Kapittel 1 |
|
Akkurat hva er det som har gått galt i den vestlige sivilisasjonen, slik at vi når vi er på høyden av vår teknologiske utvikling, ser nektelsen av menneskelig utvikling; umenneskeliggjøring, brutalitet, gjenopptagelse av tortur som et normalt forhørsinstrument, den destruktive utviklingen av kjernevåpenindustri, forgiftningen av biosfæren og så videre? Hvordan skjedde dette?(6)
Dette er hva "Frankfurt School", representert ved Herbert Marcause - under en serie med TV- intervjuer ledet av Bryan Magee - hadde å si til det Britiske publikum. Disse ord har hatt en effekt på mange europeiske seere, og tusenvis var utvilsomt enig med han. Vi møter nye utfordringer, og nå mer enn noen gang tidligere i historien møter menneskeheten skilleveier. En vei fører til utryddelse og total fordervelse, den andre til global fred. Nå som vi har trådd inn i det tredje årtusen, kan vi gjøre to undersøkelser om menneskets historie: Den første er et objektivt, men kritisk syn på de to første årtusener, og den andre er et edruelig, men optimistisk syn inn i fremtiden. En klok og grundig kikk på både fortid og fremtid vil gi oss et balansert verdenssyn, og en moderat forskrift av livet til menneskeheten. Vi må be, og streve for å få motet og tålmodigheten som kreves for at vi skal velge og handle klokt.
Når man tar hensyn til menneskehetens samtidige problemer, er det nesten umulig å prioritere hvordan man skal hanskes med de. En av de moral filosofi forfatterene skrev om dette temaet:
Men det store moralske spørsmålet - det viktigste og det som haster mest - er ikke om sex, narkotika og ugifte mødre. Spørsmålene dreier seg isteden om menneskerettigheter, krig, våpenhandel, fattigdom i den tredje verden, og ulikhet og urettferdighet andre steder. Disse bekymringene involverer i sannhet forbløffende bilder av skrekk og lidelser. Sammenlignet med disse er det trangsynte og ofte misforståtte engstelsene over sex, narkotika og andre saker som fyller avisene og som irriterer den moralske majoritet i Amerika og Storbritannia, bleke og trivielle. Det er i seg selv en skandale at disse spørsmålene tar opp så mye plass i debattene i komfortable hjørner av verden, mens virkelige grusomheter og undertrykkelser forekommer andre steder (7)
Selv om vi helt klart forstår hans grunn for å vektlegge fattigdom, menneskerettigheter, urettferdighet og krig, kan vi ikke trivialisere andre problemer. Derfor kan vi ikke si oss enige i hans reservasjon eller hans konklusjon. Allikevel, når man ser på de mest pressede problem som menneskeheten møter, må vi gå tilbake til den Profetiske ideen om at menneskeheten har en evne til å skape en bedre, mer stabil, mer rettferdig og mer utviklende internasjonal sosial orden. Noen vil hevde at vi er langt fra dette målet, eller til og med si at det er en utopisk umulighet å nå det. For mange ser det ut til at smerte og elendighet er født med mennesket, og at vi aldri har vært uten lidelser opp gjennom historien. De tilsynelatende gode tidene i livet har vært så korte, at før de rakk å nyte dets gleder, har mennesket betalt deres skadeserstatning gjennom ulidelig smerte og livsoppslukende katastrofer. Selv om noen reformanter til tider, og midlertidig har gitt menneskene en følelse av ro, har ingen av disse reformatorer noen gang klart å frigjøre menneskeheten fra dens sorger. Gjennom tidene har aldri menneskets smerte blitt redusert. Den har heller økt og tatt en helt ny form.
Utviklingen i vitenskap og teknologi har i nåtidens verden ikke bare sviktet når det gjelder å vise en vei til frihet, men den har produsert nye utfordringer og vanskeligheter for moderne samfunn. Lewis Mumford har analysert det på denne måten:
Mennesket i maskinenes tid er en "objektiv personlighet", en som har lært å overføre all subjektiv spontanitet til maskinene, som han tjener for å underkaste sitt liv til "det som er et faktum" i verden , der maskinene er en faktor og han er et faktum. (8)
I mange tiår har mennesket følt et stort gap mellom seg selv og maskinene. Menneskene har vært tvunget til å holde ut en disharmoni mellom vitenskapelig og teknologisk utvikling på den ene siden, og spirituell ro i livet på den andre. Ernst Junger har sagt:
Menneskets perfeksjon og den tekniske perfeksjon er ikke oppnåelig sammen, og hvis vi ønsker en av de må vi ofre den andre. (9)
Sammenbruddet av tradisjonene i den gamle spiritualiteten har drevet den forvirrede mannen i vår tid så langt, at han er klar for å ødelegge store samfunn for å få til den mest ubetydelige sak i verden. Menneskehetens historie har aldri før nådd et slikt blodig nivå som den har det siste århundrene. Militære utgifter tar opp det meste av nasjoners budsjetter. Utgifter til våpen i 120 land i verden i 1970 var tjue prosent høyere enn mengden penger brukt på utdanning; og deres samlede helsebudsjett var bare førti prosent av deres militære budsjett. (10) I dag bruker nasjoner årlig en sum på 3 milliarder pund sterling (66 tusen pund sterling i minuttet) for å forberede seg på å drepe mennesker.(11) Selv så langt tilbake som i 1961, var styrkene og antallet krigsmakter i verden rede til å ødelegge planeten vår tjue ganger,(12) og denne makten har økt titalls ganger fram til i dag. Internasjonale våpeninspektører har oppdaget en total på 50 tusen kjernefysiske våpen i verden, (13) og disse våpnene laget i dag er 2500 ganger kraftigere enn den som ødela Hiroshima. (14) Hydrogenbomben er et så kraftfullt våpen, at det kreves et atomisk eksplosjon bare for å detonere den. (15)
Samtidig blir de svake nasjonene i verden utnytten av de sterke, og møter enorm fattigdom og sult. Tre fjerdedel av verdens befolkning møter monsteret fattigdom. Siden den store gruppen av undertrykte mennesker er en trussel mot utnytterenes interesser, har de som sitter med makten satt opp visse fond for å "bekjempe fattigdom og sult". Dette til tross for at deres virkelige intensjon kun er å bevare sine egne privilegerte posisjoner, og å få de protesterende grupper til å tie stille. Fondene som er satt til side av slike land for å hjelpe den underutviklede verden er bare en femtendel av det den utviklede verden bruker på alkohol og sigaretter.(16)
For å løse problemer som fattigdom, sult, krig og klassekonflikter, tar mennesket tilflukt i forskjellige ideologiske skoler eller spirituelle bevegelser. Etter en tid, oppdager man at disse skolene på det beste er ubrukelige når det gjelder verdens problemer, og på det værste, en del av problemet de såkalt skal løse. Derfor vil man i en verden fylt av total elendighet og desperasjon, søke etter en gnist som vil lyse hans vei fremover.
Prosjektet til Forente Nasjoner (FN) så ut til å være et slikt lys. I de mørkeste og mest illevarslende tider etter de dødelige slagene i de to verdenskrigene når det gjaldt menneskelige samfunn, skinte det i sinnene til tenkere og reformanter. Etter hvert som sårene påført nasjonene under de to krigen fortsatt var ferske, tok lederne i flere land affære ved å etablere denne organisasjonen gjennom redsel for en tredje verdenskrig. I starten trodde de fleste mennesker at den endelige løsningen på menneskehetens vanskeligheter var funnet, men troen på denne organisasjonen varte ikke lenge. Helt fra starten av reserverte supermaktene, som hadde forpliktet seg til å overholde den internasjonale loven, seg retten til å utføre enhver form for kriminalitet under påskudd av retten til "veto". Etter en kort tid ble det klart at denne organisasjonen ikke var noe annet enn en blendene kosmetisk øvelse, fordi det var bare de svake nasjonene som faktisk var forpliktet til å følge deres reglementer.
FNs manglende evne til å løse internasjonale kriser, på bakgrunn av dens urettferdige reglement, hadde igjen avslørt det faktum, at de land som plyndret ikke føler noe medynk med menneskene i de fattige nasjonene. De undertrykte innså at de vidtfavnende regjeringene ikke var villige til å gå fra deres militære baser i et svakt land, da de hadde delt slike land fredfullt seg imellom. Det lille de gjør for disse landene er ikke basert på noen systematiske programmer eller ideologier med intensjon om å gjenopplive de fattige nasjonene, og deres veldedige forsøk taler imot deres mye større program for utnyttelse. FN klarer ikke å fjerne faren for en stor atomkrig, heller ikke klarer den å redde menneskeheten fra fattigdommens og sultens grep, eller å dekke menneskets spirituelle problem.
Siden FN mislyktes, har det siste hullet med håp for menneskeheten lukket seg. Menneskeheten har blitt overbevist om at det ikke finnes håp verken for menneskene eller verden. For å rømme fra dette bitre faktum har mange enten tatt sitt eget liv, eller trukket seg tilbake fra samfunnet ved å søke tilflukt i narkotika. I 1968 i Amerika var det kommet så langt, at det i San Francisco alene ble konsumert ett tonn marihuana hver uke.
For å finne virkelige nestekjærlighet og brorskap - i Østlig filosofi eller esoterisk (kjent bare av noen få) gnostisisme (religionssynkretistisk sammensmelting av ulike religioner og tankesystemer) massebevegelse i de første årh. e. Kr. ytret seg særlig i forsøk på spekulativ omtolking av den historiske kristenlære) - vendte noen seg mot India. Da disse individene fant ut at også inderne led, ikke bare fra fattigdom og sult, men også fra rase- og klassediskriminering, og sammenstøt mellom sekter, og at gnostisismen de søkte ikke var mer enn dansing, poesi og narkotikaavhengighet, returnerte de hjem, desperate og uten mål og med en suvenir, nemlig narkotika. I dag er menneskene ved sin ytterste fortvilelse, og venter bare på at døden skal frigi dem fra dette smerte- og byrdefulle liv. Dette er fordi at for mange har ikke livet noen mening hvis det ikke kan gi lykke. Etter all lidelse har menneskeheten fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
1) Hva er meningen med, og verdien av livet?
2) Hvorfor har menneskeheten blitt skapt?
3) Vil en kjernefysisk krig tilintetgjøre kloden?
4) Er millioner av verdens befolkning dømt til sult og død pga. fattigdom?
5) Vil narkotika til slutt tilintetgjøre menneskelig liv?
6) Vil noen gang menneskets lidende (fattigdom, sult og krig) komme til en ende?
7) Kan det bli funnet en løsning som vil gi en ny og rettferdig orden?
8) Vil menneskene en dag klare å finne en vei til sitt ideelle liv?
9) Vil det komme en dag da mennesker, som lever under visse omstendigheter, under dårligere forhold enn dyr, forandre deres bestialske begjær, og starte et temperert liv basert på menneskelig dydighet og høy moral?
10) Finnes det noe håp for en lysere fremtid, der likhet og brorskap er kreert av mennesker og støttet av himmelsk veiledning?
Disse spørsmålene har blitt presentert gjennom Internett til forskjellige mennesker fra varierende religiøse og kulturelle bargrunner rundt om i den Vestlige verden; og resultatet av denne statistiske undersøkelsen vil bli analysert i starten av det andre kapittel. Det må sies at resultatet av denne undersøkelsen var lovende, og man kan konkludere med at så lenge kjærlighet eksisterer, vil menneskehetens hjerte forbli ungt. Inderlig sier et Kurdisk ordtak:
Et hjerte som elsker skjønnhet vil aldri bli gammelt.
Og et Gresk ordtak sier:
Hjertet som elsker er alltid ungt.
Jeg tror at leserene vil være enig med meg i at så lenge menneskeheten innehar et åpent hjerte og en stor evne til kjærlighet, vil det være mulig å oppnå det høye målet om å etablere rettferdighet i denne verden, hele verden. Eller som et Polsk ordtak sier:
Uansett når kjærligheten sender sitt lys inn gjennom vinduet, vil fortvilelsen forsvinne ut av døren. (17)
Det er allmenngyldig at denne kjærligheten blir holdt så ren og rettferdig som mulig. For å konkludere vil jeg sitere et Arabisk dikt, som vil røre hjertet til enhver person som innehar entusiasme, tro og kjærlighet, og er villig til å forberede menneskehetens kommende Frelser:
Tidligere -
mitt hjerte var som et lite barn
Et lite barn
Som elsker
Så mye
Så sterkt
Tidligere-
For et ynkelig hjerte
Bare fordi han var stille
Så ungt
Så hardt
Så lite
Så barnlig
Han elsket solen
Nådde det ved å fly
Nådde det ved å løpe
hans prat var en hvisken
hans sjel var våren
Han ville fly
Bare fly
Jeg vet hvorfor
Han var så ung
Han var som et lite barn
Drømmen ble større
For mitt lille hjerte
Og livet
Ble mindre
Men mitt hjerte er fortsatt ungt
Så ungt
Så lite
Så barnlig
Hva kunne jeg gjøre?
Med mitt unge hjerte
Hva kunne jeg gjøre
Med mitt lille barn?
Fantasien -
forduftet
fantasien -
smeltet
alt bare
svant hen
og mitt hjerte
er ungt
fortsatt ungt
så ungt
men hans kjærlighet er stor
så stor
så naken. (18)
Fremtiden er nå og igjen vår avgjørelse. Derfor må vi tenke, og sette til side alt som har forårsaket problemer og kriser de siste to årtusener. Her vil vi prøve å gå forover til det første steg, og presentere en ny angrepsvinkel i denne retning. I dette kapittellet vil vi diskutere en Frelser som sies å være et levende individ på denne jorden, et menneske med kjøtt og blod. Siden sin Guddommelige fødsel, har han delt menneskenes smerter, gleder, realiteter og drømmer, og venter på den rette tiden da han kan proklamere ett rettferdig globalt samfunn under Allahs(swt) Kongedømme.
