finne denne tradisjonen i en kjent bok av As- shaykh Al-Mundhir Al-Jawzi på autoritet fra Abu Abd Allah Ja'far Al-Sadiq: Mundhir Al-Jawzi sa: Jeg hørte Imam Ja'far Al-Sadiq (as) si:

Før komme av den som skal komme tilbake (al-qa'im), fred være med han, vil menneskene bli skjent på for deres handlinger og ulydighet av en brann som vil komme på himmelen, og en rødhet vil dekke himmelen. Det vil svelge Bagdad og den vil svelge Kufa. Deres blod vil flyte og hus ødelagt. Død (fana') vil skje midt blant deres mennesker og frykt vil komme over menneskene i Irak som de ikke vil finne noen hvile fra.

Ifølge Shi’ah sine tradisjoner er det mer en hundre tegn som ble nevnt av Imamene. Her er to viktige tegn om Imamens gjenkomst som ble gitt i konstateringen om Al-Mahdi (as) som ble fortalt i starten av kapittel to:

1) Oppstanden av Sufiyani, en person fra avkommet til Abu Sufiyan (en av den Hellige Profets største fiender) og faren til Mua'wiya (faren til Yazid) som vil få mye makt. Han vil korrumpere verden på alle måter.

2) Et stort rop fra himmelen vil innvarsle Imamens gjenkomst. (274)

Det er fullt mulig at disse hendelsene er delvis metaforiske. Oppstandelsen fra Sufiyani kan referere til en ideologis tendens som er lik den funnet i Abu Sufiyans etterfølger (Mu'awiya og Yazid), en tendens som kombinerer undertrykkelse med kjærlighet for verdslige ting. Denne måten å regjere på gir tilbakegang til Islam. Det store ropet fra himmelen kan også forståes som en figurativt forutsigelse, og ikke referere til noen form for mirakuløs atmosfærisk hendelse. Det kan heller referere til et høyt rop som blir sendt ut fra satellitter og andre former for media teknologi. Imidlertid er mitt personlige syn at det disse tegnene, som er nevnt i brevene og overleveringene er symboler som skulle reflektere universelle omstendigheter hvorved man blir sliten av urettferdighet og verdensomspennende hykleri, og at man ivrig venter på prospektet om fred og rettferdighet. Ropet fra himmelen kan spesielt reflektere denne ideen. I et kinesisk ordtak leser vi:

"Hvem som enn er sulten spiser;

Hvem som enn søker visdom leser."

Jeg vil legge til:

"Hvem som enn er undertrykt, strever desperat mens de håper på rettferdighet."

Denne meningen representerer den endelige konklusjonen, og er støttet av mange overleveringer og kjente historiske fortellinger rundt Imam Al-Mahdi (as). Dette var for det meste Shi’ah versonen på den tiden.

Sunni Muslimene har fortalt fra Profeten (saws) at han sa om Ad- Dajjal: han skal ha vann og ild med seg: (som det ser ut til å være) ild skal være kalt vann og (som det ser ut til å være) vann skal være ild. Også overlevert av Abu Sa'id:

En dag fortalte Allahs Sendebud (saws) til oss en lang fortelling om Ad- Dajjal og blant tingene han fortalte oss var: Ad- Dajjal vil komme, og han vil forby å entre fjellpassene i Medinah. Han vil kampere i ett av de salte områdene som ligger inntil Medinah og der vil det komme til han en mann som vil være den beste eller en av de beste menneskene. Han vil si, "jeg bekrefter at du er Ad- Dajjal hvis historie Allahs Sendebud (saws) har fortalt oss. Ad- Dajjal vi si (til sine tilhørere), "Se om jeg dreper denne mannen og så gir han liv. Vil du ha noen tvil på det jeg hevder?" De vil si "nei". Så vil Ad- Dajjal drepe mannen og så vil han vekke han til live igjen. Mannen vil si, "Ved Allah (swt) nå kjenner jeg deg igjen mer enn noen gang!" Ad- Dajjal vil så forsøke å drepe han (igjen) men han vil ikke bli gitt makten til å gjøre det".(275)

I en annen overleverelse kan en lett oppdage en indikasjon på at Ad- Dajjal er Sunni versjonen av en annen avvikende ideologi som skulle vært formet før gjenkomsten til Imam Mahdi (as). I et billedlig språk kan en lese at Abu Hurairah fortalte at den Hellige Profeten (saws) sa:

Det er engler i fjellpassene rundt Medina ( slik at ) verken pest eller Ad- Dajjal kan tre inn i de.(276)

Spm. 44

Hva innebærer frelse? Hva eksakt er forskjellene mellom frelseren i følge det Islamske synspunktet og synspunktet til andre religioner og doktriner? Hvorfor skal vi ikke referere til denne frelser som den Islamske Messias, Islamsk Maitreya eller andre lignende termer?

Troen på Al-Mahdi (as) og hans frelse kommer fra overleveringene fra vår Hellige Profet (saws), som er mange og akseptert av Shi’ah og Sunni likt. Men denne troen må også forståes i dens rasjonelle kontekst som tidligere er forstått fra Koraniske vers.

Innen Islamsk tro er frelse og lidelse håpløst involvert i hverandre. Som Muslimer kan vi ikke håper på frelse hvis vi ikke er rede til å lide for det. Det er ikke kun gjennom å erklære vår tro og anta at vi vil bli frelst. Forskjellen mellom det Kristne og det Islamske konseptet på frelse ligger i deres tolkning av lidelse. Islam innehar ikke noen forestilling om lidelse for original synd. Det er heller det å akseptere lidelsen i dette livet som former basisen for spirituell vekst og nærhet til Allah (swt). Konseptet om lidelse som en generell forestilling ser ut til å være like gammel som menneskeheten selv. Aeschylus har sagt: Visdom kommer alene gjennom lidelse, og som Aristoteles har sagt: Lidelse blir vakkert når man gjennomgår store katastrofer med godt humør, ikke gjennom ufølsomhet men gjennom storhet i sinnet.

Sannelig tror vi at lidelse er assosiert med visdom og ikke med å være rik, som det rumenske ordtaket sier:

Motgang gjør en mann klok, ikke rik.

Et walisisk ordtak sier også:

"Adfyd a ddwg wybidaeth, a gwybidaeth doethineb."

Som betyr: Motgang skaper kunnskap, og kunnskap skaper visdom.

Den amerikanske predikanten og skribenten Henry Ward Beecher (1813 - 1887) har sagt at lidelse er en del av den Guddommelige ideen, fordi man ikke kan gjenskape seg selv uten lidelse. Man er både materialet og skulpturen. Man må leve dette livet og akseptere dens utfordringer fordi for lidelse og utholdenhet er det ingen legemidler utenom streben og handling.(277) Derfor gjenkjenner nesten alle den positive effekten av lidelse i det å kreere en positiv personlighet.

Fra et sekulært synspunkt, er mennesker truet med lidelse fra tre hold. De utholder lidelse fra kroppen, som er dømt til å forråtne og løse seg opp. Det er lidelse fra verden eksternt, som kan rase mot menneskeheten med overveldende nådeløs kraft. Og til sist er det lidelse som stammer fra forhold til andre mennesker. Den siste formen er antagelig mer smertefull enn noen av de andre.(278) Psykoanalysere prøver å finne ut av forsvarsmekanismen som trer i kraft i mennesket for å forsvare seg mot lidelse fra deres miljø.

Vi er klar over at lidelsen som er relevant for vårt tema kommer fra våre handlinger innenfor naturens system, og fri vilje, og at det ikke er noe som eksisterer alene. Derfor tror vi på en frelser, et individ som vil komme og transformere hjertene til menneskene og forholdene på jorden samtidig.

Det fremste eksempelet av lidelse for frelsens skyld kan finnes i eksempelet til vår Imam Husayn (as), som ofret liver til sin familie og seg selv for å oppnå frelse for Islams sak. Som Muslim og spesielt som Shi’ah Muslim må vi se på dette eksempelet og forstå at det er vår plikt å forsvare oss selv og lide for sannheten hvis vi skal ha håp om å bli frelst i det neste livet.

Shi’ah lærde har brukt termen "frelser" billedlig, som vi finner et eksempel på i et sitat fra en Shi’ah lærd som skrev at "Husayn ibn Ali var Islams frelser". Med dette mente de at en slik gjenfødsel kun kan skje gjennom en persons vilje og handling, og i overensstemmelse med religionen.

Muslimer tror på frelse, og de tror på en frelser, men på en rasjonell måte. Denne troen er kombinert med en ansvarlighet for alle mennesker på jorden.

I Ayatollah M. Baqir Al Sadrs bok, "Trender i historien fra Koranen" kan det siteres at:

Spørsmålet om normer i historien har gitt opphavet til en gal forståelse om at det er en slags motsetning mellom en manns frihet og normene i historien. Det ser ut som om at hvis vi aksepterer eksistensen av historiens normer, må vi avvise menneskenes frihet og hans valg til å gjøre som han vil. Men hvis vi godtar at mennesket er et fritt vesen med en fri vilje og valg, så kan vi ikke akseptere eksistensen av historiens normer, og må benekte eksistensen av enhver lov i så henseende. Derfor vil Koranen bevise eksistensen av historiens normer. De må naturligvis kjempe mot de gale forestillingene, og er også grunnen til at Koranen hele tiden understreker at det er mennesket som spiller størst rolle i alle hendelser som skjer på jorden. Vi forsøker å forklare teknikken som Koranen har adoptert for å etablere harmoni mellom historiens normer og menneskenes frie vilje. Alle versene som kaster lys på historiens normer hentyder også på menneskenes frihet. Derfor har Koranene kombinert begge aspektene i dette spørsmålet.(279)

Det følgene Koraniske verset sier:

Allah endrer ikke på menneskenes forhold før de endrer det som er i hjertene deres. (Den Hellige Koran 13;11)

Allah (swt) har kombinert menneskets frihet med historiens normer. Historiens normer er at endringer vil skje, men på et menneskelig nivå. For å endre retning i historien må vi først endre det som er i våre hjerter, ellers kan vi ikke klandre Gud (swt), og vi er ansvarlige for situasjonene rundt oss. Hvis vi forventer at Imamen skal utføre handlingen, vil vi ikke klare å opprettholde det. Jeg mener at det er en rasjonell konklusjon basert på logiske premisser. I et dansk ordtak kan vi lese:

En arvet skilling er hurtig spandert.(280)

En arvet skilling er hurtig brukt opp.

Dette betyr at ting som kommer lett til oss forsvinner også lett. Derfor kan ikke rettferdighet bli gitt. Det må oppnåes gjennom konstant kamp. For at menneskeheten skal forstå - i denne sammenheng - hvor verdifullt det er, og hvorfor det er viktig å holde ut. Denne sammenhengen er at menneskene er ansvarlige for det de gjør.

Fra den samme boken som ble sitert i tidligere har Ayatollah Sayed Muhammad Baqir Al-sadr forklart betydningen av disse versene som gjør at vi forstår de i en rasjonell sammenheng.

Ta for eksempel det Koraniske verset som sier:

Allah endrer ikke menneskenes forhold før de endre det som er i hjertene deres. (Koranen 13;11)

I dette verset er det spesielt hevdet at endringer av menneskenes forhold avhenger av deres egne handlinger. De kan selv kreere de ønskede endringene. Når en lov i historien blir nevnt som en betinget kunngjøring, og de stipulerte forholdene direkte relateres til menneskenes vilje og valg, er historiens lover en nødvendighet for eksistensen av menneskets frie vilje og valg. Det gir frihet og handling slik at han kan endre sine forhold. Det er kunnskap om naturlovene, for eksempel kunnskap om når vann koker. Derfor blir det hans makt, fordi han vet under hvilke forhold vann koker og han kan bruke kunnskapen som han vil.

Ayatollah Al-Sadr sammenligner her historiens lover og naturlovene. De er også like på den måten at historien kan bli påvirket at en persons egne handlinger, ideer eller ideologier.

Hvis en person ønsker å endre historiens gang, må han lage en plan, og han må jobbe hardt for å oppnå det. Nøye overveielser kreves for å avgjøre hvordan en skal gå fram for å få satt en slik endring ut i livet. Den startende faktor må være å endre seg selv først. I en overlevering fra Imam Al (as) har vil blitt fortalt:

Bli kvitt det onde med røttene ved å fjærne det fra deres hjerter.

På arabisk betyr ordet "ka-la-’ah" å fjerne noe med røttene. Hvis vi ønsker å fjerne det onde med røttene fra noen andre må vi derfor starte med oss selv. Oppgaven til profetene var først å starte med å rense seg selv. De gikk så videre ved å være et eksempel for menneskene, og så kunne de endre historiens retning.

Hvis vi fortsetter å se til fortiden uten å reflektere, vil ingen ting noen gang bli oppnådd, så for å endre fremtiden må vi starte nå.

Imidlertid kan det helt klart sees at det er viktige forskjeller mellom det Islamske synet på Al-Mahdi (as) og synet på Messias hos de Kristne og hos Jødene. Muslimer tror på en figur som skal komme tilbake i fremtiden og hjelpe menneskeheten med å sloss for rettferdighet i denne verden. Muslimene tror sterkt på frelse basert på menneskenes vilje støttet av Guddommelig veiledning. Det tror ikke at Gud vil komme til jorden og automatisk bevilge seier uten noe menneskelig engasjement. Koranen erklærer hvordan alle de som har gått før oss har lidd til deres mål ble oppnådd. Vi må lide som de har lidd hvis vi ønsker å oppnå seier, eller idet minste frelse i det neste livet.

Et hvert menneske er ansvarlig for det som skjer på jorden. Det er derfor essensielt at Muslimer initierer dialoger med ikke- Muslimer, og diskuterer ideer som i det minste kan hjelpe til å kreere en innstilling av forståelse og toleranse.

Det er også veldig viktig å understreke at enhver intelligent Muslimsk tenker foretrekker å bruke den tradisjonelle termen Al-Mahdi. Det er mange forskjellige rasjonelle grunner til dette, og mange rasjonelle grunner for ikke å bruke andre termer. Hovedgrunnen ligger bak implikasjonen av den faktiske termen selv, og dens Jødiske- Kristne eller buddhistiske farging.

Hvis vi diskuterer ideen i sammenligning med de Kristne og de Jødiske tradisjonene, finner vi at til tross for likhetene mellom den Islamske troen på Al-Mahdi og den Jødisk- Kristne ideen om Messias, har konseptet om Mahdi mange distinkte trekk. Den Islamske doktrinen om frelse - hvis den finnes under denne termen med all dets implikasjoner - ikke stammer fra en mann som en synder fra fødselen som må reddes gjennom spirituell gjenskapelse. Det kan ikke automatisk antas at alle mennesker er syndere, uvedkommende om de har syndet eller ikke. Hvis en person ikke har handlet mot sin samvittighet eller mot sin religion, hvorfor skulle det da antas at denne personen har syndet? Islam hevder snarere at en mann ikke er død i synden, så han trenger ikke en spirituell gjenfødelse. Doktrinen klekker heller ikke ut en plan for dens menneskers frelse i nasjonalistiske termer med sikkerhet i realisasjonen om Guds kongedømme i et Lovet land av et unikt, autonomt samfunn. Den grunnleggende vekten ved Islamsk frelse ligger isteden på det historiske ansvarsområdet til sine etterfølgere, nemlig etablissementet av ideen om et religiøst og politisk samfunn (ummah) med et verdensomspennende medlemsskap fra alle de som tror på Allah (swt) og Hans åpenbaringer gjennom Muhammad (saws).(283)

De tre store monoteistiske religionene skiller seg i deres spesifikasjoner av en slik frelser. De kristne forbereder seg på et Andre komme av Kristus, Jødene venter fortsatt på at Messias skal komme, og Muslimene forestiller seg en person som vil komme og reise seg mot den eksisterende intoleransen og sekulære autoritet. Når det gjelder andre doktriner er termen Maitreya kun et symbol for Buddha, og kan ansees som å henvise et hvilket som helst individ som kan komme som en rettferdig leder i fremtiden. Derfor burde Buddhistene være enige med den tradisjonelle Islamske termen for frelser. "Oxford Ordbok for Verdensreligionene" sier at Buddha for de "tre tidene" betyr Buddha for de "tre periodene": Fortid (Kasyapa - ofte referert til i billedkunsten som Dipamkara), Nåtiden (Sakyamuni, altså Gotama), og Fremtiden (Maitreya).(284)

Selv om den siste perioden - Maitreya - representerer fremtidens dimensjon av en spesifikk personlighet - Buddha - er det tvilsomt at den er identisk med en Islamsk beskrivelse av en individuell frelser. Det samme kan sies om de lignende termene brukt av ikke- Muslimske fraksjoner.

For å konkludere kan vi derfor si at termen "Madhisme" ofte blir brukt for å oversette det viktige konseptet av en figur relatert til de siste tider, Al-Mahdi (as) - som en for- innviet leder - vil reise seg for å lede og lansere en stor sosial transformasjon for å gjenopprette og tilpasse alle ting under Guddommelig veiledning. Al-Mahdi (as) legemliggjør aspirasjonene til sine etterfølgere i igjen- innsettelsen av renheten av troen, for å bringe sann og ikke korrupt veiledning til hele menneskeheten, og kreere en rettferdige sosial orden, og en verden fri fra undertrykkelse som i den Islamske åpenbaringen vil være normen til alle nasjoner.

Spm. 45

Hvis Imamen er menneskenes leder, burde han være blant dem. Hva er fordelen med å ha en Imam som lever et usynlig liv? Hva er myten av å ha en Imam som lever i en tilstand av okkultasjon i århundrer uten å oppfylle noen av de funksjonen som han normalt ville ta hånd om, sånn som å spre religion, løse problemene i samfunnet, reagere på angrep fra hans motstandere, befale godt og forby ondt, hjelpe de fattige og avhjelpe det gale som har blitt gjort mot de som er underkuet, opprettholde forordningen til Gud ved å instituere rette straffer, og forklare hva som er lov og ikke lov for menneskene, og så videre?

Uten tvil er menneskene fratatt muligheten til å være vitne til disse godene under Okkultasjonen. Men det er ikke sikkert at godene vi kan få ved at Imamen ikke er nær oss kan begrenses til kun dette. Først, i samsvar med alt vi har sagt før, og bevisene som ble fjernet fra de Muslimske lærde, (inkludert hadith som rapporterte om nødvendigheten av Imamahet) etablerer eksistensen av en Imam som en perfekt og unikt legemliggjøring for menneskeheten, en link mellom den materialistiske verdenen og den spirituelle verdenen. Hvis Imamen var borte ville den menneskelige rase vært utdødd. Liknende, hvis det ikke finnes noen Imam, kan ikke Gud kjennes eller tilbes perfekt. Uten Imamen blir linken mellom den materialistiske og den spirituelle verden skadet. Hjertet til Imamen er som kilden til elektrisitet. Det distribuerer lys til mange lamper.

Forklaringen på det skjulte univers reflekterer først på hjertet til Imamen og deretter reflekterer det på menneskehetens hjerter. Det er klart at hans nærvær og fravær har en effekt på disse aktualiteter. Etter alt dette kan man spørre seg hvilke fordeler som kommer fra den usynlige eksistensen av Imamen. Denne innvendingen kan hevdes på vegne av noen andre som ikke har en reell forståelse av meningen wilayah og Imamh, og som ikke ser Imamen som noe mer enn en retts- ekspert og en administrator for rettferdighet, mens i realiteten er ansvarsområdene til wilayah og Imamahet mye mer enn disse eksterne funksjonene. I en lang tradisjon rapportert fra Imam Sadiq, er det fortalt at Imam Sajjad (as) sa:

Vi er Muslimenes ledere, Guds veiledere for Hans kreasjoner, herrene til de troende, Veiledere for de Gudfryktige, og de som har blitt innsatt med uinnskrenket myndighet over Muslimenes affærer. Vi er sikkerheten for dvelerne på jorden, akkurat som stjernene er sikkerhet for dvelerne i himlene. Det er p.g.a. oss at himlene stiger ned på jorden hver gang Gud tillater det. Det er p.g.a. oss at regnet stiger ned til jorden og velsignelser over jorden kommer ut av det. Hvis vi ikke hadde vært på jorden ville dens dvelere vært konsumert av den. Fra den dagen Gud kreerte Adam til i dag har Han ikke forlatt jorden uten en kompetent autoritet eller (hujjah) veiledning. Men denne autoriteten er noen ganger manifestet og vell kjent, og andre gangner er han i okkultasjon og i skjul. Jorden vil ikke være tom for en slik autoritet før Dommedagen. Hvis der ikke finnes en Imam, vil ikke Gud bli tilbedt.

Sulayman, overlevereren spurte Imam Sadiq (as): "Hvordan kan menneskene tjene på en Imam som er i Okkultasjon?" Imamen svarte:

På samme måte som de tjener på solen når den er bak en sky.

La oss undersøke hvordan naturvitenskapen forklarer fenomenet. Det er etablert i naturvitenskapen og i astronomien at solen er senter av vårt solsystem. Loven om gravitasjon beskytter jorden fra å falle inn i en avgrunn, og tillater jorden å rotere rundt solen, slik at det blir skille mellom dag og natt, og forskjellige årstider i følge dens posisjon i relasjon til solen. Termo- energien som blir produsert av solen er kilden til liv på jorden og dens lys lyser opp den ellers mørke jorden. Denne goden inntrer på jorden uansett om solen skinner direkte på jorden, eller fra bak en sky. Uansett om solen skinner fra bak de mørke skyene eller er fullstendig fraværende under natten, er vi fortsatt mottagere av solens termale energi, og alle de andre godene som er kritiske for vår overlevelse på jorden.

Eksistensen til Imamen er lik solen bak en sky. Han er hjertet til menneskeheten, og dets eksistensielle veileder. For at hans fordeler skal nå menneskeheten er det uvesentlig om han er manifestet eller i skjul. La oss gjenkalle våre tidligere diskusjoner om nødvendigheten av profetene og Imamahet, og gå gjennom deres aspekter slik at vi kan anerkjenne dens sanne mening av Wilayah. Denne repetisjonen vil hjelpe oss å forstå at den viktigste fordelen av å ha en Imam fra etterkommerne til Profeten (saws), enten han er manifestert eller i skjul. Mens vi tenker over dette kan vi faktisk nyte velsignelsen av denne Imamens usynlige eksistens.

Når det gjelder de andre godene som blir indikert i spørsmålet, er det naturligvis ingen hinder for disse fordelene i å nå menneskene. Under Okkultasjonen gir Imamen religiøse forordninger for Shiaene på samme måte som sine forgjengere. Fordi Imamen alltid sender kvalifiserte religiøse lærde for å undervise Islam til lekfolk, kan også lekfolk, under Okkultasjonen søke kunnskap fra de religiøse lærde som beskytter religionen i Imamens fravær. Slike lærde bevarer religionen gjennom streng fastholdelse til Koranen og Sunnah, kun adlyde Guds befalinger, og sky deres egne innfall og begjær.(285)

I denne perioden vil Al-Mahdi (as), når det er nødvendig, forsvare religionen som et vanlig individ, og løse problemene til Muslimene. Når det er nødvendig kan han introdusere seg selv til en troverdig Shi’ah som han utsteder ordre til. Gjennom disse handlingene av assistanse, gir Al-Mahdi (as) Muslimene sin assistanse, og gjennom hans assistanse kan de opprettholde deres fryktløse kamp mot falskhet, uansett hvor sterke denne falskheten er. Til tross for sin Okkultasjon er Al-Mahdi (as) lik sin bestefar, som Imam Ali (as) har sagt om:

Gjennom avhengighet av tilstedeværelsen av Profeten i de hardeste tidene i kampene, trakk vi oss ikke tilbake, og fortsatte å sloss til seieren var vunnet.(286)

Han er derfor involvert i kampene om å beskytte sine etterfølgere, og dette er hva som er forventet av en leder. La oss nå sitere Henrik Ibsen, som sa:

Ikke tusen ord seg prenter som en gjernings spor.(287) - Selv ikke tusen ord er mer imponerende enn beviset av en god gjerning.

Dette viser at menneskene setter pris på en persons handlinger mer enn tomme ord. Hvis mennesker kunne se hans bidrag, kunne de ha forstått at han alltid har vært involvert i deres affærer. Han utfører sine gjerninger mens han er ukjent. Problemet er derfor menneskene selv. Hvis disse hindringene kunne fjærnes, og hvis menneskene arbeidet mot å kreere en rettferdig orden, og mot å forberede lanseringen av Guds regjering ved å spre sannheten, og å styrke karakteren til menneskene for å motta Imamens lederskap, ville Imamen komme for å lede menneskeheten mot etableringen av den Guddommelige Orden på Jorden.

Det er mulig at noen vil si: "Under nåværende omstendigheter, når den generelle situasjonen for tilbakekomsten ikke er på sitt gunstigste for Imamen, hvorfor skal vi sette oss selv i en farlig situasjon ved å forsøke å forberede hans tilbakekomst?" For å svare på dette må det påpekes at en Muslims handling i denne forbindelse ikke skal motiveres ved personlig gevinst. Det skal heller bli et mål for hver enkelt person å sloss for en sosial endring som vil hjelpe alle mennesker. Alvoret i formålet med å forbedre forholdene til menneskene og å fjerne årsakene til urettferdighet og tyranni i samfunnet er ansett som det mest prisverdige handling av tilbedelse i Islam.

Igjen er det mulig at noen kan si: "Utholdenheten til en eller noen få individer som forsøker å endre forholdene i samfunnet kan ikke utgjøre noe. Derfor skal en ikke en gang forsøke å gjøre noe". Det kan også spørres: "Hva galt har jeg gjort for å bli fratatt muligheten til å treffe min Imam?" Som svar på dette kan man undersøke fordelene som øker individuelt og i samfunnet generelt når vi forsøker å heve standarden på tenkende og moralsk årvåkenhet blant menneskene. Ved å informere de om de opphøyde målene i Islam, og ved å bringe de nærmere målene til Imamen, har vi faktisk oppfylt vår obligasjon som en som følger Imamen. Til gjengjeld har vi oppnådd den høyeste betaling for å ha videreført realisasjonen om et ideelt samfunn, selv om det kun var med et lite skritt. Det er derfor det er mange tradisjoner som snakker om merittene til den ventede leveransen gjennom tilsynekomsten av den Tolvte Imamen, og som anser denne ventingen som en form for å tjene Gud.

For det andre er troen på den Gjemte Imam og ventingen på leveransen gjennom hans tilbakekomst en kilde til håp og fred for hjertene til de troende. Slikt et håp er en av de største årsakene til suksess og fremgang for det Islamske ideal. Enhver gruppe mennesker som blir trykt ned av pessimisme og desperasjon lider også fra en selv- pålagt negativisme som leder til fortapelse.

Det er ikke noen tvil om at den sosiale og politiske turbulensen mange steder i verden, nedgangen av moralske og etiske visjoner, berøvelsen og fattigdommen de nedtråkket lever under, spredningen av redskaper av forskjellige former for imperialistisk innblanding og affærene til de svakere samfunn, våpenkappløpet blant de mektige landene - alt dette - har ført til at sensitive og samvittighetsfulle tenkere rundt hele verden har blitt oppmerksom på, og til og med til en viss grad pessimistisk om evnen til menneskelige samfunn til å redde seg selv fra seg selv, og kultivere en gradvis ødeleggelse.

Den eneste døren som fortsatt er åpen for menneskeheten er døren til håpet i mørke og desperasjon. Håper ligger i en Guddommelig intervensjon i menneskelige affærer gjennom utsendingen av en Guddommelig Veileder, Mahdi (as), og for han å etablere et gudelig samfunn basert på Guddommelig Oppnevnte lover. Det er faktisk dette håper som gir trøst til de forstyrrende hjertene til de som har ledd urett. Det er håpet om å se en slik regjering baser på erkjennelsen av Samholdet til Gud som har beskyttet troen til menneskene og som har gjort de faste i deres engasjement til Gud. Det er tro på den ultimate seier av sannhet som har ført disse menneskene til å spille en aktiv rolle i arbeide mot en sosial endring og andre relaterte forhold. Å søke Guds hjelp under disse omstendighetene hjelper menneskene å unngå desperasjon når det gjelder å møte den stadig pågående grusomheten, og alt det gale som blir gjort mot de uskyldige. Profeten (saws) la grunnlaget for denne positive holdningen ved å introdusere et universelt program for endring under et guddommelig ledet lederskap.

Tro på den lovede Mahdi (as) har gjort det mulig for Shi’ah samfunn å håpe og arbeide for dette idealet. Det har eliminert den negative holdningen av pessimisme, og skapt en positiv holding av tillit til menneskets evne til å arbeide for dets forbedring. Denne troen har videre forlangt at etterfølgerne av den Tolvte Imamen skal sloss mot kreftene av de som ikke tror, materialisme, korrupsjon og urettferdighet, og å arbeide for Guds regjering, perfeksjonismen av menneskelig intellekt og etablissementet av sann rettferdighet på jorden,. og videreføre menneskelig kunnskap og teknologi. Det er for denne grunnen at håp om befrielse under Okkultasjonen har blitt ansett av (Ahl Al-Bayt) Profetens hushold (saws) som den beste for Guddommelig tilbedelse, lik martyrdom.

Spm. 46

Hva er filosofien bak Al-Mahdis (as) eksistens?

Når Islam gir sitt bifall til alminnelig bevissthet og legger vekt på at verden til sist vil være fylt med rettferdighet og likhet etter å ha vært fylt med urettferdighet og undertrykkelse, gir det en faktisk verdi til håper, og det kreerer en definitiv tro på menneskehetens fremtidige retning Denne troen er ikke kun en kilde til trøst, men det er også en kilde til dyd og styrke. Det er en kilde til dyd fordi troen på Mahdi (as) betyr total eliminasjon av urettferdighet og undertrykkelse som hersker i denne verden. Det er en kilde til uuttømmelig styrke fordi det bidrar til håp som gjør at menneskene evner å motstå frustrasjon, uansett hvor håpløst og dystert det ser ut til å være. Denne troen på den oppnevnte dagen beviser at det er mulig for rettferdighetens krefter å møte verden fylt med urettferdighet og undertrykkelse, til å seire over kreftene fra urettferdighet og til å rekonstruere verdens orden. Utbredelsen av urettferdighet, uansett hvor omfattende og utstrakt den enn blir, er en abnorm tilstand, og må til syvende og sist bli eliminert. Prospektet av eliminasjon etter at det har nådd sin høyde gir håp til alle forfulgte individer og enhver undertrykt nasjon.

Selv om konseptet om Mahdi (as) er mer vidstrakt enn det Muslimske samfunn, viser dets detaljerte trekk, slik det er åpenbart i Islam, at det oppfyller alle aspirasjoner knyttet til dette håpet siden tidenes begynnelse. De er i en større overensstemmelse med følelsene og følelses- styringene av de undertrykte og forfulgte til alle tider. Det er ikke lenger nødvendig å se framover etter en ukjent frelser som kanskje kommer inn i verden i den fjerne fremtid. Islam forteller oss at denne frelseren allerede er her, og at vi helt enkelt må se etter den dagen når omstendighetene er klarer for han å komme tilbake og begynne sin store misjon. Mahdi (as) er ikke lenger en ide. Han er ikke lenger en forutsigelse. Vi trenger ikke vente på hans fødsel. Han eksisterer allerede, og vi skal bare vente på innsettelsen av hans rolle. Han lever blant oss i sin virkelige menneskelige form, og han deler våre håp og våre skuffelser, vår glede og våre sorger. Han er vitne til all undertrykkelse og forfølgelse som skjer på jorden, og på en eller annen måte er han selv påvirket av det. Han venter ivrig på tidspunktet da han skal være klart til å strekke ut sin hjelpende hånd til alle som har blitt utsatt for gale handlinger, og til å utradere urettferdighet og undertrykkelse totalt.

Det er klart at konseptet Mahdi (as), med dets Islamske trekk, minsket gapet mellom de undertrykte og den ventede Frelser. Det lager en bro mellom de, uansett hvor lang perioden og ventende enn er.

Vi blir bedt om å tro at Mahdi (as) er en spesiell person som allerede lever et normalt liv. Vi er også forventet å tro at ideen om absolutt utrangering av enhver form for urettferdighet og undertrykkelse av Mahdi (as) allerede har blitt legemliggjort i personen den Ventede Frelser. Han vil komme til syne ingen når han, som overlevereren sier, "ikke skylder troskap til noen undertrykkere". Denne tradisjonen henstiller til de som tror på Mahdi (as) til å fortsette å vente på han, og å fortsette å se framover til trøst. Ideen er å etablere en nær spirituell og intuitiv link mellom de troende på den ene siden, og Mahdi (as) og alt det han står for på den andre siden. Det er ikke mulig å etablere en slik link uten å tro at Mahdi (as) allerede har blitt født, og lever som en samtidig personlighet.

Derfor finner vi at konseptet av en levende Mahdi (as) har gitt en ny impuls til ideen om en forventet Frelser. Det har gjort det til en kilde av effektiv styrke og trøst til enhver person som lider av frarøvelse og urett, en person som avviser all form for tyranni fordi han føler at hans Leder - som er en samtidig og levende personlighet, og ikke en fremtidig ide - deler hans lidelser og føler hans elendighet.

Spm. 47

Hvordan vil vi kjenne igjen Al-Mahdi (as) når han kommer? Vi vet at det gjennom historien har vært mange bedragere som har hevdet å være (Al Bab) døren til Al-Mahdi (as) - som Mirza Ali Muhammad, eller til å ha vært både Al-Mahdi og Jesus (as), som Ghoulam Ahmed fra Qadian, eller til å være Al-Mahdi (as) selv - som Muhammad Ahmed fra Sudan?

Vi kan putte disse spørsmålene inn i en historisk kontekst. Den amerikanske antropologen L. S. Walbridge formet dette spørsmålet på en annen måte da hun skrev:

Når Jomfru Maria (as) kom til Fatima in Lourdes, ble de barna som møtte henne først avvist av kirken som bedragere. Det geistlige hierarkiet viste fullt ut at gjennom denne visitasjonen til disse barna ble den religiøse makte overført fra kirken til det "spirituelt rene" lekfolket. Kirken som ikke kunne bringe barna i vanry hadde til sist ikke noe annet valg enn å gi tillit til synet og innlemme ærefrykt og visitas til de hellige stedene slik deler av Kirken tror. Allikevel blir en usikkert forhold bevart mellom de geistlige og de som opplevde deres dypeste religiøse overbevisning gjennom synet av Jomfruen. Religionen som Jomfru Maria (as) representerer ( dissenterne, mot individuell religiøs etablissement) fortsetter å være en trussel til Kirkens status quo. I 1960 var det masse spekulasjonen blant amerikanske katolikker, voksne og barn om hva innholdet i brevet som le trodd å ha blitt gitt til det elste barnet i Lourdes av Mary, og gitt videre til Paven. Mange trodde at de sto ovenfor en enorm politisk og sosial endring assosiert med tilbakekomsten av Kristus, underforstått at Paven og Kirkens hierarki skulle miste sin makt.

Al-Mahdi (as) kan absolutt også sees på som en motsats av etablissementet av religion og regjering. Hans alltid- lovede tilsynekomst holder en latent makt, like stor, hvis ikke større enn den til Jomfruen. Regjeringen i Iran har helt siden Safavidene hatt en dobbeltmoral når det gjelder troen på han. De har alltid fryktet annonseringen av at han har kommet. For eksempel når Ali Muhammad, Baben, proklamerte i Iran at han var Mahdi, ble han fengslet og henrettet i 1850 av Nasse Al-Din Shah med full støtte av de høyere rådene av 'ulama. En stort antall av de laverestående 'ulama valgte på den andre side å følge Baben, og mange av de ble torturert og drept som et resultat.(288)

En uklug sammenligning

Sammenligningen mellom Kirken og den Islamske institusjonen er alltid gal. Funksjonen til Kirken og Paven hadde en spesiell negativ effekt på Europa i middelalderen, da det ble kreert en såkalt spenning mellom fornuft og åpenbaring. Islam på den andre siden kreerte aldri en slik konflikt mellom vitenskapens normer og religionens lære, og klarte derfor å etablere en blomstrende sivilisasjon.

Når Imam Al-Mahdi (as) kommer, vil han bevise seg selv på to måter. En vil være å bruke de genuine Guddommelige miraklene som helt og holdent vil være umulig for andre mennesker i hans alder å utføre. Det andre vil være å bringe ny kunnskap på bordet som ingen andre i hans alder ville ha mulighet til å kunne, og som det ville være umulig for han å få uten Guddommelig inspirasjon. Ved å bruke disse to metodene vil menneskene kunne distingvere mellom en bedrager og den sanne Imamen (as).

Redegjørelse av falske fordringshavere

Det foreligger mye bevis for at pseudo- Mahdi, nemlig Mirza Ali Muhammad Shirazi ikke er noe annet enn en bedrager og det er ikke noen felles trekk mellom denne fordringshaveren og den sanne Mahdi (as). Han var sønnen til Mirza Reza Bazzaz Shirazi, født i 1235 hijri, i Shiraz. hans mor ble kalt Fatima. I sin ungdom studerte han Islamske temaer ved Najaf og Karbala, og disse studiene ble garantert fra synspunktet til Sheikhia som trodde at det til enhver tid eksisterte et individ som virket som en mellommann mellom Al-Mahdi (as) og menneskene.(289) Etter at hans lærer døde, hevdet Sayed Kazim ar- Rashty at han var hans etterfølger, og satte opp trosbekjennelsen til Babismen.(290) Kun noen få av Sheikhia (som var etterfølgere etter hans lærer) fulgte han. Kravet kom samme år som det var interne opprør og tumulter i Iran, og med invasjonen og koloniseringen av land, spesielt Tsarveldet Russland. I denne harde perioden ønsket menneskene hjertelig velkommen lovnader om en Islams leder, og nå mer enn noen gang lengtet de etter komme av Al-Mahdi (as) til å frigjøre de fra deres lidelser. Når Mirza Ali Muhammad erklærte at han hadde blitt nominert av Al-Mahdi (as) til å forberede de innledende skritt for hans komme samlet noen uvitende mennesker seg rundt denne mannen, og kalte han Baben - døren - som ledet til Imamens terskel.(291)

Tsarveldet Russland så på denne mannen som et middel som kunne forårsake intern splittelse blant Shiaene, og hjalp han med å spre sine ideer. Hans etterfølgere ble sent til forskjellige deler av Iran for å konvertere mennesker til Babismen. Det ble oppmuntret til opprør slik at det iranske militæret kunne knuse denne forvirringen, som igjen gjorde at kolonistene lett kunne sikre det de ønsket.

Når Mirza Ali Muhammad innså omfanget av interessen av hans krav, erklærte han at han var Al-Mahdi selv. Han glemte at de som hadde samlet seg rundt han trodde på Al-Mahdi.(292). Hans andre krav viste at hans første krav ikke hadde vært noe annet enn en demagogisk handling.

Guvernøren i Isfahan, Manoucheher Khan Gorji som var av Russisk avstamming, støttet han.(293) Ali Muhammad trodde på løftet fra guvernøren om erobring av Iran i krigen med Muhammad Shah,(294), og tvang menneskene til å følge han og plasserte store mengder penger til hans disposisjon.(295) Han erklærte frekt "Jeg er Al-Mahdi hvis komme har blitt lovet til menneskene".(296)

Når menneskene forstod at hans navn ikke var Muhammad, og at han ikke var sønn av Imam Hassan Al-' Askari, og at han ikke innehadde andre attributter som Al-Mahdi skulle ha, overlot de han og satte seg opp imot han, To av hans tidligere etterfølgere ble noen av hans mest kjente motstandere. De hadde lovprist han i sine bøker, og han hadde tatt deres konversjon til Baha'i sekten som et tegn på autentisiteten av hans krav. De var Molla Abdol- Khalegh Yazdi, og Hajj Molla Muhammad Al-Baraghani Al-Qhazwini. (297)

Han var ikke fornøyd med dette, og en tid senere, ved å skrive to bøker kalt Bayan- e Farsi og Bayan- e Arabi, og utstedte en dom som sa at Islam var annullert, og utpekte seg selv til profet. Han erklærte at Koranen ikke lenger var en gyldig bok, og tilbød hans egen bok som erstatning.

Denne påstanden var et annet bevis på hans falske krav, fordi, de få menneskene som visste at i følge lederene i Islam, ville Al-Mahdi (as) aldri introdusere en ry religion, og lik de andre Imamene, ville han spre Koranens og Profeten Muhammads (saws) tro. Men denne mannen som kun tenkte på å vinne sin sjefs gunst, gikk så langt at han erklærte seg selv som Gud, og sa: "Sannelig, Ali Muhammad Shirazi er Gud, og er realiteten av Hans eksistens(298) Dette viste de som søkte sannheten den mest fåfengte vitnemål i hans krav.

Så langt kan vi skille mellom den rette Imamen og denne fordringshaveren. Den rette Imamen ville aldri komme med motsigende krav og hevdelser , som det ble gjort i denne saken. Det er interessant å vita at denne samme Mirza Ali Mohammad gikk gjennom alle stadiene ved å hevde 1) Babiisme; 2) Imamahet; 3) Å være profet; og 4) Å være gud.

I året 1264 (AH), samtidig med hans erklæring og de påfølgende opprørene i forskjellige deler av Iran, var han på et møte holdt i Tabriz. En undersøkelse rundt hans krav ble utført i påsyn av den daværende kronede prins Nasr Al-Din Mirza. Shirazi ble til slutt dømt til piskeslag.(299) Prinsen skrev så til sin far, Muhammad Shah: "Denne mannen har gitt et skrevet og forseglet at han ikke lenger vil utføre slike uanstendige handlinger."(300) Etter piskingen ble han fritatt fra videre straff av de som var til stede, basert på hans mulige ustabile mentale helse.(301)

Abol- Fazl Golpayegani, den kjente Baha'i misjonæren har sitert i sin bok Kashfol Gheta et brev skrevet av Ali- Muhammad Shirazi til Nasr Al-Din Mirza, på det samme møtet der han bønnfaller om å bli benådet. Abass Afendi, kalt Abdol- baha, en annen leder innenfor Bahaismen så denne boken og anbefalte den til Golpayegani, og gav ordre om å få den publisert.(302)

Dette brevet er det beste beviset på inkonsekvensen i hans krav, og det går som følger:

Mitt liv er for deg. Gud og de som er med Ham er vitner til at denne ydmyke tjeneren ikke har noen intensjoner om å opptre i motsetning til det som behager Gud i Universet og hans utsendinger, selv om min eksistens er helt og holdent syndefull. Hvis jeg har latt min penn skrive ord som går mot Hans behag, har det ikke vært min intensjon å være en rebell, og uansett er jeg angerfull, og jeg ber om Hans tilgivelse. Denne ydmyke tjeneren har ikke noen kunnskap i det hele tatt som skulle rettferdiggjøre dette kravet. Jeg ber Gud om tilgivelse og angrer alle attributter satt på meg. Hvis visse ord og velsignelser har blitt ytrer av meg, er disse ikke bevis på noe, og jeg nekter for at jeg er en spesiell assistent for Al-Mahdi, og jeg vil aldri igjen hevde dette eller noe annet.(303)

han skrev i en annen bok:

Jeg bekrefter at etterfølgeren til Muhammad, nemlig Ali, Hassan, Hossayn…så Ali, så Hassan, og etter han herren i tiden…Jeg bekrefter også at den skjulte Imam som tilhører disse tolv, hilsninger, er min rettmessige Imam.(304)

I konklusjonen i den samme boken leser vi:

Sannelig, alle poengene nevnt i denne boken er min tro på Gud. Jeg har levd med de, og jeg skal dø med de ved Guds befaling, og jeg skal gjenoppstå med de ved Guds vilje på Oppstandelsens Dag. Jeg bekrefter også at Ali Muhammad, på alle punkter er tjeneren til han som minner oss om Gud.( 305)

Det ser ut som om Mirza Ali- Muhammad anså vitnemålet til Imamaet fra Muhammad- bin- Hassan (as) som en nødvendighetsartikkel av sann tro, og framla sitt vitnemål til Imamen på samme måte. Dette er helt klart i strid med hans krav om å være Al-Mahdi selv, og alle krav som han senere satte fram.

Kravet til Mirza Ghoulam Ahmed fra Qadian

Når det gjelder kravet satt ut av Mirza Ghoulam Ahmed fra Qadian, kan vi se en lignende bakgrunn for dette kravet, som motstridene utsagn, og krav som motser prinsipper som alle Muslimer er enige om. Dette kan være grunnen til hvorfor alle Muslimer anonymt anså han som en utenfor Islam, fordi hans krav var kjettersk.

For kun å nevne noen få eksempler har vi notert at han påsto:

1) Han er både Al-Mahdi (as) og Jesus (as) (306), selv om Islamske tradisjoner har gjort det veldig klart at dette er to separate individer.(307)

2) Han hevdet at Jesus (as) ikke var tatt opp til himmelen, men at han var død og begravd i den kjente helgengraven i en by nær Qadian, i India.(308) Denne påstanden motstrider Koranen, og er imot det alle Muslimer vet at er sant.(309)

3) Han påsto at han var Profeten Ahmed hvis profeten Jesus (as) hadde snakket om, og gav sine etterfølgere det glade budskap. (310) Denne ærekrenkende løgnen er imot hele den Islamske tro.(311)

Den Rare Verden: Space Cowboys?

Selv i vår tid er det mennesker som hevder å være internasjonale lærere for menneskeheten, En av disse fordringshaverne støtter påstander om at han er Hinduenes Krishna, De Kristnes Kristus, Jødenes Messias, Buddhistenes Maitreya, og Muslimenes Al-Mahdi. Det ser ut som om menneskeheten på en eller annen måte venter på en enkel "wash & go" av en "alt i ett" reformator. Hvis du leser nøye web siden til en samtidig fordringshaver, vil du finne mange poeng som mangler troverdighet. Blant annet kan du lese følgende:

Globale endringer signaliserer til Verdens Læreres nærvær blant oss. Vi er vitner til det plutselige sammenbruddet av undertrykkende regimer i Øst og Vest, og daglig manifestasjon av ekstraordinære fenomener (mirakler), tusenvis av gressrotbevegelser som snakker om ledelsen i å adressere de største sosiale, økonomiske og miljømessige problemene.

Vi tror at disse hendelsene skjer under påvirkning av mektige spirituelle krefter. Store spirituelle lærere - kjent i øst som Visdommens Mestere - kommer nå gradvis inn i den moderne verden. Sammen med Maitreya Verdens Lærer, Mesteren over alle Mestre, vil de vise oss hvordan vi skal bygge en ny sivilisasjon.(312)

Mesteren over alle Mestre har ikke kommer som en ny religiøs leder, eller for å grunnlegge en ny religion, men som er lærer for religiøse og ikke religiøse mennesker. Samtidig har han (ifølge denne internasjonale gruppen) vært ventet i generasjoner av alle de store religionene. Kristne. Jøder, hinduer, Buddhister og Muslimer venter alle på han!!!(313)

Hovedkilden av informasjon om tilsynekomsten av Maitreya, verdens lærer, er en Britisk artist og langtids student i esoterisk filosofi. Det bemerkelsesverdige punktet er at han har studert esoterisk filosofi, og spesielt læren som ble løslatt sent på 1800 tallet av Helena Blavatsky og Alice A. Bailey. Men Mesteren av alle Mestre gav ikke noe bidrag til hans utdanning. Denne læren førte han til troen på eksistensen av Visdommens Mester, en gruppe av perfekte individer som voktere av den Guddommelige Plan for denne planeten. I 1959 ble han kontaktet av en av Mestrene som bekreftet tilbakekomsten av Mesteren av alle Mestre om omtrent 20 år, og at han ville spille en rolle i denne hendelsen.(314)

Representanten forklarte skriftlig noen av stegene som hadde ledet han inn i dette arbeidet: "Det er uskrevne lover om tilbakeholdenhet når det gjelder noen aspekter rundet Mester- disippel forhold. Jeg er pålagt å være stille om visse arbeider for og med Rom Brødrene" (315)

I følge representanten, Mesteren over alle Mestre, informerte Maitreya selv den at hans kropp var en manifestasjon - Mayavirupa - var total, at han hadde gjort det, og at hans Kropp av Lys (hans Opphøyde Kropp) nå hvilte på hans fjell midt i Himalaya. Den 8. Juli ble de fortalt at nedstigningen hadde startet, Tirsdag 19. juli hadde Maitreya ankommet sitt "fokuspunkt", et velkjent moderne land.(316) S Mesteren over alle Mestre forlot sitt ringe bolig i Himalayas Fjell i en "selv- kreert" menneskelig kropp for å reise til London 19. juli 1977, hvor han har levd siden i Sør Asias immigrant samfunn, der han forbereder seg til "Deklarasjonsdagen", der han vil avsløre seg selv via global televisjon og lære byggingen av en ny sivilisasjon uten å snakke et eneste ord!!! (317)

Kritikk og Spørsmål:

Uheldigvis har de verken forklart eller svart på spørsmål utfyllende:

1) Er Mesteren over alle Mestre "Maitreya", inkarnasjonen av Buddha alene, eller av alle de ventede Frelsere?

2) Hvordan viser disse globale hendelsene "Verdens Lærere" sin tilstedeværelse blant oss? Og hvordan skal disse internasjonale sosiale endringene skje under influering av den kraftfulle spirituelle lærerne (bl.a. Mesteren over alle Mestre)?

3) Hvorfor bidro ikke Mesteren over alle Mestre til sin representants utdanning?

4) Hvem er Visdommens Mestre, en gruppe av perfekte individer som er voktere av den Guddommelige Plan for denne planeten? Hvorfor ble de ikke spesifisert?

5) Basert på åpenbaringen i 1959: Hvilken rolle vil denne representanten spille, eller spiller han allerede i dag? Hvem spiler rollen som talsmannen "Stjerne"; Mesteren over alle Mestre, eller hans representant?

6) Mer enn 40 år har gått siden 1959, hvorfor har ikke Mesteren over alle Mestre holdt løftet sitt?

7) Hvorfor er det ingen klar beskrivelse av disse "Rom Brødrene", og hva slags forhold har de til UFOen?

8) Hvis Mesteren over alle Mestre lever i London, hvorfor tar han ikke noe konkret initiativ for å hjelpe menneskeheten i å bygge den nye globale sivilisasjonen?

I dagens æra av vitenskapelig empirisme og rasjonell dialog er det tvilsomt at denne slags retorikk kan gi noen intellektuell tilfredstillelse til et rasjonelt individ. Denne diskusjonen med "rom brødre" og andre slike ting bør få en til å innse hvor mye av dette som er basert på science fiction, isteden for noe vitenskapelige kilder. Men i en slik diskusjon, som kun er et eksempel på et videre fenomen i verden, ser vi ikke noe mer enn røyklagt esoterisk språk uten substans. Det er utklipp fra det praktiske og spirituelle visdommen som finnes i læren fra Profeten Muhammad (saws) og hans familie.

Andre fordringshavere:

Vi har allerede kort diskutert den tredje fordringshaveren i spørsmål 4, Al.- Mahdi fra Sudan, men i denne settingen ønsker vi å gi et mer detaljert studie. Han ble, som tidligere skrevet, en politisk leder som lengtet etter å befri sitt land fra Britiske kolonister. Hans far var en etterkommer av en respektert religiøs mann (sharif) kjent for sin gode tro blant menneskene i det området. Hans far som var en veldig begavet båtbygger (snekker) emigrerte til Khartoum for å flykte fra vanskelige levekår i Dangola. Han ville kreere bedre utsikter for sin familie (og den unge gutten Muhammad Ahmed). Alle av Muhammads brødre foretrakk å følge i deres fars fotspor, men han fant seg selv tiltrukket av religiøse studer som sin bestefar. Han lærte den Hellige Koran i Khartoum, og sharia og fiqh under Sheikh Muhammad Kheirs beskyttelse. Muhammad Ahmed mestrer forskjellige aspekter innen Islamske studier, og ble kjent for sin tendens mot Sufisme bland hans like. I 1861 møtte han Sheikh Muhammad Sheief, lederen av Sammaniyya Sekten, og ba om å få bli med hans studenter og lære mer om Sufisme. Muhammad hadde vist stor hengivenhet og dedikasjon til hans Sheikh og lærer, så vel som mye begeistring, som distingverte han fra hans kolleger. Når Sheik Muhammad Sheief så denne dedikasjonen og hengivenheten i Muhammad Ahmed, gav han ham tittelen Shaykhm og tillot han å gi tariqah g uhuud til nye etterfølgere hvor han ville. I 1871 bestemte Muhammad Ahmeds brødre seg til å emigrere til (Aba island), hvor han bygde en moske. Kort tid etter klarte han å samle alle innbyggerene på Aba Island rundt seg, og ble kjent bland de, Under de følgene årene, og helt til han erklærte seg selv som Al-Mahdi, brukte han tiden til å besøke mennesker i forskjellige nabostrøk der han ba de om å følge "Gud den Allmektiges vei".

Han streifet omkring områdene helt til Dangola i nord, Blå Nilen området, Kordofan i vest, Sinnah og øst Sudan. Han merket at menneskene var avkuttet fra regjeringen i så stor grad at de ønsket at de Ventede Mahdi skulle komme og redde dem. Uansett når de fant en mann med mye kunnskap, dedikasjon og hengivenhet til religionen trodde de at han var Mahdi. Muhammad fant i menneskene et ønske og tro at han var den Ventede Mahdi, og han fant at de var klare til å akseptere han som Mahdi. Samtidig var han bekymret for den dårlige forfatning Islam hadde i Sudan under den selvoppnevnte Shaykhs.

Det var i denne atmosfæren at Muhammad Ahmad begynte å vende seg mot Mahdiisme. Etter hvert som han ble organisert, gav kalif Abdullah Muhammad Ahmed tittelen Mahdi selv før han erklærte seg selv som Mahdi. Fra da av og til Khartoum falt under Mahdis makt i januar 1885, var det en pågående triumferende utvikling av frivillige armeer som sloss for Islams seier og for utførelsen av den eskatologiske misjon. I 1881 i Aba Island (vest Sudan) erklærte han seg selv som Mahdi og startet med å samle de sentrale og sørlige stammene i Sudan. Dette var for å utnytte deres økende sosiale og økonomiske misnøye med de styrende tyrkerne ( det ottomansk- egyptiske) og deres utnytting av landets ressurser og administrasjon. Al-Mahdi ledet en nasjonal revolusjon og Islamsk gjenopplivelse mot de styrende tyrkere som kulminerte i Khartoums fall og henrettelsen av Gordon Pasha i 1885. Selv om Al-Mahdi døde rett etter Khartoums fall, overlevde hans Mahdistiske Islamske regime helt til 1890, når de Anglo- egyptiske maktene under Lord Kitchner hærtok Khartoum, gjenvant kontrollen og proklamerte et britisk egyptisk selvstyre dominert av britisk politikk helt til 1956 når Sudan fikk tilbake sin uavhengighet.(318)

I ett av sine brev hevdet han å ha hatt en visjon fra Profeten Muhammad (saws) som angivelig skal ha fortalt han at han var den Ventede Mahdi (as). Han ble lovet seier, og ble også lovet at han skulle triumfere selv om alle mennesker og jinner gikk imot han.(319) Vi ser at ingen ting av dette skjedde. Hans bevegelse var ingen suksess, og han døde før etableringen av hans egen Islamske stat i Sudan.

Dette beviser at hans fordring var falsk, basert på hans egne ideer, og at de manglet et objektivt bevis. Når man eksaminerer hans biografi ser vi at denne mannen var en vanlig politisk leder. Han studerte Koranen og Islamsk vitenskap som alle andre Muslimske ledere, og selv om han hadde nasjonalistiske og Islamske hensikter i sin bevegelse, lykkes han ikke.

Imam Al-Mahdi (as) er ikke en politisk leder i dagens korrupte betydning, heller ikke er han en vanlig mann som vil starte sitt liv som en student. Han er selv en mester av gudelig kunnskap, en åpenbaring av en religiøs rolle, et religiøst symbol for menneskenes håp om en lykkelig slutt.(320)

I følge Shiaenes overleveringer har vår Imam rådet oss til å sjekke og undersøke enhver som hevder å være Al-Mahdi (as) gjennom å teste hans kunnskap. Ved å se om han innehar Guddommelig Kunnskap som Imamen skal inneha. Hvis han ikke klarer å svare til disse forventningene vil den logiske konklusjonen være at han ikke er den rette Imamen. Det er denne praktiske tradisjonen som har reddet Shianen fra alle ærekrenkende løgnere.(321)

Spm. 48

Fydor Dostoevsky skrev: "Forestill deg at du kreerer en fabrikk av menneskenes skjebner med mål å lage menneskene lykkelige til slutt, og gi de fred og hvile til , men at det er essensielt og uunngåelig å torturere og drepe kun en liten skapning…og å grunnlegge byggverket på uhevnede tårer, ville du gå med på å være arkitekten under disse omstendighetene?"

Spørsmålet kan sees fra tre forskjellige vinkler:

1) Det kan innebære at livet ikke har noen mening, fordi Gud - som er Allmektig - ikke behøver vår servise, så hvorfor er vi kreert for å lide?

2) Det kan også innebære at livet med all dets elendighet ikke kan resultere i annet enn absolutt pessimisme, så hvorfor skal vi leve?

3) Det kan også stilles spørsmål om hvorvidt de troene vil akseptere utfordringen fra en nedsendt leder på jorden, mens det - til syvende og sist - betyr at visse urettferdige handlinger må skje?

Det første spørsmålet ble stilt av en annen filosof, nemlig Leo Tolstoy som sa:

Uten å vite hvorfor jeg eksisterer, og hvorfor jeg er her er livet umulig.

Sannelig kan vi høre dette spørsmålet fra en ateist, enten med en skjult hensikt om å forvirre en troende, eller for å bevise for han at hans religion er gal. Den beste responsen er å stille spørsmålet tilbake til han. Vi svarer: "Hvorfor spørre oss? Hvis du er en evolusjonist, returner så til din opprinnelse og spør de. (Dyr, moder jord - menneskene gjennom utviklingen - mennesket ved fødsel - etc.). Så hvorfor spør du ikke apene?" Og hvis de er humanister - ikke evolusjonister, og tror at de er fri og ansvarlige for seg selv (Menneskets værende nødvendiggjør frihet og ansvar, som fører til fødsel etc..) så hvorfor spør de ikke seg selv eller deres forfedre? Derfor må en ikke- troende enten spørre apene eller seg selv.

Mennesket har selvsagt begrensninger, og uansett hvor mye en forsøker å forstå hele Allahs begrunnelse for skapelsen kan man ikke overskride visse grenser.

Imidlertid hvis en troende innehar dette spørsmålet må vi se på de første menneskene, Adam og Eva. Historien er at de var i Edens Hage og nøt en tilstand av uoppmerksomhet på perfeksjonen. Etter at fristelsen kom til de gjennom Satan, sa han : "Jeg sverger ved Allah (swt) at dette treet er evig." Han lyktes i å forføre de til å spise av det fristelsens tre, de spiste av det forbudte tre - for å bli dødelige - og falt etter en transformasjon inn i en ny tilstand av prøvelser på jorden. De ble plassert på jorden for å strebe etter en tilstand av oppmerksom perfeksjon. Imidlertid er det andre oppgaver på jorde som inkluderer reproduksjon av nye generasjoner som skal arve jorden og regjere over den med Guds velsignelse. Derfor hadde våre sjeler en smak av paradiset før vi kom hit til jorden, og vi ønsker så klart å returnere til den lystende tilstanden. Målet for skapelsen er derfor å leve evig i Paradiset og enhver kamp vi må utføre i denne verden skal ikke bli sett på som 'lidelse' i en litterært lys, men heller som et middel for å oppnå indre fred og evig lykke. (Se f. eks. vårt svar i spm. 44).

Vi kan se på det som skjedde i Karbala som det beste eksempelet. Jo nærmere Imam Husayn (as) og hans tilhengere kom døden, jo gladere var de. De historiske fakta forteller at Imam Husayn (as) og hans tilhenger forstod at lykke ikke kan oppnåes uten å kjenne Allah (swt). Med en gang de forstod dette var de klare til å motta den endelige belønning.

Så hvordan kjenner vi Allah (swt)? En overlevering sier at hvis du vil kjenne Allah, må du kjenne deg selv! En annen overlevering sier at hvis du vil kjenne deg selv må du forstå at du er fra Gud og til Han vil du returnere. Derfor kan man hevde at vi ikke er noe på den måten at uansett hva vi er, er det på bakgrunn av de evner Allah har gitt oss. Han har pustet litt av hans "Ånd" inn i oss. Derfor kan vi finne oss selv i en liten del av Allahs Attributter, som vi må fullende for å oppnå bevisst ubevisst. hvis du er oppmerksom på det rundt deg kan du forstå kjærligheten bak Allahs (swt) skapelse. Gud er Skaperen, og Han tar vare på det han har kreert. Han er "Rab al Alameen". Den som ser etter (Herre Gavmild) Hans skapelser ( i verdenene).

Allah (swt) er den mest perfekte, og derfor må vi streve mot perfeksjon. Han er den Kjærligste, og derfor må vi også ha kjærlighet. Han er Skaperen, og derfor må vi imitere Han i kreasjonene gjennom å være middelet som Gud oppnår sine mål med. Vi strever for å få barn, fordi vi elsker, og for å følge det Guddommelige eksempel lærer vi de opp, og viderefører vår omsorg vår kjærlighet og kunnskap, slik at de også kan bli guddommelige.

En kan hevde at vi handler på "instinkt" eller på vårt eget "sterke ønske" om å holde den menneskelige rase eksisterende, men faktum er at vi fortsatt har et valg om vi ønsker å få barn eller ikke. Hvis vi velger å ikke få barn, frarøver vi oss muligheten til å oppleve den fantastiske følelsen av å ta vare på, å gi, dele og motta alt dette i retur. Vi prøver på en måte å oppnå gudelighet mens vi samtidig er tjenerne til den Allmektige Gud. For å konkludere vil jeg si at vi ikke lider, men beveger oss mot perfeksjon, og følger det Guddommelige eksempel som skal resultere i evig lykke.

La oss nå ta for oss den andre strukturen, fordi dette spørsmålet kan bety at livet , med alle dens lidelser, må lede oss inn i en dyp pessimisme. Man er tvunget til å evaluere tingene med en grundig vurdering. Et svahilisk ordtak sier:

"Usikumbuke uovu ukasahau fadhila" som betyr: Husk ikke kun de onde tingene mens du glemmer å være takknemlig for de gode gjerningene.

Dette gir oss et klokt råd som sier at vi skal dømme bassert på både de onde og de gode sidene i alle ting.(322) Livet reflekterer både gode og dårlige aspekter, men man skal ikke ofre den positive siden for det som ser ut til å være negativt. Vi har sett mange mennesker som anser dette livet som å være negativt rent generelt. Imidlertid vil selv ikke en av de mest pessimistiske filosofene opprettholde en slik doktrine. Ingen kan med hånd på hjerte være absolutt pessimistisk i livet. Selv en av de mest pessimistiske filosofene i historien, Schopenhauer, mente egentlig ikke at det ikke finnes noe verdi oppnåelig i livet.

Tross alt er estetisk kontemplasjon, artistisk genialitet, et liv med filantropi og rettferdighet, askese og avkall på viljen, alle i høyeste grad verdier for noen menneskelige individer. Individene som flykter fra viljen oppnår ikke noe mindre enn 'frelse' som ser ut til å være en tilstand med en uangripelig verdi. Alt dette er sant, men det strider med 'pessimismen' kun hvis du tror at pessimismen er om synet at ikke noe er av noen verdi i det hele tatt. Det strider ikke med Schopenhauers syn om at ikke- eksistens ville ha vært å foredra, og at denne verden er den verst mulige verden. Verdien av viljeløshet er ekte, men kun ved å være, ifølge Schopenhauer, en forbedring av den værste situasjon som er mulig. Noen vil si at en verre verden enn det vi har nå ville være en vedren der selv frelse fra resignasjonen av viljeløsheten ikke ville være åpen for oss. Men Schopenhauers svar ville være at i det tilfellet ville eksistensen være så uakseptabel at ingen som virkelig forstod naturlovene ville kunne holde det ut. Det ville på en måte ikke være en mulig eksistens.

Ved å se på spørsmålet fra en tredje vinkel kan vi se hvordan Imam Ali (as) svarte på et lignende spørsmål:

Jeg sverger ved Allah at hvis jeg blir tilbudt alle tingene i de syv himlene og alt det som er under solen på denne jorden i bytte med skallet av et byggkorn fra munnen til en maur, ville jeg aldri begå denne synden.(324)

Allah (swt) har plassert skjebnen i hendene til menneskene, og gitt de lov til å velge og gi de muligheten til å skape sin egen fremtid. Han vil assistere og guide de steg for steg, og gi dem de nødvendige instrumentene og verktøyen for deres reise mot perfeksjon. Han vil fortsette med å fortelle de: "Jeg vil gjøre menneskeheten til Min representant på denne jorden."(325) han vi gi de teoretisk veiledning ved å fortelle de "Deres nasjoner er kun en nasjon, og jeg alene er deres Herre, så tilbe Meg."(326) Og han vi gi dem de klokeste praktiske råd: "Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg." Menneskeheten har mulighet til å ta i bruk denne veiledningen, og til å bygge en rettferdig fremtid som ikke er basert på undertrykkelse og urettferdighet.

Oppsummering

I dette kapittelet der vi har avsluttet med at budskapet i denne boken, diskuterte vi vårt konsept om seier. Vi har også diskutert Nostradamuous, og menneskene som siterer han for sine egne interesser, og vi har foretatt sammenlignelser mellom to Shi’ah trosretninger om eskatologi. Vi har også diskutert gjenkomsten til Al-Mahdi (as), tegnene, tidsfristen, oppgavene og fordelene ved å ha en Imam i Okkultasjon. Til sist har vil grundig diskutert definisjonen av Rettferdighet, og har prøvd å klargjøre forskjellene mellom bedragerne og den virkelige Imamen (as)

Vi har kommet til enden av denne boken. Jeg inviterer leseren til å lese de følgende diktene og suplikasjonene. Det første diktet er av James Marting Gray (1851 - 1935) som skrev disse ordene om gjenkomsten til Frelseren:

Frelseren som elsker meg

Englene er med Han, O' himmelse lykke!

Hvor tårevåte avskjeder med ansikter vi savner!

Men skyene de faller, og vi som gjenstår

Skal hentes tilbake for å se de hos Jesus!

O' hjerter som er trette, syndige og triste

Vi kommer med budskap som gjør oss så glade:

Vi utgir Frelseren over fjell og sletter:

Heren som forløste oss han kommer igjen! (327)

En ung samtidig jente - som gjerne vil bli en poet, Ms. M. Sadeqhi - skrev følgende dikt. Hun skrev om Al-Mahdis(as) da hun ble inspirert av denne boks informasjon:

De uskyldiges håp

De uskyldiges håp…

I nattens skjul,

i den myke kalde skumring

Kommer med den myke morgenbrisen,

Kommer røstene til muslimene, deres rop og bønner.

Som et skip forlatt på sjøen

Som en skog uten trær,

som en Bikube uten en dronning

Vi er uten lederen av vår tro,

Uansett når og hvor finnes det urettferdighet

Uansett når og hvor vi må kysse støvet

Våre røster runger høyt og sterkt

Oss alle, selv de sterke og stolte

Roper ditt navn og venter på dagen

Når du kommer for å bli,

Et rødt lys på himmelen vil være et tegn,

Og elendigheten i Irak vil dø ut,

og to formørkelser i Ramadan,

Da, som månen som kommer ut fra bak solen,

Som stjernene som kommer på nattehimmelen,

Som regnet fra skyene høyt til værs,

Vil du komme og fri verden

Og som en roses myke duft spredt

vil Allahs ord fylle alt

Jeg bønnfaller deg, O Mahdi

O Mahdi, jeg bønnfaller deg…

Akkurat som solen bak skyen

Akkurat som jorden som spinner rundt

Akkurat som stjernene om natten

Du er skjult til tiden er rett,

Til sist vil de rettferdige triumfere.

Du vil komme tilbake og sette de troende fri,

Med ditt guddommelige sverd av lys,

Du vil bringe fred og velbehag til verden,

Når du kommer vil du tilintetgjøre all forræderi,

Og fylle verden med kjærlighet og fornuft.

Vendt mot Kabaen vil du stå,

Rope ut din tilbakekomst og ta Allahs hånd,

Og Allahs ord vil runge i ekko,

Her og der og over hele verden.

Og når du selv avslører,

Vil alle de undertrykte appellere til deg,

Når du kommer tilbake, O Mahdi,

For å hjelpe oss i vår plikt,

Sanne Muslimer står i respekt for ditt navn,

ved din hjelp vil få reise deres hender.

Når du kommer vil du komme med frelse,

Frelse til alle nasjoner,

Alle liker frukten de spiser,

men ingen liker å så eller høste,

Så dine kompanjonger vil være få,

Men sjeldne og søte som morgen duggen.

Bak deg vil den herlige Jesus be,

Som vil gjøre at de kristne bekjenner seg ved å si:

I sju år vil du være vår konge,

og for deg vil fuglene synge yndig,

Så vakker vil jorden være når du er der,

at de døde ønsker å komme tilbake for å dele.

I dine hender er Islams myke flamme,

Og dette kan sees i dit navn,

O Mahdi, jeg bønnfaller deg,

Jeg bønnfaller deg, O Mahdi…

Jeg vil nå skrive den norske oversettelsen av den kjente supplikasjonen (Dua'a Al-A'had), som er relatert til forholdet mellom de troende og deres Imam. Den har blitt anbefalt gjennom overleveringer at alle bør lese denne supplikasjonen for å være i konstant kontakt med Imam Al-Mahdi (as) og føle hans nærvær hele tiden. Og ved å lese denne supplikasjonen har vår bok nådd sitt endelige budskap:

O Allah! Herren over det STORE lyset,

Herre over den hevede Trone,

Herre over de stormende sjøer

og Åpenbareren av Toraen, Injeel og Zaboor,

Herren over skyggene og varmen

og åpenbareren av den Store Koran.

Herre over de fullmektige engler

og profeter og sendebud.

O Allah!

Jeg bønnfaller deg, for Ditt noble ansikt

og Ditt evig eksisterende kongedømme

O evig levende

O kontrollerer!

Jeg bønnfaller deg i Ditt navn,

Som gir lys til himlene og jorden

og i Ditt navn,

som de antikke og de som kom senere blir rettskafne.

O Evig Levende som var før alt liv startet.

O Evig levende som skal (eksistere) etter alt levende.

O Evig Levende som eksisterte når det ikke fantes noe liv.

O giver av liv og død.

O Ene som forårsaker død til de levende.

O Evig Levende, det finnes ingen Gud utenom Deg.

O Allah, send velsignelse til vår Leder, guiden.

Den Rettledede, han som står opp på Din befaling.

Allah velsignelser være på han

og hans rene forfedre

fra alle troende menn og alle troende kvinner

I øst på jorden, og i dens vest

på slettene og dens fjell,

dets land og dets sjøer

fra meg og mine foreldre.

velsignelser som er vekten av Allahs trone og blekk fra Hans

ord,

og uansett hva Hans kunnskap regner opp og hans bok

omfatter

O Allah! Fornye for han min pakt, løfte og troskap i min

nakke om morgenen på denne min dag, og uansett hvilken dag ( i mitt liv)

jeg lever.

Jeg skal aldri vende meg bort fra det eller la det svinne henn.

O Allah utnevne meg som en av hans hjelpere, hans støtter og hans verger.

De som haster for å fullføre hans kommandoer og adlyde hans ordre,

De som er hans tilhengere og fullstendige med hverandre for å

(fullføre) han intensjoner

og søke martyrdom i hans nærvær.

O Allah! Hvis døden kommer mellom meg og han (før

gjenkomsten) (døden) som du har gjort obligatorisk og

forutbestemt for dine tjenere,

så reis meg fra graven

svøpt i min likskjorte

gripende til mitt sverd,

mitt spyd blottet,

svarende på kallet over alle kall fra Kalleren

i byer så vel som i ørkener.

O Allah! vis meg det rette veiledede ansikt til Imamen (as),

lovprisningen verdig månen (refererer til ansiktet til Imamen (as))

og opplys min visjon ved å se på han.

Hast hans gjenkomst

gjør hans ankomst myk

gjør hans sti enorm,

la meg trå på denne vei

og sett hans autoritet ut i live

og styrk hans rygg.

O Allah bebo dine byer gjennom han og gi liv til dine

tjenere ifølge han

For sannelig Du har sagt og Ditt ord er sannhet.

"korrupsjon vil florere på land og til sjøs på grunn av

ondskapen menneskenes hender har tjent"

Så O Allah manifester for oss Din slave og sønn av din

profets datter,

hvis navn er det samme som Ditt sendebuds navn,

slik at ikke noe fra falskhet er seirende utenom at han flerrer

de (falskheten) i stykker,

etabler sannheten og sannheten bekrefter han.

Og O Allah! Utnevne han som et tilfluktssted for dine undertrykte tjenere

og en hjelper for de som ikke finner noe hjelp for seg selv

utenom Deg

og fornye alle lovene i Din bok

som har blitt tuklet med

og gjenbygger av vitenskapen av Din religion

og tradisjonene til Din profet

Allahs fred være med han og hans etterkommere

Og Allah la han være en av de som Du har beskyttet

fra ondskapen til motstanderne.

O Allah! Sørg for glede til den Profet Mohammad

Allas fred være med han og hans etterkommere

ved hans visjon

og (visjonen til) den som følger han i hans kall.

O Allah fjern hans sorg ( av okkultasjon) fra denne nasjonen

med hans nærvær og hast for oss hans tilbakekomst.

De (de vantro) anser det til å være langt unna

mens vi anser at det er nært forestående.

For din Nådes skyld, O mest Barmhjertige av alle Barmhjertige.

GLOSSAR

Ahlul Bayt (as)

Alim (fl. 'ulama')

Allahmah

Al amr bil ma'ruf

amr bil ma'ruf

wan nahi anil munkar

'Areezah

Ayah (fl. Ayat)

Caliph (fl. khalafa)

Cilafate

Al-Dajjal

Al-Dhuhour

Fatwa

Fiqh

Fuqaha (fl. Faqeeh)

Al-Ghaybah al Kubra

Al-Ghaybah al Sughra

Hadith (fl. ahadeeth)

Hafidh

Hajj

Hijrah

Hirah

Ibrahim (as)

Ijtihad

Imam (as) (fl. A'immah)

Imamah

Imam Al-'Asr

Injil

'Isa

Isma'il (as)

Isra'il

Al-Jadal

Jazeerah khadrah

Jihad

Al-Jihad akbar

Al-Jihad asghar

Marja'a

Marja'a taqlid

Mustafidh

Muta'adhid

Mujtahid

Mujadid

Murshid

Mosa (as)

Na'ib

Nahi 'anil Munkar

Nuh (as)

Al-Nuwwab al Arba'ah

Qa'im

Qiyamah

Al-Rajja'ah

Ruh

Sabai'iah

saws

swt

Sayyidat Nisa' al' Alamin

Shaheed

Shari'ah

Sunnah

Surah (fl. sawar)

Tajdid

Taqiyyah

Taqlid

Tariqah

Tawqi'e

'Uhuud (fl. Av Ahad)

'Ulama

Ummah'

Wahi

Wilayah

Wilayat-e-fiqih

Wasselah

Profet Muhammad (saws), Hadrat Fatima (as) og de tolv Ufeilbarlige Imamene

Islamske lærde

En høyt kvalifisert lærd

fremmer en lovlig handling

og forbyr en ond

En kanal der man hevder kontakt med Imam Mahdi (as)

fred være med han

Vers i Koranen

kalif

kalifat

En inntrenger som skal sloss mot Islam i den siste tiden

Tilsynekomsten

Et Islamsk styre konkludert fra Islamske kilder

Islamsk rettsvitenskap

Islamsk rettslærd

Den store Okkultasjonen til Al-Imam Al-Mahdi (as)

Den lille Okkultasjonen til Al-Imam Al-Mahdi (as)

Islamske overleveringer

En lærd som har memorert den Hellige Koran eller tusenvis av overleveringer

En person som har gjort Pilgrimsreisen til Mekka

Migrasjonen til Muhammad (saws) fra Mekka til Medina

Nøling, tvil

Profet Abraham (as)

Bestrebelser på trekk det befalte basert på Islamske fundamenter

Ufeilbarlige etterkommere av Profet Muhammad (saws)

Etterkomme av Profet Muhammad (saws) av 12 ufeilbarlige Imamer (as)

Den tolvte ufeilbarlige Imam, Imamen av nåtiden, Al-Mahdi (as)

Bibelen

Profet Jesus Kristus (as)

Profet Ismael (as)

Profeten Israel (as)

Et logisk argument som er basert på motstandernes premisser

En grønn øy

Islamsk streben/kamp

Et individs konstante streben/ kamp mot Egoet

Kamp for rettferdighet

Religiøse lærde som innehar autoritet for Shi’ah-muslimer

En rettsvitenskapsmann som utsteder forordninger eller Fatwa (se også Marja'a)

En overlevering som har blitt fortalt mange ganger

En overlevering som har blitt støttet av lignende tradisjoner

En som er kapabel til å trekke slutninger ut fra loven, og gi befalinger basert på Islamske kilder

En fornyet mann i Islamsk lære

En religiøs guide eller leder for både Shi’ah og Sunni Muslimer

Profet Moses (as)

Stedfortreder

Å forby de onde gjerninger

Profeten Noa (as)

De 4 stedfortrederne til Imam Mahdi (as)

Den ene som vil reise seg og innkalle til rettferdighet

Den Siste Dagen

Kortsiktig oppstandelse

Sjel, selv, personlighet

Persiske Shi’ah konvertitter

Fred være med han og hans hushold

All lovprisning til Han

Tilnavn til Fatima (as), Profetens datter

Islamsk martyr

Guddommelig Islamsk lov

Uttalelser, handlinger eller en taus godkjennelse fra de Ufeilbarlige

Kapitler i Koranen

Islamsk fornyelse

Å skjule ens sanne tro når ens liv er i fare

Å følge en mujtahid i praktiseringen av Islamsk lov

En Sufis sti eller fraksjon

En signert kunngjøring av en person med hans segl

En Sufis løfte

Religiøse Islamske lærde

Islamske mennesker, Islamske nasjoner eller samfunn

Guddommelige åpenbaringer

Islamsk rettsvitenskapisk verge

En religiøs og politisk autoritet av en høyt kvalifisert rettsvitenskapsmann

En kanal

Bibliografi

Viktige bøker:

- Al-Aburi, Abul-Hassan Muhammad Ibn Al-Husayn Al-Sijistani, Al-Hafidh

- Ed.: Adams, Charles J., A Reader's Guide to the Great Religions, The Three Press, New York, Collier- Mac- Millan Ltd. 1965.

- Al-' Aiashi, Tafseer

- Ali, Imam (as), Ghurar ul Hikam

- Allegro, John, The Dead Sea Scrolls, Second Edition. Penguin Books, London 1964

- Al-Ameli, Sheikh Al-Dhaher Al-Qadianiah, Ed.: M. H. Al-Talaqany, Al-Ghadeer: Beirut, 1999

- Al-Ameli, Al-Hur, Ethbat ul- Houdat

- Ashoub, Ibn Shahr, Ma'alim ulama'a

- Al-Arabi, Muyhuddin ibn, Al-Futuhat Al-Makkiyah

- Al-Arabi, Ibn&Al-Qaussari, Sharh Foussous Al-Hakim, Al-'Itissam Publ. Qum, Iran 1995/ 1416

- Al-Arabi, Muyhuddin ibn, Al-Futuhat Al-Makkiyah

- Araki, Mohsin, Ideological and Jurisprudential Frontiers of Islam, Book Extra, London, 1999

- Ashoub, Ibn Shahr, Ma'alim ulama'a

- Al-Asfahni, S.M.T., Mekial Al. Makarem fi fawaid idu'ah lilqai'm, Qum, Iran

- Al-Asqalani, Ibn Hajar Hauthami, Al Qawl Al-Muktasar fi alamati Al-Mahdi al Muntazar

- Al-Asqalani, Ibn Hajar, Fathul Bari

- Al-Asqalani. Ibn Hajar Haythami, Al-Sawa'iq

- Athir, Ibn, Ousodo- Al-ghabah

- Aziz, A. A. Arabian Whispers, Al-Rafid publ., London

- Bahollah, Maieda Asemani

- Bible: Efeserne, Esekiel, Jesaia

- Al-Baghawy Al. massabeeh

- Al-Baghawy, Masabuh al. Sunnah

- Al-Bahrani, S. H., Al-Muhjah fima nazale fil Qaim alhujah

- Al-Bayheqi, Sunan

- Al-Bukhari Tareek

- Al-Bukhari Sahih Bukhari

- Grunnloven av den Islamske Republikken Iran (men alle endringer gjort opp til 1989) Publ. Den Rådgivende forsamling, Utenriksdepartementet.

- Ed.: Cottingham, John; Thomas Aquinas on Princely Government, The just Ruler

- Al-Damishqi, Shaykh Jamaluddin Yusuf, Iqd Al-Durar fi Akbbar Al-Imam al-Muntazar

- Abu Dawud. Sunan

- Abu Dawud, Kitab Al-Mahdi

- Dekmejian, R. H. islam in Revolution, Fundamentalism in the Arab World, Suracuse: Suracuse University Press

- Descombes, Vincent, Modern Rrench Philosophy, Cambridge University Press

- Al-Dhah Abu, Talkheess Al-Mustadrak

- Al-Dhahbi, Mustadrak ul sahihain

- Ehrlich, Eugene, Nil Desperandum

- Eliade, Mircea, Dimensions religieuses du renouvellment cosmiqe; Eranus - Jahrbuch 1959

- Al-E'toum, M.A.K., An- nadhariah As- siassiah Al-moua'sirah e'nd As-Shi’ah, Lebanon

- Faleh, Abu Abdallah, Mu'jam Alfadhe Ala'qieda, Al-'Abaykan Riadh, Saudi Arabia, 1997/ 1417

- Al-Fehani S. M. T., Mekial Al-Mekarem, Thadheer al-aqhwan min.

- Foudio, Othman bin, Ade'ah akher az-zaman

- Al-Gholbayghani, Lutfullah Safi, Muntakbab l- Athar fi lmama Thani Ashr

- Grayling, A. C., The Furure of Moral Values, Åhoenix U.K. 1997

- Al-Haithemy, Majma' Al-Zawa'id

- Hajar, Ibn, Al-Sawa'iq al. muharriqa

- hajar, Ibn, Al-qawli Moukhtasar

- Al-Hakim Mustadrak Al-Sahihain

- Halm, Heinz, Shi'ism, oversatt til engelsk av Janet Watson, Edinburgh Press 1991

- Halm, heinz, The Empire of Al. Mahdi, Oversatt til engelsk av Michael Bonnerm E. J. Brill, University Åress, Leiden 1996

- Al-Hamadani, Abul Ala', Arbain Hadith fi'l Al-Mahdi

- Al-Hamwi, Moujam Al udaba'a

- Al-Hamawi, Fara'id Al-Simtayn

- Al-Hamwuini, Fara'id As. semtain

- Hanafi, Uballah Hindi, Arjahul Matalib

- Hanbal, Ahmed Ibn, Musnad

- Al-Hanafi, A. S. M. Al-Qarawi, Ar- rad 'ala men ida'ah an Al-Mahdi tschae we Madhah

- Al-Hanafi, Ali ibn Sultan Muharnmad Al. Harawi, Al-Mahdi Ale Rasul

- Hawthrey, Rev C. S., Knowledge of the True Messiah, Publ. 1818 (British Library, RB. 23 a. 1254)

- Al-Haythami, Ali b. Abu Bakr, Majma'h Az- zoua'id, Cairo Edition

- Al-Haythami, ibn Hajar, Sawaiq Al-Muhraqa

- Al-Haythemi, Kashf Al-astar

- Al-Hindi, Al-Moutaqi, Ar- rad 'ala men ida'ah an Al-Mahdi tschae we Madhah

- Ed.: Hooghund, Eric og Nikki R. Keddi, The Iranian Reevolution of the Islamic Republic, 113, Syracuse: Syracuse University Press

- Al-Isfahni, S. M. T. Mekial Al-Makarem fi fawaid idu'ah lil- qai'm, Qum, Iran

- Al-Isfahani, Abu Na'im, Hiliat Al-awlia'a

- Al-Isfahani, Abu Na'im, Manawib Al-Mahdi

- Janaway, Christopher, German Philosophers, England

- Al-Jawz'i, Sibt ibn, Tazkirah Al-Khawas

- Junger, Ernest, Passing the Lines

- Al-kateb, A., Tatauwour Al-fikre As- seissi Ash- i'e Dar As- shura, London 1997

- Karhir, Ibn, Rarikh

- Khaldoon, Ibn, Muqaddimah

- Al-Khateeb, Tarikh BaghdadKhateeb, A'qiedat Al-Issma bein wali'Al-fiqih 'end ash- Shi'ah, Jordan

- Ayatollah Khomeini, Misbah Al-Hidayyah ila Al-Khilafah wa Wilayyah. Misbah 53, 41, med kommentarer fra Sayyid J. D. Ashtiani. B. N- A. I. Tehran

- Ayatollah Khomeini, Short Saying of the Late Ayat, Khomeini

- Knowledge of the True Messiah. Publ.: 1818 (Se Britisk Bibliotek RB. 23. a. 1254)

- Al-Kuleyni Al-Baghadi Kafi

- Kurdifany, Ismail Abd Al-Quadr, Sa'adah Al-Muhtady Biseerah Al-Imam Al-Mahdi, beirut 1976

- Lakha, Murtaza, The Twelfth Imam

- Lanternari, Vittorio, Messianism: It's Historical Origins & Morphology

- History and Religion, 1962

- Lowie, Robert, Primitive Messianism and Ethno- Logical Problems, Diogens 1957

- Mahalaty, T. A. Mahdi Ahl Al-Bayt

- Majah, Ibn, Sunan

- Al-Majelisi, Bihar al Anwar

- Major General, J.G.R., Short Studies in the Science of Comparative Religions, Forlong, London, 1897

- Maliki, Ibn Sabbagh, Al-Fusool Al-Muhimmah

- Al-Meqdessi, I' qdu dourer

- Marcuse, Herbert, Negations, Essays in Critical Theory, London: Free Association Books, 1988

- Marcuse, herbert, Reason and Revolution, Routledge & Kegan Paul plc, London, 1986

- Al-Massoudi, Ethbat il- wassiah

- Al-Mawso'ah Kamilah lilimam Al-Mahdi (As- Sudani) [The Collected Works of the Mahdi of Sudan] Vol 1

- Al-Mufid, Al-Ekhtesas, Lebanon

- Mufid, Sheikh, Kitab al Ershad

- Mumford, L., Technics and Civilization..( from Technology, War and Fascism)

- Mange lærde, Western Philosophy: An Anthology, Blackwell Publisher Ltd., 1996

- Musere, Jonathan, African Proverbs and Proverial Names, Los Angeles, CA: Ariko Publications, 1999

- Muslim, Asahih Muslim

- Mutaharri, Murtada, Qiyam wa inqilab

- Al-Muttaqi, Mulla Ali, Al-Burhan fi'alamati Al-Mahdi akhir az- Zaman

- Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam, Islamic Seminary Publications, 1985

- Nabil, Talkhis Tarish

- Na'eem, Abu, Heliat Al-awlia

- Madeem, Ibn, Al-fehrest

- Al-Najashi, Rejal An- Najashi

- Al-Najjar, Muthalath Bourmuda

- Al-Naraqi, Shaikh M. Mahdi, The Collector of felicities, Flowchart presented: Sayed Gul Muhammad naqvi, Ansarian Pub. Qumm Iran 1999

- Al-Nisabouri, Al-Hakim, Al-Moustadrak

- Al-Nou'mani Al-Ghaybah

- Al-Qandozi, Sulayman, Yanabu'e Al-Mawaddah

- Den Hellige Koran

- Al-Qurtubi, Al-Tathkirah

- Al-Radi, Sharif, Nahjul Bhalagha

- Al-Rawndi, Al-Qutub, Al qara'ij

- Russel, Bertrand, Has Man any Future?

- Sachedina, Abdul Aziz, islamic Messianism, Suny press. USA

- Al-Sadr, Muhammad, Mawsoa'at Al-Mahdi, Tareekh Al-Ghaybah Al-Korrah, Dar Al-ta'arif, Lebanon

- Al-Sadr, Sayyid Muhammad Baqir, The Awaited Saviour, London_ Al-Khoi foundation, 1996

- As-Sadr, Sayyed Muhammad Baqir, Trends of History in the Qur'an, Pub. Al-Khoi Foundation - London

- Al-Sadr, Ayatollah Sayyid Sadruddin, Al-Mahdi

- Al-Saduq, Kamal ad-deen

- Sahifa Adlia

- Al-Shafi'i, al Ghanji, Allamah Abu Abdillah b- ohammad Yusuf, Al-Bayan fi Akbbar Sahib Al-Zaman

- As Safi'i, Faraid al simtain, Aj- juni As- shafe'i

- As-Shajari, Amali as- shajari

- Al-Sialkuti, Natheer Ahmed, Al Qaulus- Sareeh fi Dhuhooril- Mahdi wal-Masih, United Kingdom 1997, 6. utgave

- Shakespeare, Hamlet

- Al-Sakhawi, Futhul Mughith

- Al-Saleh, Hossayn, Alam Al-Huda, Qum/Iran

- Showghi, Qam- e- Badi'e

- Al-Sialkuti, Abu Ntheer Ahmed, Al-Qaulus- Sareeh Fi Dhuhooril- mahdi WAl-Masih, United Kingdom: 1997, 6. utgave

- Skocpol, Theda, Social Revolutions in the Modern World, Cambridge University Press,Cambridge 1996

- Ed.: Smith, Celeste, A Bundle of Flowers from the Farden of Traditions of the Prophet & Ahlul Bayt. Tr. By Sayid Abbas Sadr- Ameli. Isfahan: Amir- Al-Mumineen Ali Library

- Slothkin, J. S., The Peyote Religion, Glencoe, Free Press, 1956

- Snyder, C. R., The Psycology of Hope

- Al-Souhayli, Abu al-Qassim, Ar-raoud ul-anif

- al-Suyuti, Al-hawi lil fatawa

- Al-Suyuti, Jami'us Sagheer

- Al-Suyuti, Al Urfu Vardi

- Al-Suyuti, Al-hawi

- Al-Suyuti, Jallaludin, Alamat Al-Mahdi

- Al-Tabarani, Al-Mu'jam As- saghier

- Tabarani, Al-Majma'

- Al-Tabarani, Al-Mou'jam As- sagheer

- Al-Tabarani, Al-Mou'jam Al-Kabeer

- Tabari, Tarikh

- Al-Tabassi, M. R., Bariqat Al-basr fi dhiker Al-moumahdeen fi Al-qarn ath- thalith ashar

- Tabatabai, Allamah S.M. H., Islamic Teachings in Brief

- Al-Tabarasi, majma'Al-Bayan

- Al-Tabari, Dala'il Al-imamah

- Ed.: At- Talaqany. m. h. Al-Qadianiah, Al-Ghadeer: Beirut, 1999

- Tawous, Ibn, Jamal Al-ousbou'

- Al-Tehrani, Agha Bouzorg, Al-Tharia'ah, Najaf, Irak

- Al-Rehrani, Rejal An- Najashi

- In Temptation', collected in Humnes and sacred Poems 1740

- At-Tirmidhi, Sahih Tirmidhi

- Al-Tusi, Al-Fehrest, Ma'alim ulama'a, Ibn Shahr Ashoub

- Al-Tusi, Al-Ghaybah

- Uday, Ibn, Al-Kamel

- Vermez Geza, The complete dead Sea Scrolls in English, 8. utgave, Penguin Books, London 1998

- Walbridge, Linda, Without forgetting the Imam

- Wilde, Oscar, The Ballad of Reading Goal, 1898

- Zaheer, E. A. Al-babiah & Al-qadianiah

- Al-Zamakhshari, Rabiu'Al-abrar

- Al-Zurqani, Sharh Al-Mawahub Al-Ladunniyyah

Ordbøker:

- Ed.: Barnhart, Robert K., Cambers Dictionary of Etymology, Chambers, France, 1988

- Ed.: Bowker, John, The Oxford Dictionary of World's Religions, Oxford University

- A Popular Dictionary of Islam

- Chambers Dictionary of Science and Technology

- Chambers Biographical Dictionary, 6. utgave. Chambers, 1997

- Ed.: Cannon, John, The Oxford companion to British history Oxford university press, Great Britain, 1997

- Encyclopaedia of the Orient, El-Mahdi

- Carrol, Robert Todd, The skeptics Dictionary

- Concise Routledge Encyclopedia of Pilosophy, Published by Routledge 2000

- Ed.: Jones, Alison, Dictionary of Quotations, Chambers, 1996

Brev, Avhandlinger, Aviser og Journaler:

- Churtchill, Lord Randolph, 1884, Letter to Lady John Manners, May Qtd. from Chambers

- Daneshmand Journal, Nr.61

- Daily Etella't, Nr. 11180

- Daily kayhan, Nr. 5958 & Nr. 8963

- Etela'at Almanac Nr. 5

- Ettela'at, International edition. Nr. 1394, dato: 10. febr. 2000

- Hayder, Prof. Ali, Hentet fra en avhandling presentert på en konferanse i London ved det Islamske senter i England 27. og 28. okt. 2001 om Imam Mahdi og Jesu Kristis andre komme.

- Humanists Journal, Mars, april 1961. Atom som en konstruktiv og destruktiv kraft.

- ICAS informasjonsblader fra studenter, Vol. 2, utgivelse 3

- Journal of World Problems, Juli 1973

- Journal of World Problems, Juni 1973

- Khandaniha Journal nr. 38, vol. 28, s. 43

Web- sider:

- http://I-cias.com

- http://www.ordak.no

- http://www.sharientl.org

- http://tch.simplenet.com/html/s/sawyoune.htm

- http://tch.simplenet.com/htm/s/saviourtm.htm

- http://wheel.den.davis.ca.us

Footnoter

Forord:

1) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam. s. 70, Islamic Seminary Publications, 1985

2) Ed.: John Bowker, The Oxford Dictionary of World's Religions. s. 49, Oxford University Press 1997

3) Sachedina, Abdul Aziz, Islamic Messianism, p.ix. SUNY press. USA

4) Walbridge, Linda, Without forgetting the Imam, s. 124

5) 1740'In temptations' , samlede salmer og hellige dikt

6) Marcuse, Herbert, Negations, Essays in Critical Theory,p.x., London: Free Associations Books, 1988

7) Grayling, A. C., The future of Moral Values, s. 6, Phoenix'UK. 1997

8) Mumford, L. Technics and Civilizations s. 361 ff. (fra Technology, War and Fascism, herbert Marcus, s. 44. Routledge, London 1998)

9) Junger, Ernest, Passing the Lines s. 9

10) Journal of World Problems, Juni 1973

11) Russel, Bertrand, Has Man any Future? s. 242

12) Ibid: s. 140

13) Atomer som en konstruktiv og destruktiv kraft. Sitat fra Humanist journal, mars - april 1961

14) Russel, Bertrand, Has Man any Future? s. 111

15) Russel, Bertrand, Has Man any Future? s. 53

16) Journal of World Problems, Juli 1973

17) w w w. ordtak.no/Plissk ordtak

18) AzizA. A: Arabian Whispers, s. 15 - 18, Al-Rafid publ. London

Kapittel 1:

19) Ed.: Robert K. Barnhart, Chambers Dictionary of Etymology, s. 960. Chambers, France 1988

20) Jesaias 45;8

21) The Knowledge of the True Messiah. s. 6, publ.: 1818 (British Lilbrary, RB. 23. a. 1254)

22) The Knowledge of the True Messiah, s. 9 - 11, publ.:1818 (British Library, RB. 23 a. 1254)

23) Hamlet (1601) akt 1 sene 1,1.157

24) Ed.: John Cannon, The Oxford Companion to British History, s. 812. Oxford University Press. Great Britain 1997

25) A popular Dictionary of islam s. 156

26) 1884 Of Lord Randolph Churtchill, Letter to Lady John Manners, May. Sitater fra chambers Dictionary of Quotations. Redigert av Alison Jones, Chambers 1996

27) Muzaffar. Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam. s. 70- 73, Islamic Seminary Publications, 1985

28) Araki. Mohsin, Ideological and Jurisprudential Frontiers of islam, s. 20, Book Extra, London, 1999

29) Referanser til denne overleveringen:

· Sahih Tirmidhi 2: 86,9:74 - 75

· Sunan Abu Dawud 2:7

· Musnad Ahmad Ibn Hanbal 1:376 og 3:63

· Mustadrak Al-Sahihain, Al-Hakim 4:557

· Al-Majma', Tabarani 217

· Tahdhib Al-Tahdihib, Ibn Hajar Al-Asqalani, 9:144

· Sawaiq Al-Muhraqa, Ibn hajar Al-Haythami 167

· Fathul Bari, Ibn hajar Al-Asqalani 7:305

· Al-Tathkirah, Al-Qurtubi 617Äl- hawi, Al-Suyuti 2:65 - 166

· Sharh Al-Mawahib Al-Ladunniyyah, Al-Zurqani, 5:348

· Fathul Mughith, Al-Sakhawi 3:41

· Al-Hafidh, AbAl-Hassan Muhammad Ibn Al-Husayn Al-Sijistani Al-Aburi

· Al-Shafi'i (d.363,974) Usom sa at overnevnte hadith er beslektet med et flertall av andre kilder, og ble spredt viden om av mange overleverere, og også i arbeider av Ibn Habban, Abu Nua'ym, Ibn Asakir, etc)

30) Ibn Taqtuqa, s. 165 - 166

31) Al-Masudi, s. 107 - 108

32) Tabari 3 :29, Ibn Kathir 10:85, Ibn Khaldun 4:4

33) Araki, Mohsin, Ideological and urisprudential Frontiers of isla, s. 26, Book Extra, London 1999

34) Ibid: s. 21

35) Ibid:s. 24 - 25

36) Ibid s. 23

37) Ibid: s.15 - 16

38) Hentet fra en avhandling presentert av Professor Ali Haydar ved en konferanse ved det Islamske Senter i England den 27. og 28. oktober 2001. Konferansen omhandlet Imam Mahdi og Jesu Kristi andre komme

39) John Allegro, The Dead Sea Scrolls, s. 17, seacond Edition. Penguin Books, London, 1964

40) John Allegro, The Dead Sea Scrolls, s. 41, seacond Edition. Penguin Books, London. 1964

41) John Allegro, The Dead Sea Scrolls, s. 167, seacond Edition. Penguin Books, London. 1964

42) John Allegro, The Dead Sea Scrolls, s. 167, Seacond Edition. Penguin Books, London, 1964

43) Geza Vermez, The Complete Dead Sea Scrolls in English, s. 495, eighth Edition, Penguin Books, London. 1998

44) Geza Vermez, The Complete Dead Sea Scrolls in English, s. 495, Eighth Edition, penguin Books, London. 1998

45) Geza Vermez, The Compleate Dead Sea Scolls in English, s. 391 - 392, Eight Edition, Penguin Books, London. 1998

46) Koranen 5;56

47) Koranen 4;59

48) Overlevert fra Imam Al. Ridha i Bihar Al-Anwas 36:41, Del 4, s. 136

49) Koranen 21;105

50) Koranen 9;33

51) Araki, Mohsin, Ideological and Jurisprudential Frontiers of Islam, s. 17 - 18, Book Extra, London, 1999

52) Ibn Arabi & Al-Qayssari, Sharh Foussous Al-Hakim, (Hikmat Imamiah fi Kalimatin Harouniah) s. 383, Al-' Itissam Publ, Qum iran. 1995/1416

53) Dekmejian, R. H. Islam in relolution, Fundamentalism in the Arab World, s. 60 - 61, Syracuse:Suracuse Uneversity Press

54) Dekmejian, s. 60 - 61

55) htt : //tch.simplenet.com/html/s/sawyoune.htm

Kapitel 2:

56) Al-Majlisi, Bihar Al-Anwar, vol. 52, kapittel 23, s. 151, Al-Wafa' Foundation, Aeirut, Libanon 1983

57) Se kapittel en;før spørsmål 1

58) http: // tch.simplenet.com.htm/s/savwheni.htm

59) As-Sadr, Muhammad. Mawsoa'at Al. Mahdi. Vol. 2, Tareech Al-Ghaybah Al-Kobrah, s. 31 - 43. Dar Al-Ta'aruf, Libanon

60) Al-Gholbayghani, Montakhab- el- Athar, Vol. 2, s. 38, Kamal Ad. Deen, Vol. 2, s. 134

61) Araki, Mohsin, Ideological and Jurisprudential Frontiers of Islam, s. 29, Book Extra, London, 1999

62) Ibid: s. 30 - 31

63) Ibid: s. 28

64) Ibid: s. 29 - 30

65) Wilde, Oscar, The Ballad of Reading Goal, pt. 1, st. 7, 1898

66) Den Hellige Koran, 29;57

67) As-Sadr, Sayyid Muhammad Baqir, The Awaited Saviour, s. 29, London: Al-Khoi foundation, 1996

68) Chambers Dictionary of Svience and Technology 1035

69) As-Sadr, Muhammad Baqir, The Awaited Saviour, s. 30, Al-Khoi foundation, London:1996

70) Amini 215

71) M. Minovi qtd. in Shaw

72) Khandaniha Journal, Nr. 38, Vol. 28, s. 43

73) Khandaniha Journal, Nr. 38, Vol. 28, s. 43

74) Nejad 2:229

75) Ettela'at, Internationsl Edition. Nr.: 1394, datert 10. februar 2000

76) Daneshmand Journal, Nr. 61

77) Daily Etella't, Nr. 11180

78) Ditto, Nr. 8963

79) Ditto, May 1968

80) Daily Kayhan, Nr. 5958

81) Etela'at Almanac, Nr. 5

82) Kamal Ad-Deen, s. 332 og Montakhab, Utgivlese: 21275

83) Kamal Ad-Deen, s. 625 og Montakhab, Utgivelse: 21284

84) Chambers Biographical Dictionary, s. 717, 6. utgivelse, Chambers 1997

85) Chambers Biographical Dictionary, s. 1281, 6. utgivelse, Chambers 1997

86) Chambers Biographical Dictionary, s. 1427, 6. utgivelse, Chambers, 1997

87) Chambers Biographical Dictionary, s. 1326, 6. utgivelse, Chambers, 1997

88) Chambers Biographical Dictionary, s. 164, 6. utgivelse, Chambers 1997

89) Hossayn As-saleh, Alam Al-Huda, s. 46 og 54, Qum Iran

90) As-Sadr, Muhammad Baqir, The Awaiter Saviour, s. 41 - 45, London, Al-Khoi forundation, 1996

91) Ayatollah Sayyid Sadruddin Sadr, Al-Al-Mahdi

92) Al-Gholpayghani, Lutfullah Safi, Muntakbab ul. Athar fi lamama Thani Ashr

93) Her er det noen eksempler på overleverelser fra sunni lærde:

Fra Sunan Abu Dawud:

Bok nr. 4266: Overlevert av Jabir ibn Samurah: "Profeten (s) sa: Religionen vil fortsette å etablere seg til det er tolv kalifer over dere, og hele samfunnet vil være enige om de alle sammen. Så hørte jeg Profeten (s) si noe jeg ikke kunne forstå. Jeg spurte min far " Hva var det han sa?: Han sa: De vil alle komme fra Quraysh"

Bok nr. 36, nr. 4269: Overlevert av Abdullah ibn Mas'ood: Profeten (s) sa: Om det kun er en dag igjen på denne jorden, ville Allah forlenge den dagen (ifølge Za'idah sin versjon) til han lot det komme en mann som tilhører meg eller min familie, hvis fars navn er det samme som min fars navn, som vil fylle jorden med rettferdighet på samme måte som den har vært fylt med undertrykkelse og tyranni (ifølge Fitr sin versjon). Sufyan's versjon sier: Verden vil ikke forgå før Araberne blir regjert av en mann fra min familie, og som vil bære det samme navn som meg.

94) For utskrivt og reproduskjen av denne fatwa, se: The "Introduction of Al-Ganji Al-Dhari'i, in Al-Bayean fi Akhbar Sahebe Ezzaman Fakeg, Abu Abdallah, Mu'jam Adfadhe Ala'qieda, s. 164 - 165, Al-Abaykan, Riadh, Saudi Arabia, 1997/1417

95) Faleh, Abu Abdullah, Mu'jam Alfadhe Ala'qieda, s. 164 - 165, Al-Abaykan, Riadh, Saudi Arabia, 1997/1417

96) Alle detaljer og kilder vil bli forklart under svaret på spm. 29

97) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam, s. 71, Islamic Seminary Publications, 1985

98) Halm, Heinz, Shi'ism, s. 72, Oversatt til engelsk av Janet Watson, Edinburgh University Press, 1991

99) Ibid: s. 74 - 75

100) Halm heinz, The Empire of Al-Mahdi, oversatt til engelsk av Michael Bonner E. J. Brill Universty Press, Leiden 1996

101) At- Tusi, Al-Ghaybah, s. 204, As- Saduq, Kamal Ad- Deen s. 283

102) Kamal Ad- Deen, s. 316, Montakhab Al-athar, s. 206

103) Kamal Ad- Deen, s. 310, Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 133 og 207

104) Kamal Ad- Deen, s. 314

105) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 137

106) Kamal Ad. Deen, s. 331 og Al-Kafi, Vol. 1, s. 338

107) Al-kafi, Vol. 1, s. 347

108) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 154

109) Kamal Ad-Deen, s. 361

110) kamal Ad-Deen, s. 366

111) Kamal Ad-Deen, s. 366 - 367

112) Koranen 3;112

113) Disse overleveringene kan bli funnet på følgende steder:

· Ethbat Al-Iloudat of Al-Hur Al-ameli

· Fara'id As- semtain f Al-Hamwuini

· Yanabui' Al-Mawadah of Al-Qoundouzi

114) As-Saduq, Kamal Ad-Deen, s. 411

115) S. H. Al-Bahrani, Al-Muhja, g Montakhab, Utgivelse: 31293

116) Anwar al-Tanzil

117) S. H. Al-Bahrani, Al-Muhja

118) Bihar Al-anwar, Vol. 13, s. 150

119) At-tabrasi, Majma'ul-Bayan

120) Se også:

· Masabuh Al-Sunnah of Al-Baghwi (d. 516 AH)

· Jame'Al-Usul of Ibn Athir (d. 606 AH)

· Al-Futuhat al Makkiyyah, Muhyuddin ibn Al-ArAbu

· Tazkirah al-Khowas, Sibt ibn al-jawzi (d. 654 AH)

· Fara'id al-Simtayn of al-Hamawi (d. 716 AH)

· Al-Sawa'iq of Ibn Hajar Hauthami al-'Asqalani (d. 973 AH)

· Yanabu'e Al-Mawaddah of Sulayman al-Qandozi (d. 1293 AH)

Noen Sunnimuslimske lærde har skrevet bøker som omhandler Al-Mahdi spesiellt.

· Al. Bayan fi Akbbar Sahib al-Zaman, Allamah Abu Abdillah b. Mohammad Yusuf al-Kanji Al-Safi'i

· Iqd al-Durar fi Akbbar al-Imam al-Muntazarr, Shaykh jamaluddin Yusuf al-Damishqi

· Al-Mahdi Ale Rasul, Ali ibn Sultan Muhammad Al-Harawi Al-Hanafi

· Kitab Al-Mahdi, Abu Dawud

· Alamat Al-Mahdi, Jalaluddin Suyuti

· Manaqib Al-Mahdi, Hafiz Abu na'im Al-Isfihani

· AlQawl Al-Muktasar fi alamati Al-Mahdi Al-Muntazar, Ibn Hajar Haythami al-' Asqalani

· Al-Burhan fi'alamati Al-Mahdi adhir az-Saman, Mulla Ali Al-Muttaqi

· Arbain Hadith fi'l- Al-Mahdi, Abul Ala' al-Hamdani

121) Nahjul-Balagha Sermon 139 og Montakhabel-Athar, Vol. 1, s. 270

122) al-Kafi, Vol. 1, s. 253

123) al-Kafi, Vol. 1, s. 252

124) kamal Ad-Deen, s. 146 og Yana'bu'e- Al-Mawada, s. 447

125) Sunan Ibn Majah, Vol. 2, overlevering # 4085

126) Sunan Ibn Majah, Vol. 2, s. 369, overlevering # 4086, Majma' Al-Zawa'id of Al-Haithemy, Vol. 9, s. 166, Al-Mu'jam As- saghier of At- tabarani, Vol. 1, s. 37, Sunan Abu Dawoud, Vol. 2, 207, Talkheess Al-Mustadrak, Ad- dhahAbu, Vol. 4, s. 557, Al-massabeeh, Al-Baghawy, Vol. 2, s. 193, Musnad Ahmad Ibn Hanbal, Vol. 1, s. 84, Vol. 3, s. 36, Ousodo- Al-gabah g Ibn Athier, Vol. 1, s. 259, Al-istiah'b, Vol. 1, s. 85, As-. Sawai'q Al-Mouhriqah, s. 98, kanz El- Oumall, Vol. 7, s. 186

127) Sunan Ibn Majah, Vol. 2, overlevering # 4087

128) Abu Dawud, Bok 36, overlevering # 4271

129) Abu Dawud, Bok 36, overlevering # 4272

130) Abu Dawud, Vol. 2, overlevering # 207;Ibn Maj ah. Sunan Vol. 5, s. 519

131) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 75

132) Sunan Tirmidhi, Vol. 9, s. 74, Sunan Abu Dawud, Vol. 5, s. 207

133) Musnad Ahmad Ibn Hanbal, Vol. 1, s. 99

134) Ibn Majah, Sunan, Vol. 2, s. 519, Musnad Ahmad, Vol. 1, s. 84, Hiliat Al-awlia'a of Abu Naim, Vol. 3, s. 177. For flere referanser til Sunni bøker, se: Ad. dhahbi, Mustadrak Al-sahihain

135) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 75; Ithbat al. Imdat, Vol 1, s. 9

136) Sahih Abu awud, Vol. 2, s. 208; Fusal Al-muhhimmah, s. 275

137) Sunan Tirmithi, Vol. 9, s. 74

138) Sahih Muslim, kitabu- Anbiya, Kapittel bab nuzul'Isa bin Maryam, Vol. 2; Sahih Bukhari kitab bad'al_ khalq wa nuzul'isa, Vol. 4

139) Sahih Bukhari, kitabu Anbiya, Kapittel Nuzul Isa bin Maryam

140) Sahih Tirmithi, Vol. 9, s. 74

141) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 66

142) Musnad Ahmad bin Hanbal, Vol. 3, s. 27

143) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 74

144) Biar Al-anwar, vol. 51, s. 84;Ithbat Al-hudat, Vol. 7, s. 191.; Majma'Al-zazwa'id. Ali bin Abu Bakr Hytharni (kairo utgivelse). Vol. 7, 317

145) Bihar Al-anwar, Vol. 51, s. 74, Ithbat Al-hudat, Vol. 7, s. 9

146) Ibn Hajar, Al-Sawa'iq Al-muhariqa, 161. Se også: Yanabiu'Al-mawadda, Vol. 2

147) Sunan Ibn Majah, Vol. 2, overlevering # 5083

148) Sunnireferansene til denne overleveringen er som følger:

· Musnad Ahmad Ibn Manbal, Vol. 1, 84

· jami'us Sagheer, Al-Sayuti, 2, 160

· Al-Urful Vardi, Al-Suyuti, 2

· Kanzul Ummal, Vol. 7, 186

· Aqd al-Durar Fi Akhbaar al-Muntazar, Vol. 12, Kapittel 1

· al-Byan fi Akhbar Sahib al-Zaman, Ganji Shafi'i, Kapittel 12

· Al-Fusool Al-Muhimmah, av Ibn Sabbagh Maliki, Kapittel 12

· Arjahul Matalib, av Uballah Hindi Hanafi, 380

· Muqaddimah, av Ibn Khaldoon, 266

149) Sunan Ibn Majah, Vol. 2, Overlevering # 4082, også i the History of Al-Tabary

150) http ://tch.simplenet.com/htm/s/saviortm.htm

Kapittel 3:

151) Pessoa, Ferndo Antonio Nogieira, 1888 - 1935. Født i Lisboa, og utdannet i Sør-Afrika. Han studerte ved Universitetet i Lisboa. Han arbeidet som en oversetter i foretningslivet, og grunnla journalen Orfen. Etter 1914 lagde Pessoa fire hetronymer i en ganske bestemt stil: "The Sumbolist'fernando Pessoa*, the pastoral'Alberto Caciro', the FutuistæAlvaro de Campos' og den elegante classicist' Ricardo Reis". Han klage også flere delvise hetronymer, og hans samlede verker ble publisert i 1952. (Englesk oversettelse av Jonathan Griffin, Vol. 4, 1974. Tre Volumer med Engleske dikt hadde allerede kommet i 1921. Det har blitt hevdet at denne hetronomien var et tegn på at han led av flere personligheter. Han forblir en viktig figur i den Modernistiske bevegelse. G. Monteiro (ed), The man who never was (1982)

152) kamal Ad- Deen, Vol. 2, Overlevering 31, s. 15

153) Montakhab- Al-Athar, 260 og Kamal Ad- Deen, Vol. 2 del 34, overlevering 51

154) Khatieb A'qiedat Al-Issma bein wAl-faqih e'nd ash- Shi'ah, s. 4, Jordan

155) Walbridge, Linda, Without forgetting the Imam, s. 164

156) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shoi'a Islam, s. 73 - 74, Islamic Seminary Publications, 1985

157) Se kapittel 2 der vi har presentert noen av disse overleveringene

158) Diogenes, 19, (1957) s. 62 - 72

159) Ed.: Charles J. Adams, A Reader Guide to the Great Religion, s. 23 - 24, The Three Press, New York, Collier- Mac Millan ltd 1965

160) Ed.: John Bowker, The Oxford Dictionary of World's Religions, s. 526, Oxford University Press 1997

161) Ed.: john Bowker, The Oxford dictionary of World's Religions, s. 312, Oxford University Press 1997

162) Ed.: John Bowker, The Oxford Dictionary of World's Religions, s. 915, Oxford University Press 1997

163) Ibid s. 1069 - 1070

164) Major General J. G. E. Short Studies in the Science of Comparative Religions, s. 23, Forlong London 1897

165) Ibid s. 606

166) Major General J. G. R. Short Studies in the Science of Comparative Religions, s. 23, Forlong London 1897

167) Ibid: s. 637

168) Ibid: s. 637

169) Ibid: 637

170) Marcuse Herbert Reason and Revolution s. 169 - 170, Routledge & Kegan Paul plc, London 1986

171) Ibid: s. 171

172) Hegel, Introduction, s. 435 ( i notatet)

173) Descombes, Vincent, Modern French Philosophy, s. 27 - 28, Cambridge University Press

174) Khatieb, A'qiedat Al-Issma bein wAl-faqih e'nd ash- Shi'ah, s. 12, Jordan

175) Al-e'toum, M.A.K.An- nadhariah As- siassiah Al-moua'sirah e'nd A- Shi'ah, s. 82

176) Al-Kateb, A. Tatauwour Al-fikre As- seissi Ash- i'e, s. 241 - 230, Dar As- shura, London 1997

177) Ibid: s. 262 - 266

178) At- Tehrani, Agha Bouzorg, Ad- tharia'ah, Vol. 16, s. 83, Najaf, Irak

179) Ibid: Vol. 16. s. 83

180) At- Tehrani,16:77, Rejal An- najashi, s. 270 - 271, Al-Fehrest of At- toussy, s. 271, Ma'alim ulma'a of Ibn Shahr Ashoub, 69 - 70

181) An- najashi, Rejal An- Najashi, s. 97, At- toussy, Al-Fehrest, s. 33, Ma'alim ulma'a Ibn Shahr Ashoub, s. 8

182) An- Najashi , Rerjal An- Najashi, s. 26. At- toussy, Al-Fehrest, 11, s. 14

183) At- toussy, Al-Fehrest, s. 91

184) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 15, At- toussy, Al-Fehrest, s. 4

185) Al-toussy, Al-Fehrest, s. 26

186) An- Najashi, Rejal An- Najashi 37

187) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 58, At- toussy, Al-Fehrest, s. 58

188) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 280

189) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 327

190) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 253

191) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 15, At- toussy, Al-Fehrest, s. 4, Ma'alim ulama'a Ibn Shahr Ashoub, s. 5

192) At- Tehrany, Agha Bouzourg, Ad- tharia'ah Vol. 6, s. 255, Vol. 17, s. 1, Vol. 22, s. 189

193) At-toussy, Al-Fehrest, s. 146, Ma'alim ulama'a Ibn Shahar Ashoub, s. 103 - 104

194) An- Najashi, Rejal An- Najashi, s. 37

195) At-Tehrany, Agha Bouzorg, Ad- tharia'ah, Vol. 16, s. 78, Najaf, Irak

196) At-Tehrany, Agha Bouzorg, Ad- tharia'ah, Vol. 16, s. 76, Najaf, Irak, An-Najashi, Rejal An- Najashi, s. 255

197) Mahalaty, T.A., Mahdi Al-ul Bayt, s. 18 - 21

198) Boken er trykt i Kairo (1412 AH) av Al-Tawheed Publ i sammarbeid med Samir bin Amin Az- zahry.

199) At-Tehrani, Agha bouzorg, Ad- tharia'ah, Vol. 1, s.352, Najaf, Irak

200) Ibn Nadeem, Al-fehrest, s. 169, Moujam Al-udaba'a, Vol. 18, s. 11, Al-khateeb Al-baghdady, Tareekh Baghdad, Vol. 1, s. 238

201) Al-Khateeb Al-baghdady, Tareekh Baghdad, Vol. 1, s. 4 - 5

202) Skocpol, Theda, Sosial Revolution in the Modern World, s. 251, Cambridge University Press, Cambrdge, 1996

203) Imam Khomainy, Short Sayigs of the Late Ayat. Khomeyni, s. 32 - 34, The Infallibles, B.N. A. I., Tehran

204) Selected sayings of Ayat. Khomeiny ble publisert etter hans død av The Wolrl Federation, s. 41

205) Short Sayings of the Late Ayat. Khomeiny, s. 33, The Infallibles, B.N.A.I., Theran

206) The Constitution of teh Islamic Republic Of iran (Med alle endringer påå til 1989), 12. utgivelse, Den rådgivende forsamling, Utenriksdepartementet,

207) www. ordtak.no/Baruch de spinoza

208) As-Sadr, Sayyid Muhammad Baqir, The awaited saviour, s. 56 - 57, London; Al-Khoi foundation, 1996

209) As- Sadr, Sayyid Muhammad Baqir, The awaited saviour, s. 57 - 58, London: Al-Khoi foundation, 1996

210) Mutaharri, Murtada, Quiam wa inqilab, s. 65 - 67

211) Ibid: s. 65 - 67

212) Ibid: s. 74 - 80

213) A brainchild of Samuel Huntington

214) Jonathan Musere, African Proverbs and Proverbial Names, Los Angelse, CA: Ariko Publications, 1999, ISBN 0- 9645969- 2- x. De proverbiale navnene (Navn som stammer fra ordtak) er: "Bayita" ("De reiser gjennom") og "Bejjukanya" (de påminner hverandre"). Det finnes noen steder i Uganda kalt Nkokonjeru ag Abayita- Ababiri. Dette er den første boka som omfattende illusterer sammenhenger mellom Afrikanske ordtak og proverbiale navn.Selv om mange afrikanske personnavn har en proverbial oprinnelse, har ikke dette temaet fått en tilstekkelig undersøkelse.Nærmere 700 Ugandiske navn har blitt grundig undersøkt, og det blitt funnet referanser til. Litteraturen i denne boken kommer fra Baganda folket i Uganda, som danner den største etniske gruppen i landet. De har en imponerende mengde muntlig og skriftlig litteratur, og deres språk, Luganda, er det mest utbredte stammespråket i Uganda. Med en sammenblanding av metaforer, visdom, sarkasme, glede, sorg, humor, instruksjoner, skuffelser, lovprising, hengivenhet,, etikk, geistelig og sivile regler, etikette, fortidens og nåtidens måter å forholde seg til hverandre på, vennskap, uvennskap, reliigon og kirg blir formidlet i det afrikanske proverbiale språket. Ordtak og idionomer er noe av det som gjør det enklest å forstå den afrikanske kulturen. Personnavn som blir assosiert med ordtak er som et minnesmerke over betydningsfulle hendelser i livet eller familien til den personens navn.

215) Antic Hay (1923) kap. 4

216) NIL Desperandum, Eugene Ehrlich 208, BCA

217) Qui n'a pas son minatoure? pt. 3, 1963

218) Koranen, 2;279

219) Ed.: Hooghund, Eric og Nikki R. Keddi, The Iranian Revolution of the Islamic Republic, s. 113, Syracuse; Syracuse University Press

220) Wittgenstein, Ludwig Joser Johann ( 1889 - 1951) ble født i Wien 26. april 1889. Døde i Cambridge 29. april 1951. Han var en østerisk/britisk filosof , en av de mest innflytelsesrike i det 20. århundre. Han er spesiellt kjent for sin språklige filosofi.

221) ICAS student newsletter, Vol. 2, issue 3

222) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam, s. 74, Islamic Seminary Publications, 1985

223) Ibid

224) As-Sadr, Sayyid Muhammad Baqir, Thw Awaited Saviour, s. 57 - 58, Londn: Al-Khoi foundation, 1996

225) Her finnes mange referanser fra både Shi’ah og sunni kiler:

· Ar- raoud Al-anif, Abu Al-Qassim As- Souhayli, Vol. 2, 431

· I'qdu dourer, Al-maqdessi, 157

· Al-qawli Moukhtasar, Ibn Hajar, 2

· Al-Hawi lil fatawa, As- sutti, Vol. 2, s. 83

· Faraid Al-simtain, Aj- juni As. shafe'i, Vol. 2, s. 334

226) S.M.T. Al-asfahni, Mekial Al-makarem fi fawaid idu'ah lil- qai'm, Vol 2, s. 157 - 162, Qum, Iran

227) As- Sadr, Sayyid Muhammad Baqir, The Awaited Savoiur, s. 341 - 342, London: Khoi foundation, 1996

228) Kamal Ad- Deen Vol. 2, s. 358

229) Det finnes mange referanser til denne plikten:

· Tareek Al-boukhari, Vol. 4, s. 130

· Heliat Al-awlia, Abu Na'eem, Vol. 1, s. 25

· Rabiu' Al-abrar, Az- zamakhshari, Vol. 1, s. 768

· Jam Al-Jowomi', Vol. 1, s. 23

230) An- no'umani, Al-Ghaybah, s. 186

231) Referansene til denne plikten:

· Sahih Al-Boukhar, Vol. 9, s. 167

· Mussnad Ahmed, Vol 4, s. 101

· Sunan Ibn Majeh, Vol. 2, s. 1305

· Al-Mou'jam Al-Kabuer, At- tabarani, Vol. 8, s. 278

· Kanz Al-ou'mal, Al-Hindi, Vol. 11, 125

· Faydh ul-qadeer, Vol. 4, s. 101

232) Referansene til denne plikten:

· Al-Mou'jam As-sagheer, At- tabarani, Vol. 1, 264

· Heilat ul'-Awli'a Abu Ma'im Vol. 5, 165 - 166

· Tareck Baghdad, Al-Khateeb, Vol. 3, s. 398

· Amali as-shajari, As-sajari, Vol. 2, s. 275

· Kanz Al-ou'mal, Al-Hindi, Vol 1, 216

233) Referansene til denne plikten:

· Kamal Ad-Deen, Vol. 1, 286

· Al-Ghaybah, At- tousy, s. 275

· Al-qari’ij, Al-qutub Ar-rawndi, Vol. 3, s. 1148

· Bihar Al-Anwar, Vol. 51, s. 72

234) Referansene til denne plikten:

· Jamal Al-ousbou', Ibn Tawous, s. 345

· Mekial Al-Mekarem, S. M. T. As- fehani, Vol. 2, s. 84

· Kamal Ad- Deen, Vol. 2, s. 512

235) Referansene til denne plikten er:

· Sahih Muslim, Vol. 3, s. 1480

· Sunan Abu Dawood, Vol. 4, s. 242

· Sunan Al-termedhi, Vol. 4, s. 529

· Musnad Ahmed, Vol. 6, s. 295, 302 og 321

· Sunan Al-Bayheqi, Vol. 8, s. 157 - 158

· Al-Mou'jam Al-Kabeer, At- tabarani, Vol. 11, s. 39

· Al-Moustadrak, Al-hakim, An- nisabouri, Vol. 3, s. 356 - 357

· Majma'h Az- zoua'id, Al-Haythami, Vol. 5, s. 227

· Kanz Al-ou'mal Al-Handi, Vol. 6, s. 67 - 68

236) Referansene til denne plikten er:

· Mousnad Ahmed, Vol, 5, s. 389

· Kashf Al-astar, Al-Haythemi, Vol. 4, s. 140

· Majma'h Al-zawai'd, Al-Haythemi, Vol. 7, s. 325

· Al-Ghaybahh, Al-toussy, s. 266

· Kamal Ad- Deen, Vol. 2, s. 347

· Al-Kafi, Vol. 1, s. 347

· Al-Ghaybah, Al-Al-nou'mani, s. 151

· Ethbat il- wassiah, Al-Massoudi, s. 224

· Dala'il Al-imamah, At- tabri, s. 291

237) Referansene til denne plikten er:

· Sunan At- termedhi, Vol. 5, s. 565

· Al-Mou'jam Al-Kabeer, At- tabarani, Vol. 10, s. 124

· Al-Kamel, Ibn Ouday, Vol. 2, s. 637

· Tareekh Baghdad, Al-Khateeb, Vol. 2, s. 154

· Al-Mesabeeh, Al-Baghawi, Vol. 2, s. 140

· Tafseer Al-a'iashi, Vol. 2, s. 154

· Bihar Al-anwar, Vol. 52, s. 131 - 132

238) Referansene til denne plikten er:

· Al-Ghaybah, Al-nou'mani, s. 6 og 24

· Al-Mahajah,, Al-Bahrani, s. 219 - 220

239) http ://tch.simplenet.com/htm/s/sprinkle.htm

Kapittel 4:

240) The skeptics Dictionary, Robert Todd Carroll, http ://wheel.den.davis.ca.us

241) Ayatollah Khomayni, Misbah Al-Hidayyah ila Al-Khilafah wa Wilayyah. Misbah 53, 41. med kommentarer av Sayyid J. D. Ashtiani. B.N.A.I. Tehran

242) Ibid: Misbah 53, 41.

243) Celeste Smith, Ed.: A Bundle of Flowers from the Garden of Traditions of the Prophet & AhlAl-Bayt. Oversatt av Sayyid Abbas Sadr- Ameli. Isfahan: Amir- Al-Mumineen Ali Library

244) Celeste Smith, Ed.: A Bundle of Flosers from the Garden of Traditions of the Prophet & AhlAl-Bayt, s. 91. Oversatt: Sayyid Abbas Sadr- Ameli. Isfahan: Amir- Al-Mumineen Alil Library

245) Celeste Smith, Ed.: A Bundle of Flowers from the Garden of Traditions of the Prophet & Ahl ul-Bayt, s. 106 - 107. Oversatt: Sayyid Abbas Sadr- Ameli. Isfahan: Amir-ul-Mumineen Ali Library

246) Celeste Smith, Ed.: A Bundle of Flowers from the Garden of Traditions of the Prophet & Ahl ul-Bayt, s. 92. Oversatt_ Sayyid Abbas Sadr- Ameli. Isfahan: Amir- ul- Mumineen Ali Library

247) Sharah Ghurar- ul- Hikam, Vol. 2, s. 36

248) Celeste Smith, Ed.: A Bundle of Flowers from the Garden of Traditions of the Prophet & Ahlul- Bayt, s. 93, Oversatt: Sayyid Abbas Sadr- Ameli. Isfahan: Amir- ul- Mumineen Ali Library

249) Efeserne, 4:3

250) Thomas Aquinas on Princely Government, The Just Ruler, Sitert fra "Western Philosophy: An Anthlolgy", s. 480. redigert av John Cottingham, Blackwell Publisher Lit, 1996

251) Esekiel, 37;24

252) Thomas Aquinas on Princely Government, The Just Ruler, Sitert fra "Western Philosophy: An Anthology", s. 479, redigert av John Cottingham Blackwell Publisher Ltd, 1996

253) Tabatabai 169

254) Shaikh M. Mahdi An- Naraqi, The Collector of felicities, Flow- chart presented: Syed Gul Muhammad Naqvi, s. 30 - 34, Ansarian Pub, Qum, Iran, 1999

255) Cincise Routledge Encyclopedia of Philsosphy, s. 429 - 430, Utgitt av Routledge 2000

256) Bihar Al-Anwar, Vol. 78, s. 116

257) Imam Ali, Ghurar- ul- Hikam, s. 181

258) Celeste Smith, Ed.: A Bundle of Flowers from the Garden of Traditions of the Prophet & Ahlul- bayt, s. 225, Oversatt: Sayyid Abbas Sadr- Ameli: Isfaham: Amiru- ul- Mumineen Ali Library

259) Ibid: s. 222

260) Walbridge, Linda, Without forgetting the Imam, s. 165

261) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ahIslam, s. 80, Islamic Seminary Publications, 1985

262) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam, s. 80, Islamic Seminary Pyblications, 1985

263) Al-Kafi, Vol. 3, s. 471

264) Kamal Ad- Deen, s. 327 og Montakhab- Al-Athar, Vol. 1, s. 284

265) Bihar Al-Anwar, Vol. 53, s. 336

266) Bihar Al-Anwar, Vol. 53, s. 336

267) Bihar Al-Anwar, Vol. 53, s. 336

268) Bihar Al-Anwar, Vol. 53, s. 336

269) Al-Mufid, Al-Ekhtesas, s. 24

270) Bihar Al-Anwar, Vol 52, s. 309

271) Walbridge, Linda, Without forgetting the Imam, s. 165

272) Bihar Al-Anwar, Vol. 52, s. 103

273) Kitab Al-Irshad, s. 541 - 548

274) Araki, Mohsin, Ideological and Jurisprudential Frontiers of islam, s. 32, Book Extra London, 1999

275) Sahih Al-Bukhari, Oversatt av Dr. Muhammad Muhsin Khan, Vol. 9, kapittel 16, s. 184 - 186. Dar Al-Arabia- beirut, Lebanon, 1985

276) Sahih Al-Bukhari, pversatt av Dr. Muhammad Muhsin Khan, Vol. 9, kap. 16, s. 184 - 186. Dar Al-Arabia- beirut, Lebanon, 1985

277) Thomas Carlyle, 1795 - 1881, Skotsk filosof og forfatter

278) Sigmund Freyd, ( 1856 - 1939), Østerisk lege, Psykoanalysens grunnlegger.

279) Al-Sadr, S. M. Baqir, Trends of History in Qur'an, s. 100 - 101, publ av Al-Khoei Foundation- London, 1991

280) www. ordtak.no/danske ordtak

281) Al-Sadr, S. M. Baqir, Trends of History in Qur'an, s. 118 - 119, publ. av AL-Khoei Foundation- London, 1991

282) Bihar ul- Anwar, Vol. 72, kapittel 64, s. 212, Al-Wafa' Foundations Bairut, Libanon, 1983

283) Sachedina, Abdul Aziz, Islamic Messianism, s, 2 SUNY press, USA

284) Ed.: John Bowker, The Oxford Dictionary of World's Religions, s. 171, Oxford Univerity Press, 1997

285) Bihar ul- Anwar, Vol. 1, s. 92

286) Nahjul- Balagha, Sermon 146

287) www. ordtak.no/Ibsen

288) Walbridge, Linda, Without forgetting the Imam, s. 165 - 166

289) Matale'a Al-Anwar, s. 28

290) Asrar- Al-Athr, Vol. 2, s. 11

291) Article by Sayyah on Abbas Afendi, s. 3 - 4

292) Seven Reason of Ali- Mohamma, s. 25 og 67, og andre kilder

293) Qarn- e- Badi'e, Vol. 1, s. 110 i Showghi

294) Qarn- e- Badi'e, Vol. 1, s. 114

295) Bahaollah, s. 104 og andre kilder

296) Qamous Towghi'e , Vol. 2, s. 51 - 52 og Wouhr- el- Hagh, s. 173 - 174

297) Maieda Asemani. Section 7. Bohaollah, s. 231 - 232, og Qamous, Vol. 2, s. 51-52

298) Lowh- e- heykAl-eddin, s. 5

299) Talkhis Tarish of Nabil, s. 324

300) Kasfol- Gheta, s. 201

301) Ibid: s. 205

302) Asrar- og lignende- Athar, Vol. 1, s. 80

303) Kashfol- Gheta', s. 204

304) Sahifa Adlia, s. 40

305) Sahifa Adlia, s. 42

306) As- Sialkuti, Natheer Ahmed, Al-Qaulus- Sareeh Fi Dhuhooril- Mahdi WAl-Masih, s. 33 - 41, United Kingdom, 1997, 6. utgivelse

307) Al-Amali, Shaikh Ad- Dhaher. Al-Qadianiah. 238. Ed.: M. H. At- talaqany, Al-Ghadeer: Beirut, 1999

308) Natheer, Ahmed As- Sialkuti, Al-Qaulus- Sareeh Fi Dhuhooril- Mahdi WAl-Masih, 1- 16. United Kingdom, 1997, 6. utgivelse

309) Al-Ameli, Shaikh Ad- Dhaher, Al-Qadianiah, 202, Ed.: M. H. At- talaqany. Al-Ghadeer: Beirut, 1999

310) Natheer Ahmed As- Sialkuti, Al-Qaulus- Sareeh Fi Dhuhooril- Mahdi WAl-Masih, 115 - 148, United Kingdom, 1997, 6. utgivelse.

311) Kilden til denne informasjonen finnes i følgende bok, der du også kan lese mer om dette temaet: Al-Mahdi wa Al-mahadwiah, A. Ameen, Ch. Al-qadianiah, Egypt

312) http: //shareintl.org

313) http: //shareintl.org/Ma_mail.htm

314) http: //shareintl.org/background/bcreme/be_main.htm

315) http: //shareintl.org/background/bcreme/BC_work.htm

316) http: //shareint.org/background/bcreme/BC_work.htm

317) http: //shareint.org/ For dette spesielle poenget, se: http: //shareintl.org/background/bcreme/BC_NYTintv.htm

318) Enclocypedia of the Orient, El- Mahdi, http: //l-cias.com

319) Kurdifany, Ismail Abd Al-quadr, Sa'adah Al-Muhtady Beseerah Al-Imam Al-Mahdi, s. 10, Beirut, 1976. Se også Al-Athar Al-Kamilah lilimam Al-Mahdi (As- Sudani) [Set samlede arbeid av Mahdien fra Sudan]. Vol. 1, s. 139 - 143

320) Det er mange bøker som tar opp dette:

· Bariqat ul- basr fi dhiker Al-moumahdeen fi Al-qarn ath- tha'ith ashar of M. R. At- tabassi

· Tahdheer Al-oqhwan min ade'ah an Al-Mahdi tschae we Madhah of Al-Moutaqi Al-Hindi

· Ar- rad' ala men ida'ah an Al-Mahdi tschae we Madhah of A. s. M. Al-Qarawi Al-Hafani

· Al-bibah & Al-qadianiah of E. A. Zaheer

321) Det finnes mange referanser til dette rådet:

· Al-Kafi, Vol. 1, s. 340

· Al-Ghaybah of Al. nou'mani, s. 173

· Ethbat Al-Houdat of AL-Hur Al-Smeli, Vol. 3, s. 445

· Abhar Al-Anwar, Vol. 52, s. 157

322) KANGA WRITINGS, av Hassan Ali, Ottawa, Canada, 1995, En Swahili/ engelsk webside.

323) Tyske filosofer, Christopher janaway, s. 326, England

324) Muzaffar, Muhammad Ridha, The Faith of Shi’ah Islam, s. 112, Islamic Seminary Publications, 1985

325) Koranen, 2;30

326) Koranen, 2;30

327) http: //tch,simlenet.com/htm/s/saviourwl.ht.m

Hvordan er det mulig for et individ, uansett hvor stor han måtte være, å spille en slik avgjørende rolle i verdens fremtid, når det er kjent at ingen individer alene kan lage historie?

Hva er vår plikt under Imamens Okkultasjonen, siden det ser ut som om vi ikke har andre valg enn å vente passivt på at menneskenes nedgang og fall skal komme før hans komme?

Når man snakker om hovedoppgaven til Al-Mahdi (as), hvordan skal man definere rettferdighet i følge Islamske prinsipper? Hvordan bør det bli reflektert fra forskjellige synsvinkler?

Hva er hovedforskjellene mellom tilsynekomsten (Ad- dhuhour) og troen som Shi’ah har på den nær forestående oppstandelsen (Ar- rajja'ah)?

Hva innebærer frelse? Hva eksakt er forskjellene mellom frelseren i følge det Islamske synspunktet og synspunktet til andre religioner og doktriner? Hvorfor skal vi ikke referere til denne frelser som den Islamske Messias, Islamsk Maitreya eller andre lignende termer?